SVEITSERHUS DEL 1 TOM VINDUER

ARTKKELEN ER UNDER UTVIKLING..


Flott autentisk sveitservilla
Bildet over: Negarden på Flisa i Innlandet. Bygningen er svært autentisk og nåværende og tildigere eiere har gjort en flott jobb med å beavre denne sveitservillaen med dragestilsinnslag. Oppført i 1897-1898 og tegnet av byggmester Martin Braathen (f. 1854 - d.?) - Foto: Eva molberg


Denne artikkelen fokuserer i hovedsak på sveitserstilen med fokus på eksteriør og bygningselementer.

Artikklen er skrevet i 3 deler:


VIDEO SVEITSERHUS








STILBLANDING MED SVEITSERINNSLAG

På annen halvdel av 1800 tallet ble mange bygninger bygget om til sveitserstil som utgjorde større eller mindre inngrep i bygningens eksteriør.

Krav til bedre bokomfort - mer lys, større rom, støøre lysåpninger (glass)





Det er viktig å ikke rendyrke disse stilblandingene i den ene eller annen retning. Stilblandingen fra nevnte perioder forteller mye om husets bygningshistorie - og er viktig å bevare.






Bildet over: Denne bygningen på Gjertsrud i Oslo ble revet for noen år tilbake - antaglig fra empireperioden - noe før midten av 1800 tallet. Huset fikk mot slutten av 1800 tallet et endring i uttrykket til sveitserstil. Bygningen har beholdt empirevinduene, fått tilført større utheng på taket, stort og mektig lukket verandatilbygg med smårutede nyrokokkovinduer samt påført stående og liggende bordkledning på opprinnelige tømmerkasse - Foto: Bjørndal Historielag


Bildet over: Gammel hovedbygning på Vang i Hedemark, nå Hedmarksmuseet. Bygningen ble oppført i perioden 1750 - 1770 og ombygget i 1850 årene da dette bislaget i sveitserstil antagelig ble oppført - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Sanden pensjonat i vakre Lærdalsøyri ble oppført i 1840 årene i empirestil. Det ble etablert som pensjonat i 1897. Som mange empirebygninger fikk disse senere innslag av sveitserutsmykking. På bygningene ser vi utskjæringer på vindski, vindu- og døromramminger. Vinduene er både i empirestil og krysspostvinduer (sveitservindu). Det er viktig å ikke rendyrke en av disse stilene men bevare begge stiler som forteller mye om husets bygninghistorie - Foto: Marit Odden



Bildene over: Østfasaden på Hønefoss hjelpefengsel, oppført i årene 1862-63. Fengslet var i bruk helt til 1995. Bygningen på bildet er en av flere bygninger i det fredede anlegget beliggende i Hønefoss Sentrum, oppført i senempirestil (også definert som nyklassisime). Inngangspartiet er oppført i markant sveitserstil - arkitekten var Henrik Thrap-Meyer og han var antagelig den første som sendte ferdige trehus ut av Norge. (Øverste foto: Wikipedia/ Knut Arne Breibrenna - Foto nederst: Gamletrehus.no)


GAMLE FOTO OG ARKITEKTTEGNINGER
Gamle foto er svært viktig og kan gi svar på eksakte historiske uttrykk og ved tilbakeføring av f.eks utsmykking kan eldre foto bidra til presise målsettinger i rekonstruksjoner av bygningsdeler.

TIPS! Digitalt museum har en meget stor fotobase hvor du kan søke opp gamle bilder av bygninger og gjenstander over hele landet. Ta også en prat med tidligere huseiere eller slektninger av disse. Naboer har ofte kjennskap til husets historie.



Bildet over: Et unikt restaurert foto av Villa Bergfall i Hamar fra 1898. Bygningen kan sies å ha en blanding av sveitserstill og dragestil mens mønespiret har en jugendtilnærming - Fotograf ukjent, restauret av Hedmarksmuseet fotoavdeling.

Gamle arkitekttegninger kan gi mange svar på bygningens opprinnelige uttrykk eller senere bygninghistoriske endringer.

TIPS! oppsøk byggesaksavdelingen i din kommune, de innehar gjerne byggemapper tilbake til bygningens byggeår. Vi fikk god hjelp i Hamar kommune når vi etterspurte tegninger av Villa Bergfall. Det viste seg at disse var arkivert i et eldre arkiv i kommunen.


