SVEITSERHUS DEL 3 TIL SLUTTEN

PS!Låsekasser fra før ca 1915 lar seg reparere da disse enkelt kan demonteres - ofte er det en enkel feil som f.eks defekt fjær. Ta denne med til en låsesmed eller låsebutikk - de bør kunne fikse feilen.


TAKKONSTRUKSJON - TAKTEKKING - YTTERVEGGER
Takkonstruksjoner i sveitserperioden hadde typisk synlige bjelker gjerne med utskjæringer på synlige ender. Taksperrene kunne være i hele lengder eller med såkalt pålask montert på sperrene. Synlige ender på åser hadde også som regel utskjæring (se illustrasjon nedenfor).



Illustrasjon over: Ulike benevnelser konstruksjon tak - Illustrasjon EKS-Design


Bildet over: I gamle byggemapper finner man ofte detaljerte byggetegninger som synligjør konstruksjoner og byggemåte. Denne detaljerte tverrsnitttegningen, tegnet av arkitekt Haakon Thorsen i 1879, er fra Korsbakken i Elverum, en villa i dragestil og var hjemmet til Helge Væringsaasen - se flere flotte tegninger hos Glomdalsmuseet.


Bildet over: synlige konstruksjoner var svært karakteristisk for sveitserhus og bidro sterkt til det særegne uttykket - det bratte taket er tekket med dråpeskifer - Parti fra "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud - oppført 1890-92 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet til høyre: Synlige taksperree (ofte benevt som uthengssperrer og sperreføtter) med utskjæringer, det samme på åsen ut fra gavlveggen. / Bildet til høyre: Utskjærte bjelker i bislag med kontrastmalte 45 graders avfasinger. - Foto EKS-Design


Bildet over: Konstruksjonen i gavlen med buer og uthengsåser gir tilsammen en kraftig bærende konstruksjon som på denne bygningen har holdt taket i 119 år. Synlige bjelkehoder i etasjeskillet med flotte utskjæringer gir en assosiasjon til dragestilen - Villa bergfall oppført 1897 - 1898. Foto: - Gamletrehus.no

Dragestil_farger
Bildet over: Dobbelfals liggende kledning var populært en rekke steder i landet og ble ofte benevnt som "jernbanepanel" da denne typen var ofte benyttet på stasjonsbygninger. Panelen på bildet fra Villa Bergfall i Hamar og er orginal fra 1898, panelet og listverk har opprinnelig fargesetting. Dette er typisk for dragestilen, med transparent brun farge, kromoksidgrønn og engelsk rød kontrastfarge - Foto: Gamletrehus.no


Bildet til høyre: Staffpanel var hyppig brukte i sveitserperioden. Den kunne monteres både stående og liggende. - Foto:Gamletrehus.no


Bildet til høyre: Parti av sveitserhus - sent 1800 (Flisa) med pløyd staffpanel med endeprofil (stående) og dobbelfalset panel (liggende). Synlig utskjært bjelkeeender. Utvendig brystning forekom ganske ofte på større sveitser-hus. - Foto: Gamletrehus.no

Sperretak sveitserkonstruksjon Loftskonstruksjon i sveitserbygninger
Bildet over: Kraftig sperretak uten hanebjelke, en stolpe understøtter åsen , sperrene er er ikke understøttet i rommet, byggeår ca 1905, Halden - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Konstruksjon med skråstøtte av ås, bjelker som avstiver de lange sperrene - fra Villa Bergfall 1898 - Foto: Gamletrehus.no


Illustrasjon over: Reisverk overtok for laftet tømmervegg og ble den dominerende vegg-konstruksjonen i sveitsertiden. Dette ble utført i plank som var både billigere, og tørket lettere enn tidligere løsning; bindingsverk. Bindingsverk hadde tilnærmet samme prinsippet, men grovt tilhogd tømmer som medførte lenger tørketid.


TAKTEKKING

Enkelkrummet teglsten 1800 tallet
Bildet over: I sveitserperioden - annen halvdel av 1800 tallet, var enkeltkrummet teglstein på taket vanlig - Foto:Gamletrehus.no


Falset_teglstein_sveitsertiden
Bildene over: Falset teglstein tok over for enkeltkrummet teglstein og ga et svært tett og holdbart tak - Foto:Gamletrehus.no


Bildet over: Lappeskifer - Malungen i Hedmark ca 1900. Skifer på tak ble ogte benyttet på sveitserhus. Dette ga et svært holdbar og solid tak - Foto:Gamletrehus.no


HAGEN I SVEITSERPERIODEN

1800-talls hagen - (1850-1900) også kalt "gartnerstil" eller "viktoriansk hagestil"

Denne stilen hentet impulser fra flere tidligere epoker, men kjennetegnet framfor noe var blomstrene. Det kunne dreie seg om teppebed, plassert midt ute i plenflater med fargerike blomster i finurlige komposisjoner. Trær og busker med iøyenfallende vekstform ble populært. Plantesamling kunne være en del av hagebruket. Dette var en folkelig hagestil, med utpreget hageglede der gartneren fikk boltre seg - derav navnet. Stiltrekk fra denne epoken kan fortsatt gjenfinnes i dagens hager. Stilen omtales ofte litt nedlatende og den kjente norske hagehistoriker Schnitler uttalte - på begynnelsen av 1900-tallet - at det ikke var rart at hagene forfalt, siden de var overtatt av gartnere og kvinnfolk!


