TAKTYPER OG TAKKONSTRUKSJONER

Skrevet av: Roger Falldalen - Oppdatert mars 2022

Villa fredheim dragestil og sveitserstil
Bildet over: Fra Villa FrIdheim - Buskerud. I sveitsertiden ble det ofte utført et imponerende detaljrikt konstruksjonsarbeide relatert til takene bl.a med synlige lange uthengssperrer, åser og svevegavler - Foto: Gamletrehus.no

TAKTYPER
Denne artikkelen belyser de vanligste taktyper - det finnes mange varianter av disse og lokale tradisjoner bør derfor tas i betraktning ved restaurering av et gammelt hus.

Takr ord og uttrykk


Vanlige varianter av taktyper:
 



    


        
Illustrasjoner: Gamletrehus.no

Gamle tak saltak
Bildet over: Saltak var og er fortsatt den mest vanlige taktypen. Våningshus med tidskarakteristisk "kinavipp" nederst på vindskiene - opprinnelig oppført 1740 Haugan i Arnadal, nå Stokke Bygdetun -  Foto: Terje Lunde

Mansardtak_gamle_hus
Bildet over: Bakre bygning har mansardtak - saltak på nabohus - Gamlebyen i Fredrikstad  sent, 1700 tallet - Foto: Gamletrehus.no

Halvvalmet_mansardtak gamle hus
Bildet over: "Balaklava" - oppført i 1783 - Gamlebyen i Fredrikstad. Elegant valmet mansardtak i høy utførelse - krysspostvinduene i 1. etasje erstattet tidligere smårutede vinduer (rokokkovinduer) på 1870 tallet -  Foto: Gamletrehus.no

Setteritak gamle trehus
Bildet over: Bakke gård ved Møllenberg i Trondheim som ble påbegynt bygget i 1766. Bygningen har et valmet seteritak (fra svensk säteritak) og denne taktypen kunne også være saltak, der takflaten er brutt av et vertikalt veggparti som løper rundt hele bygningen - Foto: Cato Edvardsen - Wikpedia .Lisens: CC BY-SA 3.0

Halvvalmet_mansardtak_eldre hus
Bildet over: "Bocrammgården" i Halden - oppført i 1769 - flott halvvalmet mansardstak avsluttet med buer i endene på nederste takflate. Sammen med en særpreget barokkbue i ark og over arkvinduer innehar bygningen en meget sjelden arkitektur - Foto: Gamletrehus.no

halvvalmet_empire_tak_eldre hus

Bildet over:
Byhus i empirestil, halvvalmet tak medio 1800 tallet, Halden - Foto: Gamletrehus.no


Sveitser utheng sperrer tak
Bildet over: Takuthengene og bærende konstruksjon er et imponerende skue på Sander stasjon i Odal. Bygningen i sveitserstil ble åpnet i 1862 og tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno - Foto: Gamletrehus.no

Sveitserhus_takkonstruksjon
Bildet over: Sveitserbygninger hadde ofte særpregede takløsninger som dette flotte overbygget i sveitserstil med stedvis nybarokk tilnærming med en valm over balkongen, Hamar ca 1910 - Foto: Gamletrehus.no

Helvalmet barokktak
Bildet over: Mektig valmet tak, Drøbak 1920 tallet - Foto: Gamletrehus.no

TAKKONSTRUKSJONER
På gamle trehus kan takkonstruksjoner i hovedsak deles inn i 3 kategorier: Åstak, Sperretak og Mønsåstak. Det finnes ulike varianter innenfor disse konstruksjonene.

Åstak:
En enkel konstruksjon - svært vanlig i laftede hus på 1700-tallet. På 1800-tallet mye brukt i mindre hus - konstruksjonen er også kjent fra middelalderen.

Taket ble holdt oppe av tømmerstokker i takets lengderetning (åser) - fra gavl til gavl, der disse ble laftet inn i gavlen. Dette innebar at husets bredde ble bestemt av tømmerstokken lengde og tømmerstokkene kunne ha et spenn opptil 8 meter. Åstak var den dominerende taktypen i skogrike områder - spesielt øst i Norge.

Gamle taktyper åstak

 
Åstak stabbur 1800 tallet
Bildet over: Eksempel åstak i gammelt stabbur i Elverum- byggeår 1850. Åsene er laftet inn i gavlen med spenn i takets lengderetning - ofte kraftige dimensjoner med spenn på opptil 8 meter - Foto: Klaus Storbakken

Sperretak
Vanlig på hus med reisverk og bindingsverk. Sperrene ligger i takfallets retning. En vanlig løsning var at to sperrer møter hverandre på en mønsås (drageren på toppen) og understøttes på langsidene.

Det var også vanlig å delvis felle inn og spikre en bjelke horisontalt - hanebjelke - for å hindre nedbøyning. Sperretak var vanlig på 1800 tallet i ulike løsninger. Fra midten av 1800 tallet - og inn i sveitserperioden - ble det vanlig med bedre loftsutnyttelse, ved bruk av knevegg. Dette var loddrette avstivere mot en bjelke eller tømmerstokk - fra loftsgulv til loftstak.

Type "knebukk" med skråavstivere (se illustrasjon nedenfor), var en flott løsning som ble brukt i sveitserperioden.

Sperretak_taksperrer_gamle bygninger


Knevegg gamle hus
Illustrasjoner over: Gamletrehus.no

Loftskonstruksjon_sperrer_sveitser_gamle hus 
Bildet over: Kraftig sperretak uten hanebjelke, en stolpe understøtter åsen , sperrene er er ikke understøttet i rommet, byggeår ca 1905, Halden - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Konstruksjon med skråstøtte av ås, bjelker som avstiver de lange sperrene, fra Villa Bergfall 1898 - Foto: Gamletrehus.no

Mønsåstak (kombinert ås- og sperretak)
Denne taktypen ga en solid konstruksjon, da vekten fordeles loddrett på alle veggsider. Åsene ble lagt fra gavl til gavl, alternativt to sideåser hvis det skulle lages ljore i taket.
Ble ofte benyttet både i flottere bygg men også registrert benyttet på enkelte åre og røykovnstuer. Var vanligst på 1700 tallet og i begynnelsen av 1800 tallet.

Mønsåstak eldre hus

 

Åstak Solør 1800 tallet
Bildet over: Eksempel på åstak med sperrer - Åsene ga hovedbæringen og gikk fra gavl til gavl, Solør tidlig 1800 - Foto: Bengt Nordal

Sveitser bygning takkonstruksjon
Illustrasjon over: Ulike benevnelser konstruksjon tak benyttet på mange bygninger fra sveitserperioden, pålasker hvor synlige bjelker var utskjært - Illustrasjon EKS-Design


Villa Bergfall utheng tak
Bildet over: Konstruksjonen i gavlen med buer og uthengsåser gir tilsammen en kraftig bærende konstruksjon som på denne bygningen har holdt taket som er skifertekket,  i over 120 år. Synlige bjelkehoder i etasjeskillet med flotte utskjæringer gir en assosiasjon til dragestilen, Villa Bergfall i Hamar oppført 1897/1898 - Foto: Gamletrehus.no