Bildet over: Arkitekttegning nordsiden av Villa bergfall utført arkitekten Hagbart Schytte-Berg (mest kjent som jugendstilarkitekt i Ålesund etter bybrannen 1904). Villa Bergfall ble opprinnelig tegnet I 1897 med en temmlig markant drage men fikk som foregående bilde viser et mønespyd i jugendstil - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Orginaltegning til sveitserbolig Flisa i Hedmark bygget i 1897. Arkitekttegningene var gjerne svært detaljerte og er en særdeles viktig dokumentasjon hvis en sveitserbolig skal restaureres - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Østfasaden på huset som vist på tegningen over. Huseier har gjort en imponerende jobb med å restaurere huset som fremstår med høy grad av opprnnelighet, også innvendig er mye bevart - Foto: Gamletrehus.no

Med utgangspunkt i gamle tegninger og fotos kan husets utrykk tilbakeføres til en spesifikk historisk periode. Det bør ikke byttes ut mer enn høyst nødvendig og opprinnelig materialbruk bør vektlegges.



Bildene over: Dette huset i Lillestrøm sto ferdig bygget i 1900. Eternittplatene ble lagt i 1955. Huseier er her i gang med en imponerende jobb med å tilbakeføre husets fasade til sine opprinnelig flotte sveitserstil. Opprinnelig ytterkledning er kopiert og krysspostvinduer innsatt på denne fasaden.


SVEITSERSTILEN
Sveitserstilen kom så smått til Norge i 1840 årene. Industraliseringen nådde Norge rundt 1850 - noe som bl.a. effektiviserte sag- og høvleribransjen. Dette bidro bl.a til at forbruker etter hvert kunne kjøpe bygningselementer som f.eks listverk og høvlet panel ferdig produsert, til overkommelig priser - høykonjunktur ga i tillegg økt byggevirksomhet. Den store utbygging av jernbanen i Norge foregikk i sveitserperioden og medførte at logistikken vedrørende frakt av bygningdeler til steder i Norge ble mye enklere enn tidligere. Jernbanebygg ble gjerne bygget helt eller delvis i sveitserstil som igjen var en viktig bidragsyter til å spre stilen utover i landet.


Bildet over: med sveitserstilen kom verandaene for fullt - åpne verandaer med kraftige takutheng ga muligheter til opphold ut på veranda og tørking/lufting av tøy i ruskevær - Foto: Gamletrehus.no

Stilen ble godt mottatt i Norge og spesielt på landsbygda ble stilen populær og det ble her bygget svært mange sveitserhus. Selv om f.eks listverk, høvlet panel/trelast ble tilgjengelige salgsvarer ble mye utsmykking ofte utført av huseier selv eller lokale snekkere. Sveitserstilen innebar vesentlige stil- og bygningsmessige endringer i forhold til tidligere stilepoker:

  • Sveitserhus ble tidlig oppført i tømmer - etterhvert tok reisverk over.
  • Sveitserstilen fremhever treet og treets egenskaper i mosetning til stilperioden empire, forut for sveitserperioden, som hadde steinarkitektur som forbilde.
  • Ofte høy synlig grunnmur over bakken - som ga mindre fukttilgang til trevirket.
  • Kjellerommene ble mer brukervennlige og muligjorde oppbevaring av mat, redskaper etc.
  • Vanlig med saltak med bratte takvinkler - fra 38 til 45 grader.
  • Større vindusflater ga bedre lys - krysspostvinduer ga mulighet til å lufte over lengre tid.
  • Montering av innervinduer var mer energiøkonomisk og bedret inneklimaet.
  • I gavlvegger og langvegger ble utheng større, og beskyttet panelet bedre.
  • Lukkede verandaer ga en høyere trivselsfaktor og forlenget sommersesongen.
  • Åpne verandaer ga bl.a mulighet for å lufte og tørke tøy også i ruskvær.


Bildet over: Villa "Rolighed" oppført 1857 i Øverbyen, Kongsvinger. Et tidlig eksempel på sveitservilla med en rik historie hvor det flotte Kvinnemuseet i dag holder til. Lange takutheng, markant skille mellom etasjene og inntrukket gavlutsmykking - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Kirkebygg brakte ofte ny arkitektur til norske bygder. Trysil hovedkirke har en kombinasjon av sveitserstil og nygotikk. Nygotikk er ofte markant innslag med spisser over dør- og vinduspartier. Kirken ble innviet i 1861, tegnet av den svært produktive arkitekten Christian H. Grosch - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: I likhet med kirkebygg brakte også jernbanebygninger ny arkitektur til norske bygder og tettsteder. Bildet er fra Sander jernbanestasjon oppført 1862 - en tidlig representant for sveitserstil , meget kraftige utheng som både beskytter panelet og gir en viss ly ved nedbør. Arkitekter var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno - Foto: Gamletrehus.no.


