GAMMELDAGS JUL

12 / 11 / 2014

Marit Bjørnsdatter Odden

 



Denne artikkelen er skrevet av Marit Odden hos Gamletrehus.no. Marit har inngående kjennskap til gamle norske juletradisjoner og har jobbet på Norsk Folkemuseum bl.a med juletradisjoner og julepynting til julemarkedene, Marit  har også har vært mye brukt av radio, aviser og TV som "juleekspert" bla. i serien "Alle tiders jul" på TV2.

Besøk gjerne vår populære Facebookside "Gammeldags Jul", der legger Marit ut mye spennende historisk stoff om juletradisjoner

Bildet over viser et flott juletre anno 1910 pyntet av Marit Bjørnsdatter Odden i hallen hos oss i Villa Bergfall



FØR JULETREETS TID

Også før juletreet kom til Norge, ble det pyntet innendørs til jul. Det er samlet inn ganske mye materiale om disse pynteskikkene fra gårder og bygdemiljøer, men mindre fra byer. Fra både by og bygd finnes opplysninger om pynting med eviggrønne vekster som granbar og kristtorn.

En svært gammel tradisjon var å legge halm på gulvet julekvelden. Både husets familie og tjenestefolk sov sammen der natt til første juledag. Det finnes flere forklaringer på skikken: en er at forfedrene kom tilbake til huset denne natten, og at sengene måtte stå klare til dem. En annen forklaring er at å sove i halmen var å ære jesusbarnet som sov i en krybbe sin første natt. Dette er et typisk trekk ved julen– folketro og kristendom levde lenge side om side. Å sove i halmen ser ut til å ha gått ut av bruk i løpet av 1800-tallet.

Nyvasket hus til jul var viktig. Da julevasken var tatt, kunne det legges oppkuttede einerkvister på tregulvet i stuerommet. Dette spredde en god lukt i huset. Det finnes også beskrivelser av at gulvet ble strødd med sand til jul.

Fra slutten av 1800-tallet  finnes en beskrivelse fra Finnskogen om at det ble klippet gardiner av avispapir og hengt opp i vinduene til jul og andre høytider. Dette var en dekorasjon brukt i fattige hjem der man ikke hadde mulighet til å eie noe så overflødig som vanlige gardiner.
 

Test

Bildet over: Interiør gjenskapt på husmannsplass fra Ampiansbråten på Finnskogen etter beskrivelser fra slutten av 1800-tallet. Gardinene er klippet ut av avispapir – enkelt men effektfullt. En uro av halm henger over bordet. Fra Norsk Folkemuseums julemarked. Foto: Anne Lise Reinfeldt / Norsk Folkemuseum, gjengitt med tillatelse fra eier.


Hvit duk på bordet signaliserte høytid. Mange steder i landet ble bordet dekket julaften for å stå urørt gjennom hele romjulen. Det eksisterte som nevnt en tro på at døde forfedrene kom tilbake til gården i julen, og da de måtte få mat. På bordet kunne det stå en såkake, et dekorert brød, for eksempel i fasong av en høne som ruget på egg. Det var mye symbolikk knyttet til såkaken, som ble laget av det siste kornet som ble tatt inn om høsten. En bit av den kunne spares helt til våren og legges i jorden sammen med såkornet. Slik ville man sikre seg god avling.

På det dekkede julebordet kunne det også stå et langt og tykt julelys. Dette ble laget av talg, vanligvis fra sauer. Lyset skulle brenne hele natt til første juledag for å beskytte huset mot alt vondt. Sluknet det, var det et varsel om at en i husstanden kom til å dø det kommende året. Til daglig var belysningen veldig sparsom og skinnet fra talglys innebar høytid.

Halmuroer i mange ulike utforminger og størrelser ble hengt opp til jul. Noen var kun av halm, andre var dekorert med stoffbiter, papir eller metall. Tradisjonen sier at disse ble hengt opp over høysetet, husbondens plass ved bordet. Også her tolket man varsler. Uroen beveget seg normalt i luftdraget, men sto den plutselig helt stille når noen kom inn i rommet, var det et svært dårlig tegn.
 

Bildet over: Kildene om julefeiring i bymiljøer er få. Oppsatser av forskjellige slag var populære på 1700-tallet, og her er det gjenskapt en oppsats med grankvister i potter og eksotiske frukter. Forbildet er en dansk tegning. Fra Chrystiegården på Norsk Folkemuseum. Foto: Anne Lise Reinfeldt / Norsk Folkemuseum, gjengitt med tillatelse fra eier.