Bildet over: 1800-talls hagen var kjennetegnet med slyngende stier, lysthus og eksotisk utseende planter på plenene. - Fra The Gardeners Catalogue, 1974


Bildet over: Fra Skøyen hovedgård der parken er restaurert - Foto: Grindaker AS - landskapsarkitekter


NYFORMALISME - (ca 1900-1930)
Nyformalisme var en reaksjon mot den utglidende stilen som hadde dominert. Singelgangene ble rette, hekkene klippet og det kunne i flotte anlegg bli laget geometriske dammer og terrasser. Slik ble det også definert tydelige ”rom” i hagen. Dette stramme grepet ble myket opp av store bugnende staudebed. Denne stilen kan gjenfinnes i mange hager i dag.



Bildet over: Restaurert sveitservilla med tilnærming til historisme/dragestil på Flisa i Hedmark. Huseier har i restaureringsprosessen også tatt hensyn til utemiljøet i nyformalistisk stil med rette singelganger og bugnende staudebed.- Foto:Gamletrehus.no


PORTER OG GJERDER


Bildet over: Stakittgjerde, stakittport og stolper - gjerne med finish i dreiet tre - var vanlig i sveitserperioden på 1800 tallet, her fra Drøbak (Foto: Gamletrehus.no).


Bildet over: Smijernsrekkverk hvor håndlisten er gjennomført gjennom et "øye" i rekkverkstolpene. En elegant løsning som ofte ble benyttet før sveising ble vanlig på begynnelsen av 1900 - fra Halden. - Foto:Gamletrehus.no


Bildet over: Hvitt stakittgjerde fungerer flott som omramming mot en velstelt hage i nyformalistisk stil. Portstolpene er rikt utskåret i sveitserstil, med typisk pyramideformet avslutning fra Torsnes i Fredrikstad. - Foto:Gamletrehus.no


Bildet over: Granittstolpe - en holdbar stolpeløsning - her med innpreget husnummer - Torsnes i Fredrikstad 1920 tallet.- Foto:Gamletrehus.no


Bildet over: En kreativ utforming av gangport - med spiler og kryss i ramtreet - delvis buet overstykke med hull, Klemetsrud i Oslo - Foto:Gamletrehus.no


HISTORISKE FARGER - TENDENSER UTVENDIG I SVEITSERPERIODEN
Nb!
Fargegjengivelser kan variere på ulike pc'er.(Kilder til historiske farger: Boken Gamle Trehus, Fortidsminneforeningens Gode Råd om farger, Gjøco tradisjons fargekart i samarbeide med Riksantikvaren)

Husk også at panelkledde sveitserhus utvendig hadde høvlet kledning i høy kvalitet.

BRUK LINOLJEMALING!
Moderne maling har problemer med å trenge inn i underlaget på høvlet virke men snarere legger seg utenpå for så etter noen år å sprekke opp. Det vil da ofte medføre en temmelig stor og omfattende jobb med å skrape overflaten. Dette er en kjent problemstilling på mange bygninger i Norge. Det anbefales derfor, for en optimal beskyttelse, å påføre ekte linoljemaling. Malingstypen trenger godt inn i underlaget og tillater trevirket "å puste".

Ekte linoljemaling har høyt tørrstoffinnhold og det benyttes naturpigmenter. Den bør inneholde sikhvitt som gir en naturlig soppbeskyttelse. Sjekk derfor med malingsprodusenter hva linoljemalingen inneholder - det finnes etterhvert endel "hybridmalinger" som inneholder stor mengde white-sprit, terpentiner, syntetiske pigmenter og ulike tilsetninger. Mye innhold vil derfor fordampe, det må av den grunn påføres tykkere strøk og resultatet er ofte høyst varierende. Ekte linoljemaling er benyttet i generasjoner, skal påføres tynt "med en frimerkes tykkelse" og det er lett å se når det skal påføres et nytt fornyelsestrøk med linoljemaling. Alternativt kan kokt linolje påføres for å fornye linoljemalingen med dette gir et kortere tidintervall før nytt strøk må påføres. Les mer om linoljemaling her.