Bildet over: Sveitserhus "Villa Fagervik" oppført 1868 - Hamar. Legg merke til den flotte synlige teglsteinsmuren som gir et markant brystningsuttrykk på bygningen. Vindusomrammingen har empirepreg (tempelomramming) , stilperioden før sveitserstilen - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Krøderen stasjon i Buskerud ble åpnet i 1872 og tegnet av Georg Andreas Bull. Stasjonen har kraftig synlig konstruksjon i nasjonalromantisk sveitserstil med innslag av historisme. Krysspostvinduer i empirepreg. Bygningen er svært autenisk og ble fredet i 1981 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Den vakre hovedbygningen på Melgården som er en storgård i Åmot i Østerdalen. Bygningen har en eiendommelig blanding av empire og klare innslag fra sveitserstilen . Bygningen ble tegnet av Nestor Georgius Thomassen (1844 - 1904) og oppført i perioden 1875–1877. Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: En rekke hoteller i Norge ble oppført i sveitserstil før sekelskiftet 1900 - bildet viser Lindstrøm Hotel fra vakre Lærdalsøyri, oppført i 1880 - Foto: Marit Odden


Bildet over: Redervillaen Breidablikk ble bygget i 1881 - 1882, arkitekt var den svært produktive arkitekten Henrik Nissen. Villaen er i sveitserstil med nyromansk og nygotiske innslag rundt verandaer og vindusomramming (Foto; Helge Høifødt/Wikipedia)


Bildet over: Doktorgården i Lillestrøm ble bygd i 1884 som bolig og kontor av Lillestrøms første fastboende lege, Carl August Bjurstedt. En staselig sveitservilla med mye snekkerglede og flott verandaparti. Doktorgården leies i dag ut som selskapslokaler og er et populæt sted for brylluper og andre større feiringer. Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fasadeparti fra mektige og vakre "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud - oppført 1890-92. "Villa Fridheim" var opprinnelig et landsted for trelasthandler Svend Haug og hans kone Thea fra Drammen. Bygningen - en av Norges største trebygninger - har kraftige synlige konstruksjonselementer og et ca 30 meter høyt "pjoltertårn". Denne praktbygningen har ikke en spesifikk stil men et sterkt innslag av nasjonalromantisk sveitserstil, historisme og dragestil. Sjeldent store vindusflater og asymetrisk plasserte svevegavler med en stor solrose som sees på gavlen til venstre. Villa Fridheim var sterkt rivningstruet på begynnelsen av 1980- tallet men ble heldigvis reddet og ble fredet i 2006. Arkitekten var Herman Backer - Foto: Gamletrehus.no.


Bildet over: Ådalsbruk sin bygning "Samfundet" i Løten kommune ble innviet 17. juli 1892. Bygningen har en svært markant sveitserstilutsmykking og ble i sin tid reist av industriarbeidere på Aadals Brug. Siden 1893 har det hvert år avholdt 1. mai feiring her og sveitserbygningen blir i dag benyttet til møteutleie, bingo, kurs m.m. Bygget har vært og er fremdeles svært viktig for lokalsamfunnet, som historieforteller og ikke minst for den lokal arbeiderbevegelsen. Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Denne flotte tømmerbygningen, oppført 1894 Kirkenær i Grue kommune, har synlige tømmervegger og sveitserstilen kommer markant til uttrykk i bislaget, omramminger rundt vinduer og store takutheng - Foto: A.J. Kjernsli


Bildet over: Snekkerglede i solnedgang! Bygningen er tegnet av ingeniør A. D. Halvorsen og oppført i 1896. Halvorsen tegnet rundt 50 villaer i Hamarområdet mellom 1885-1910 - Foto Gamletrehus.no


Bildet over: Denne type bygning er kanskje det vi forbinder mest med sveitserhusstilen. Lange takutheng, markante etasjeskillere, stående og liggende kledning, brystning, buer mellom verandsøyler, mønekryss, krysspostvinduer og åpne luftige verandaer m.m. Bygningen Lundegaard som vi ser på bildet er en markant bygning i Elverum sentrum som ble oppført i 1897 og er regulert til bevaring, men allikevel riningstruet. Altfor mange flotte og tidsrepresentative sveitserbygninger i sentrumsmiljøer må dessverre gi tapt for moderne boligutbygging - Foto:Gamletrehus.no