JULETREET

Det var med juletreet julepyntingen innendørs slik vi kjenner den i dag startet. Juletreet kom inn som en helt ny skikk vi hentet fra Tyskland. Med juletreet ble julefeiringen gradvis også mer barnevennlig og mindre skummel, med stadig mindre fokus på dødsvarsler og gjenferd som kom tilbake til huset. Det første juletreet vi vet om i Norge, ble pyntet i 1822. Det var en tysk dame i Oslo som hadde med seg skikken og brakte den videre. Nyheten spredde seg sakte gjennom samfunnslagene og gjennom landet. I bygdene var gjerne prestefamilien de første som hadde juletre, og så tok folk flest opp skikken etter hvert. Først rundt sekelskiftet 1900 var juletreet blitt allemannseie.
 

 


Bildet over: Gjennom 1800-tallet ble juletreet gjort kjent for stadig flere gjennom avbildninger. Dette kobberstikket fra perioden 1750-1850 er laget hos Litografiska Aktiebolaget i Norrkøping. Bortsett fra lys og en engel i toppen, henger det noe som kan være enten epler eller glasskuler på treet. En populær myte sa at Martin Luther var den som innførte juletreet i private hjem, og bildet har tittelen «En julafton hos Morten Luther». Foto: Hvalfangstmuseet, cc-lisens 3.0.

 

Det var også fra rundt 1900 grantrær ble mer og mer enerådende som juletrær. Tilgjengeligheten økte ved at det ble fraktet gran fra skogrike strøk på Østlandet og solgt som juletrær på Vestlandet. Fram til dette hadde det blitt utvist en utrolig fantasirikdom med å skaffe juletrær i skogfattige distrikter. Furu ble brukt, men der det ikke var skog i det hele tatt, kunne en hesjestaur som det ble boret hull i gjøre nytte som juletre. I hullene ble det satt einerkvister. Det finnes også kilder om ståltrådstativer kledd med grønt kreppapir, trestativer med tuja surret fast til «grenene», sopelimer satt opp ned og pyntet med glitter og stas – eller fjellbjørk med papirpynt og et lys i toppen.

Der man brukte gran, kunne juletrærne både være store og stå midt på gulvet, det kunne være små bordtrær, og det finnes endatil beskrevet at man i trangbodde hjem kunne henge juletreet i taket, slik at det fremdeles var plass til å ligge på flatseng under. Gavene kunne henges på treet, innpakket eller uinnpakket, de kunne stå på et bord ved siden av treet, og etter hvert ble det vanligst å legge innpakkede gaver under treet.
 

JULETREPYNT PÅ 1800-TALLET

Hjemmestøpte lys, epler, rosingirlandere, evighetsblomster, papirblomster, papirnett, kremmerhus, perlelenker og sløyfebånd er blant den eldste juletrepynten som ble brukt i Norge. Enkle, hjemmelagde gaver kunne henge uinnpakket på treet. Glanspapir var å få kjøpt på 1870-tallet, og flettede kurver og lenker av glanspapirringer var i bruk allerede da. Forgylte valnøtter og kongler malt med gull eller sølv var også i bruk på slutten av 1800-tallet. Vatt til å legge på grenene for å illudere snø og ulike vattfigurer var også i handelen tidlig.

Fra rundt 1880 begynner man å finne annonser for importert juletrepynt i avisene. Glassfugler, kuler og lamettaglitter er blant den første masseproduserte pynten som ble annonsert. En del av pynten var spiselig. Det var vanlig å høste treet i løpet av julen. Her fantes det tidlig et stort utvalg. Firmaet Sørensen & co annonserte  "juletræudstyr" som julekonfect, smeldbonbon, marzipangrise, marzipankonfect og sukkertøifigurer i Fredrikstad Tilskuer før julen 1881. Det ble lagt mandler og rosiner i kurver og kremmerhus, tørket frukt som fiken eller ferske appelsiner kunne henges på grenene, og fra Vestlandet finnes beskrivelser av bergenskringler brukt som juletrepynt.
 


Bildet over: En tidlig illustrasjon av norsk julefeiring. Bildet i midten viser et juletre med levende lys, en form for lenke og noe rundt som kan være epler. Xylografi etter pennetegning av Oscar Arnold Wergeland, publisert i Illustreret Nyhedsblad, 1866. Foto: Riksarkivet / Wikimedia commons.