SVEITSERPERIODEN 1850 - CA.1920 (OGSÅ NYGOTIKK, DRAGESTIL, JUGENDSTIL)
På 1800-tallets siste halvdel var det viktig å fremheve tre som bygningsmateriale. Panel og undersiden av takutstikket ble derfor malt i farger som skulle imitere nytt treverk. Blek gul oker og blek rødlig oker dominerte som panelfarge, men lyse gråfarger var også i bruk. Lys brunlige og gråfiolette forekom også blant husfargene

HOVEDFARGE - BLEK GUL OKER


HOVEDFARGE - BLEK RØDLIG OKER


HOVEDFARGE - LYSE GRÅ FARGER


HOVEDFARGE - LYS BRUNLIG


HOVEDFARGE - GRÅ FIOLETT


Listverk og synlige konstruksjoner ble malt i en kontrastfarge som var mørkere enn det bleke panelet. Rødlig oker, gråbeige og grå nyanser var vanlige.

LISTVERK OG SYNLIGE KONSTRUKSJONER - RØDLIG OKER


LISTVERK OG SYNLIGE KONSTRUKSJONER - GRÅBEIGE


Listverk og synlige konstruksjoner var også vanlige i grålige farger. Vinduer og dører ble som regel malt ganske mørke. Rå, brent og grønn umbra eller varm grønn, var vanlig.

VINDUER OG DØRER - UMBRA



VINDUER OG DØRER - VARM GRØNN


Dørene ble ofte malt slik at fyllingene fikk en lysere variant av ramtreets farge.


SVEITSERPERIODEN 1910 - 1930 (OGSÅ NYKLASSISISME, NYBAROKK)
I begynnelsen av perioden 1910 - 1930 forekom helt hvite hus. I det hele tatt var hvitt og gråhvitt svært utbredt som panelfarge. Typisk ble panelfargen kombinert med rødlig oker, brunt, kjølig grått, blått og grønt på gerikter og dører.

GERIKTER OG DØRER - RØDLIG OKER


GERIKTER OG DØRER - BRUNT


GERIKTER OG DØRER - KJØLIG GRÅTT


GERIKTER OG DØRER - BLÅTT


GERIKTER OG DØRER - GRØNT


SE VÅRE FARGEKART

Vindusrammene ble som oftest malt med panelfargen. En vanlig variant var å male hele huset gråhvitt eller hvitt og dørene i kontrastfarge. Mot slutten av perioden ble det mer og mer vanlig med kraftige panelfarger som markerer overgangen til funksjonalismen.


KORT OM SVEITSERHUS I DET MODERNE NORGE
Dagens eneboliger er i praksis enkle og funksjonalistiske selv om det oppføres boliger med en sveitsertilnærming. Mange vil karakterisere dagens stil som kjedelig, standardisert (lite individuell) men det er tegn i tiden som viser at flere ønsker mer stil og personlige særtrekk på sitt hus. På moderne boliger finnes ofte endel utsmykkinger med elementer fra sveitsertiden, f.eks: rekkverk, mønepynt samt krysspostvinduer med profilert omramming og vindusknekter.


Imidlertid kreves det mye av håndverker, både fagmessig og ikke minst av kunnskaper i historisk øyemed hvis det skal oppføres en ny bolig i sveitserstil. Ikke minst gjelder dette bruk av materialer i høy kvalitet til eksempel på utvendig kledning, i utsmykking, på vinduer, veranda m.m. Skal uttrykket være mest mulig identisk gamle sveitserbygninger er også synlige konstruksjoner, bruk av opprinnelig taktekking, identiske f.eks krysspostvinduer, dører i heltre m.m viktige elementer for å gi et historisk riktig uttrykk.

Altfor mange sveitserhus er riivningstruet i Norge. Heldigvis er det også mange som ser de miljømessige, estetiske og historiske verdier i å bevare og istandsette sitt sveitserhus, i stedet for å rive og oppføre f.eks et nytt typehus.


Bildet over: En ny bolig i sveitserstil med empirevinduer tegnet av firma EKS-Design i Askim.


Bildet over: Orginaltegning til sveitserbolig Flisa i Hedmark bygget i 1897. Arkitekttegningene var gjerne svært detaljerte og er en særdeles viktig dokumentasjon hvis en sveitserbolig skal restaureres. I tillegg er gamle fotografier og samtaler med eldre folk som kjenner husets historie, verdifulle kilder. - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: østfasaden på huset som vist på tegningen. Huseier har gjort en imponerende jobb med å restaurere huset som fremstår med høy grad av opprnnelighet, også innvendig. Ulike okerfarger forekom ganske ofte på sveitserhus.- Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Dette huset i Lillestrøm sto ferdig bygget i 1900. Eternittplatene ble lagt i 1955. Huseier er i gang med en imponerende jobb med å tilbakeføre husets fasade til sine opprinnelig flotte sveitserstil.