Bildet over: "Skriverhaugen" oppført i 1897 - Hamar. Det karakteristiske tårnet, ofte benevnt som "pjoltertårn" ga bygningen et flott uttrykk. Tårnet er typisk asymmetrisk plassert og platået har smijernsgjerde - takpåbygget med valmopplett gir bygningskroppen et spennende uttrykk - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Bygning med sylig tømmer, kun utsmykking tilknyttet bislag og verandatilbygg - fra Jordet i Trysil oppført 1898. Bygningen er under restaurering og blir tilbakeført slik den fremsto opprinnelig. Sveitserstilen fikk stor utbredelse i landlige bygningsmiljøer.


Bildet over: Fra forsamlingshuset "Framnes", oppført 1898, Østby i Trysil Kommune - halvannen etasje, krysspostvinduer med nyrokokko vinduer i nederste rammer, et ganske uvanlig vindusuttrykk - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Sveitserhus i bymiljø har gjerne mindre utsmykking enn sveitserhus i landlige omgivelser. Denne bygningen har typisk ark - uten veranda - Halden oppført 1899. Vi ser fasade mot gateplan. Huset har utvendig høy grad av opprinnelighet - bl.a med opprinnelig fargevalg, takstein (enkeltkrummet), sinkrenner / nedløp og krysspostvinduer med orginal ommramming. Legg merke til at huset har stående kledning uten etasjeskiller (delingsbord mellom etasjene). Bordene mot gateplan har ofte ikke skjøter. - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Flott sveitservilla med høy utvendig autensitet - Gran på Hadeland, oppført 1908

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble bygningene i mindre grad utsmykket men fikk ofte stilinnslag fra tidligere perioder. Det kunne være stilinnslag fra jugendstilen som i stor grad kom til uttrykk i murarkitektur og representerte arkitektonisk nytenkning. I trehusmiljøer kunne bygninger også i perioden frem mot ca 1925 ha innslag fra tidligere stilarter som f.eks nybarokk, nyrokokko, nyklassisisme og empire hvor man hentet inspirasjon fra tidligere stilarter.


Bildet over: Spesiell arkitektur på denne vakre villaen i Hamar, oppført i 1902. Mange elementer i sveitserstil, men særlig valmtaket og den flotte balkongen avviker fra datidens typiske sveitserstilbygninger og skaper et unikt og vakkert bygningsuttrykk. Arkitekten kan ha vært inspirert av vindehus som var typisk på mange sjøhus når han tegnet balkongen. Tegnet av arkitekt, ingeniør og kunstmaler Axel Daniel Halvorsen (1847 - 1917). Det sies at allerede på den tiden bygningen ble tegnet var arkitekten mektig lei av å tegne sveitserhus. - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Sveitserhus oppført 1913 i Hamar men tårnpreget innglasset verandatilbygg. Bygningen har i utgangspunktet en symmetrisk bygningskropp og tilbygget endrer husets uttrykk markant og gir bygningen et flott særpreg. Legg merke til at den rike ornamenteringen, som tildligere kjennetegnet sveitserhus i stor grad, er borte i denne perioden - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Sent eksempel på sveitserhus med dragestilstilnærming fra Tangen i Hedmark - byggeår 1917. Verandatilbygg mot hagen. Utformingen av krysslistene rundt krysspostvinuene var typiske for begynnelsen av 1900-tallet. Krysspostvinduer (sveitservindu) var typiske for sveitserstilen. Skifer på taket gav en svært holdbar tekking. Liggende dobbelfalset panel i begge etasje, utkraging mellom etasjene med synlige bjelkeender og flott natursteinmur fuget med kalkmørtel - Foto: Gamletrehus.no

Stiluttrykket i bygningen som vist på bildet over, spesiellt utkraging mellom etasjer og kryss rundt vinduene, var mer vanlig i perioden 1900 - 1905 men byggeåret på bygningen var 1917. Moter og stiluttrykk kunne holde seg i lengre i landlige strøk enn i byer og bynære områder hvor nyere stilimpulser ble i større grad ble plukket opp.


SEKUNDÆRBYGNINGER
Bygninger utover hovedbygninger fikk ofte like stiluttrykk eller simulære innslag av sveitserstil.