JULETREPYNT PÅ 1900-TALLET
Mye av den sene 1800-talls pynten ble med videre inn på 1900-tallet. Kjøpepynten ble mer utbredt, og store glansbildefigurer er noe vi ser på mange fotografier fra tidlig 1900-tall. Mot unionsoppløsningen i 1905 ble også flagg mer og mer brukt, og det varte ved i årene etter. Først var flaggene store, og ble festet et og et. Senere kom girlandere med mange flagg på en snor. Englehår og glitter kan man se på fotografier fra tidlig på 1900-tallet.

Bildet over: Foto fra 1902 som viser bruk av unionsflagg med «sildesalat» i hjørnet. Her er flaggene hengt opp ett og ett. Politisk overbevisning kunne vises gjennom juletreet. Einar Gerhardsen skrev i sine memoarer om faren som kastet unionsflaggene moren hadde hengt på juletreet i ovnen. Han ville kun ha det rene, norske flagget. Foto: L. Szacinski  / Oslo Museum, cc-lisens 3.0.
 

I toppen av treet kunne det både være glansbildefigurer av engler, en stjerne av papir eller metall, glassfugler, lys, flagg eller spir av glass. Det ser ut til at nissefigurer av ulike typer fikk sitt store gjennombrudd som juletrepynt etter 1900, selv om det var både vattnisser og glansbildenisser å få tak i tidligere. Hjemmelagde garnnisser til å henge på treet finnes det beskrivelser av fra rundt århundreskiftet. Fra rundt 1915 finnes foto av nisser av kreppapir med glansbildeansikt.
 

Bildet over: Foto fra 1905 med både unionsflagg og norsk flagg i toppen av treet. Her er også en veldig tidlig flagglenke – med internasjonale flagg. Ellers er det mange store glansbildefigurer på treet, lenker, stjerner, kremmerhus, flettede kurver, vattfigurer og noe som ser ut som en zeppeliner høyt oppe til høyre. I Tyskland ble det produsert glasspynt som forestilte både keisere, bomber og luftskip. Foto: L. Szacinski  / Oslo Museum, cc-lisens 3.0.

 

De første elektriske juletrelysene ble laget allerede på 1800-tallet i USA. I Norge hadde Frelsesarmeens utejuletre på Universitetsplassen elektriske lys i 1920. På 1930-tallet ble det annonsert for både elektriske lys og levende lys til juletreet. Under og etter andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i elektriske lys, men fra rundt 1950 ble de levende lysene mer og mer sjeldne.
 

Bildet over: Juletre med elektriske lys, glitterstjerne, englehår og flagg. Ca 1930. Foto: Oslo Museum, cc-lisens 3.0.

 

Bildet over: Hjemmelagde engler på juletre, ca 1935. Foto: Ester Langberg / Oslo Museum, cc-lisens 3.0
 

Bildet over: På dette bildet fra 1945 ser vi pynt av papir og glanspapir, kuler av glass, vatt eller englehår og noe som antagelig er kuler av papir med glitter på, såkalt krisepynt. Det er også glitter og flagg på treet. Flaggene fikk en stor symbolsk verdi, og var populær juletrepynt langt inn i etterkrigstiden. Legg merke til juletrefoten med sittende nisser som bein. Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum

 

Bildet over: Krisepynt av papir og papp ble produsert da det var råvaremangel og rasjonering under og etter andre verdenskrig. Dette er en toppstjerne av papp med glitter, sølvpapir og et rødt bær. Foto: Sunnfjord Museum, cc-lisens 3.0

 

Bildet over: Foto fra 1955 som viser at mye av den gamle juletrepynten fremdeles var i bruk – glanspapirlenker, flagg og kongler. På denne tiden ble de levende lysene helt utkonkurrert av de elektriske. Foto: Henriksen og Steen AS / Oslo Museum, cc-lisens 3.0

 

Bildet over: Julefeiring på menighetssøsterhjemmet i 1964. Pynten er mye av den samme som i tidligere tiår, men den lysende stjerna i toppen var en nyvinning. Legg merke til juleduken med trykket mønster. Foto Leif Ørnelund / Oslo Museum, cc-lisens 3.0
 

Vi avslutter avsnittet om juletrær med å se litt på juletrefotens utvikling. De første føttene var hjemmelagde, korsformede føtter av tre. Det er også beskrevet at juletreet ble stukket ned i en krakk med hull i setet eller satt i en bøtte. Metallføtter med mulighet for vanning kom i handelen tidlig på 1900-tallet, men bildet over fra 1964 viser at den korsformede trefoten lenge var i bruk parallelt med andre varianter. En trefot med nisser som sitter langs kanten er dokumentert i bruk fra 1930-tallet og finnes i beskrivelser av sløydbøker fra denne tiden. Nisseføttene kunne også kjøpes i ulike varianter av metall.
 

Bildet over: Juletrefoten Radix lovte gull og grønne skoger – bokstavelig talt - i en annonse fra 1904. Selv om vanning hjelper på levetiden, er det vel tvilsomt om Radix virkelig holdt løftet om å holde granen frisk i måneder og få den til å skyte nye skudd og sette kongler. Foto hentet fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Juletrefoten-var-bedre-i-1904-5595990.html

 

JUL I HELE HUSET
Det tok tid før det ble vanlig med andre former for julepynt enn juletre. Men på slutten av 1800-tallet ble svibler, konvaller og tulipaner annonsert som juleblomster. Rundt 1910 holdt disse stand, sammen med julekaktus, alpefiol og krysantemum. Julegleden kjenner mange fra midten av 1900-tallet. Den kom til Norge allerede på 1800-tallet, men er ikke lett å finne spor etter i kildene så tidlig. Julestjernen blir skrevet om på 40-tallet, men det var først på 1960-tallet den ble lansert som juleblomst i stor stil.

Først i mellomkrigstiden finner vi de første beskrivelsene av rødt og grønt som julefarger. Julebordet, et ord som har fått en annen betydning nærmere vår tid, ble før brukt om bordet til servering av selve julekveldsmiddagen. Flere borddekkingstips fra rundt 1930 nevner bruk av røde lys. Et eksempel er en dekorasjon bestående av en stokk med spiker slått inn hver 10. cm. Røde lys ble stukket ned i spikerne, så ble stokken dekket med granbar og kristtorn. En ungpikebok av Margit Ravn fra 1928 beskriver et stort, rundt bord dekket med hvit duk og en juleløper oppå. Oppå duken lå små grankvister med sølvtråd rundt, midt på bordet en rød, sjuarmet lysestake, mens en rød lysestake med et enkelt lys sto foran hver kuvert.

De første oppskriftene på broderte juleduker fra 1930-tallet skriver at det er fint med noe hjemmelaget i stedet for papirdukene man kan få kjøpt. Her går det altså omvendt enn man kanskje skulle tro, hjemmelagd kom etter masseprodusert. På 1930-tallet var det tatt i bruk julepynt utover juletreet - halmbukker fra Sverige, keramikkfigurer av nisser og engler, og hjemmelaget papirpynt som i denne beskrivelsen fra Alle kvinners jul: "Entreen bør også stå i julens tegn. En furukvist bak speilet, en stor julestjerne klippet ut av sølvkartong, og noen juleklokker klippet ut av kreppapir og stiftet opp på veggen så det riktig kimer er et billig og effektivt festskrud."

Først etter andre verdenskrig kommer alt vi i dag forbinder med jul og advent: adventsstjerne, adventskrans, julekalender, julegardiner og så videre.
 

 

 Bildet over: Julen inntar huset! Fotografi fra 1953. Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum, cc-lisens 3.0

Adventspynten stammer i likhet med juletreet fra Tyskland. Adventsstjerne i vinduet skal stamme fra den tyske herrnhutermenigheten som tok skikken i bruk på slutten av 1800-tallet. På 1940-tallet ble en sammenleggbar papirstjerne til å henge i vinduet oppfunnet i Sverige, og oppfinnelsen spredde seg til Norge. Adventsstjerne av papir i rødt og gult ble vanlig i Norge på 1950-tallet.

Herrnhuterne står også bak oppfinnelsen av adventskransen, den ble tatt i bruk på midten av 1800-tallet som en nedtelling mot jul på søndagsandaktene. I Norge var det først etter andre verdenskrig denne skikken etablerte seg. De første norske beskrivelsene er av granbar flettet i en ring med fire jultrelysholdere festet til. Denne typen adventskrans kunne enten stå på bordet eller henges ned fra taket. Da kransen ble vanlig i Norge, var lysene hvite, ikke lilla.