Bildet over: denne flott låven i Sand i Nord-Odal har en markant og flott sveitserutsmykking i form av et stort hjul/ror. I tillegg et flott innslag av synlig teglmur med buer, ett typisk uttrykk på mange låver i sveitserperioden, spesielt rundt sekelskiftet 1900 - Foto: Gamletrehus.no

Klokketårn_sveitsertil Horne gård Illseng
Bildet over: Praktfullt klokketårn på Horne gård fra 1911 i sveitserstil - Illseng i Stange kommune - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Dette flotte klokketårnet er en av to tårn på den mektige låven på Hoel gård - Nes i Ringsaker - sveitserstil/historisme - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Privé (utdeo) var vanlig på stasjonsbygninger før vannklosettenes tid. Denne i sveitserstil står på Krøderen stasjon i Buskerud. Opprinnelig har denne stått på Krekling stasjon åpnet i 1874 i Øvre Eiker. - Foto: Gamletrehus.no

privé, utedo Flisa stasjon
Bildet over: Privé i sveitserstil med tilnærming til dragstil tegnet av arkitekt Paul Armin Due, og ble åpnet 1.november 1893 - Foto: Gamletrehus.no


Utedo rikt utskjært i sveitserstil
Bildet over: Sveitserperioden spesielt rundt sekelskiftet 1900 var preget av snekkerglede. Sekundærbygninger kunne også få flotte sveitserinnslag som vindskiene og døromramming på denne utedoen. Opprinnelig fra Furnes, oppført 1900, nå Domkirkeodden i Hamar - Foto: Gamletrehus.no




Bildet over: Kreativ snekkerglede på denne utedodøren fra sekelskiftet 1900, Gunhildsberget i Vallset, Stange kommune - Foto: Gamletrehus.no





Bildene over: Flott lysthus på Simenstad gård i Ringsaker i moderat sveitserstil med rekker av trebalustrader. Oppført i 1872. Foto: Gamletrehus.no


UTSMYKKING AV SVEITSERHUS
Sveitserhus er den mest kjente og karakteristiske husstil i Norge. Dette har ikke minst sammenheng med de særegne og flotte utsmykkingene og snekkerdetaljer (til datidens arkitekters store fortvilelse). Utsmykkingen kunne fås som ferdige elementer men det finnes en rekke eksempler på at det ble utført av huseier selv bl.a ved bruk av løvsag, en omfattende jobb..

Noen typiske utsmykkingsområder sveitserhuset:

  • ornamenter mønepynt
  • mønekryss
  • vindskier
  • delingsbord mellom etasjer, i etasjeskillet gjerne utskjærte bjelkehoder
  • vindusomramminger
  • verandapartier og inngangspartier
  • Stolper, meglere, rekkverk (verandasprosser eller verandabord i rekkverk)

Utsmykkingen har gjerne simulært uttrykk som f.eks går igjen i gavl, verandapartier og bislag. Mønekam (utsmykking langs mønet) og takrytter (tårnoppbygg over et møneparti) var mest vanlig på dragestilsbygninger med forekom også på sveitserhus.

GAVLPYNT

Rikt utsmykket sveitserhus
Bildet over: Fra sørsiden av Villa Bergfall i Hamar som er under restaurering. På fasaden er gavlpynt, dekorklosser på isbord, mønespir og mønerytter tilbake etter over 50 års fravær på fasaden. Opprinnelig tegnet med en drage i mønespiss men fikk en jugendtilnærming (mønespir og dekorklosser) huset sto ferdig i 1898 - Foto: www.villabergfall.com

Mer om arbeidet med historisk tilbakeføring av Villa Bergfall på vår Instagramkonto @villabergfall og på vår blogg


Bildet over: gavlpynt montert direkte på fasadekleding - Villa "Rolighed" Kongsvinger oppført 1857 - Foto: Gamletrehus.no

Mønepynt bislag sveitserstil

Bildene over: Ornamenter i gavler - Illustrasjon og foto: EKS Design




Mønekryss sveitserhus

Bildene over: Gjennomgående spyd - mønekryss 90 grader - Illustrasjon og foto: EKS Design


Bildet over: Mønekryss 45 grader - Foto: EKS-Design



Bildet til høyre: (foto: EKS-Design) / Bildet til høyre: Et morsomt mønespir - Malungen i Hedmark ca 1900 - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Temmelig spesiell utsmykking på isbordene som bidrar til å heve husets uttrykk. Solide bjelkekonstruksjon med flotte dreide ender, kraftig vindskiuttrykk - fra Kongsvinger - Foto: Gamletrehus.no