 

Bildet over: Adventsstaken er i likhet med juletreet en tysk oppfinnelse.  Her er en med fire lys på rad fra 1950-tallet, da skikken var ny i Norge. Juledukene er også det ble mer og mer av etter andre verdenskrig. Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum, cc-lisens 3.0

Etter andre verdenskrig brer det om seg med julepynt - særlig når det gjelder tekstiler har det blitt utvist en voldsom kreativitet! Fra duker og pyntehåndklær spredde julen seg etter hvert til klokkestrenger, oppheng til brett, dosetetrekk og gardiner.

 

JUL UTENDØRS

 

Å sette opp julenek er en tradisjon som første gang ble omtalt på 1700-tallet. Da ble det beskrevet som en gammel skikk, hvor gammel vet vi ikke. Neket ble laget av utresket korn fra gården og ofte satt opp i nærheten av låven. Det finnes beskrivelser av mange ulike måter å henge opp neket på: i toppen av en lang staur, under eller over en krans av kvister i en grantopp, to nek i kryss på staur, oppe i et tuntre eller i et takmøne.

 

Bildet over: Julenek på Vestre Holmen i 1935. Nekene er satt opp på samme måte som i beskrivelser fra 1800-tallet. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum, cc-lisens 3.0
 

Julenekskikken spredde seg fra bygd til by, og fra slutten av 1800-tallet finnes beretninger om at nek ble kjøpt på torget og hengt opp i et epletre i hagen, eller i tilknytning til verandaen på sveitserhus. Som mange andre juletradisjoner blir juleneket tolket både som en hedensk tradisjon, der neket er et slags offer som skal sikre god avling på gården det kommende året, og som en kristen tradisjon, et uttrykk for at man i julen skulle vise barmhjertighet overfor alle, både mennesker og småfugler.
 

Bildet over: Julenek i bymiljø. Fra arbeiderstrøk på Grønland rundt 1920. Foto: Caroline Colditz / Oslo Museum, cc-lisens 3.0

 

Bortsett fra neket, er det langt fram i tid sparsomt med opplysninger om at man markerte julen utendørs. Men fra Flå i Buskerud finnes en 1800-tallsskildring av en rognekjepp som ble dekorert og satt ved brønnen til jul. Lignende skikker kan ha funnets også andre steder, men kildene er sporadiske, og har ikke blitt sammenfattet noe sted.

Dørkranser ble beskrevet som en nyhet i en artikkel fra 1960-tallet, her er antagelig forbildet amerikansk og ikke tysk. Men på 1930-tallet ble det anbefalt å pynte utendørs med granbar i store syltekrukker eller kobberpanner på begge sider av inngangsdøren og med hjemmelagde fakler på portstolpene - man tar en fiskebolleboks, fyller den med gamle fiskegarnsrester, heller over billig fakkolje og tenner på når den første gjesten skimtes nedi veien. I en julebok fra 1952 gis det også utendørs dekorasjonstips: "En søt idé er å sette et lite juletre med tente lys i sementurnen foran inngangen - eller feste et julenek på hver side av trappen. På selve døren festes en krone av røde tulipaner og grønne blad, klippet ut av julepapir.

Skikken med å ha juletre utendørs ser ut til å ha startet på offentlige plasser rundt 1920. Aftenposten skrev 14. desember 1920 at det store juletreet som Frelsesarmeen skulle reise på Universitetsplassen var på plass. Elektrisitetsverket hadde jobben med å reise det og sette på elektriske julelys. Planen var å tenne treet 17. desember og la det stå til og med nyttårsaften. Julen varte litt kortere den gangen. «Frelsesarmeens indsamling er iaar gaaet paa langt nær saa godt som i fjor; forhaabentlig vil det lysende juletræ bringe folk til at tænke lidt paa alle de mennesker, som har det ondt juleaften», skrev Aftenposten. Som vi har sett, er julen mangfoldig. Kristendom og folketro, det kommersielle og det veldedige, alt lever tilsynelatende godt side om side.

Vil du lese mer om juletradisjoner, anbefales boken "Jul i Norge" av Ann Helene Bolstad Skjelbred, der undertegnede også har bidratt med stoff.





 

 


 

RELATERTE SIDER
 

 

 


Stort utvalg av riktig historisk julepynt i nettbutikken (kolleksjonen er valgt ut av Marit Bjørnsdatter Odden etter gamle julepyntforbilder)