Bildet til høyre: Mønespir og organisk gavlornamentikk, Tangen 1917.(Foto: Gamletrehus)



Bildet over: Flott gavlutsmykking og mønespir, tidstypiske farger, Flisa 1897, rundt lite gavlvindu med davidsstjerne, markante avrundede endrer på den stående kledningen - Foto: Gamletrehus.no


VINDUER I SVEITSERHUS
Med sveitserstilen kom de karakteristiske krysspostvinduene som erstattet tidligere empirevinduer. Krysspostvinduene gå større vindusflater og øverste smårammene kunne åpnes separat for utlufting. Empirevinduene hadde som oftest ikke denne utluftingsmuligheten. Det ble også utover i sveitserperioden vanlig med innervinduer, noe som ga en betydelig forbedring av inneklima. I tillegg kom jo også den økonomiske gevinsten med reduserte fyringskostnader.


Bildet over: Tidlig i sveitserperioden var empirevinduet, med typisk tynne sprosser og 3 glass i hver ramme ,vanlig som vist på bildet over. Frem mot sekelskiftet 1900 tok krysspostvinduet over - fra Vallset i Stange Kommune, bygningen er nå revet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: I begynnelsen av perioden var stabelhengsler vanlig på vinduene - fra Lærdalsøyri ca 1880 - Foto: Marit Odden


Krysspostvindu typisk for sveitsertiden
Bildet over: Krysspostvinduer var vanlig i store deler av sveitserperioden etter ca 1880 - Fra Kirkenær i Grue Kommune 1894 - Foto: A.J.Kjernsli



Bildet over: Krysspostvinduer med nyrokokko vinduer i nederste rammer. Vi finner en rekke eksempler på sveitserhus oppført rundt sekelskiftet hvor tidligere vinudusstil fra annen halvdel av 1700 tallet, ble på nytt benyttet. Ofte var dette enkeltvise vinduer og ikke innsatt på alle fasader på bygningen. Fra forsamlingshuset Framnes, oppført 1898, Østby i Trysil Kommune - Foto: Gamletrehus.no

Omramming og utsmykking sveitservindu
Bildet til venstre: Krysspostvindu - 3 fag i bredden - gotisk tilnærming i pyntebord over vindu var mye brukt ornamentikk - Halden 1899 (Foto: Gamletrehus.no) / Bildet til høyre: Sveitsertiden var preget av snekkerglede. Her ser vi en kraftig omramming rundt et lite vindu - "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud 1892 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: En kreativ og flott løsning i sveitserstil for blomsterkasse under vinduet i 2. etasje - Gamlebyen Fredrikstad sent 1800 tallet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet til venstre: Vinduer med farget glass ble vanlig i perioden rundt 1900 og gikk ut av mote ca 1910. Kryssbelistningen rundt vinduet var svært typisk i perioden rundt tiden huset ble bygget, i 1905. - Råholt i Akershus. / Bildet til høyre over: På større hus og offentlige bygninger ga høye vinduer godt med lys og en bedring av innemiljøet . Større vindusflater ble ofte delt med tynne sprosser - store vindusglass var svært dyrt på den tiden - Gamlebyen i Fredrikstad - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra forsamlingshuset "Granly" oppført på 1920- tallet, Nesvoldberget i Trysil Kommune. På 1920 tallet hentet man gjerne igjen uttrykk fra tidligere stil perioder. På disse vinduene er det nyrokkouttrykk på øverste rammer og empireuttrykk med tynn sprosse på nederste rammer. Legg også merke til at nederste rammer ikke er hengslet mens øverste rammer kan åpnes for lufting. På 1920- tallet var, med få unntak, alle sveitserutsmykking ute av mote - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Typiske hjørnejern i sveitserstil med profil ble populært på slutten av 1800-tallet til ca 1910 - deretter ble samme type benyttet men uten profil. Hengsler som vist på bildet kom også på markedet og tok over for stabelhengsler. Disse hadde gjerne samme utforming som dørhengsler (se dette senere i artikkelen) - Foto: Gamletrehus.no





Bildet over: Noen benevnelser på typisk vindusomramming - (Illustrasjon: EKS-Design)




Bildet over: Eksempel på pyntebord også benevnt som blondelister - stjerne og fransk lilje (Illustrasjon: EKS-Design)



EKSEMPLER INNGANGSPARTI OG BISLAG