TAKTYPER & TAKKONSTRUKSJONER

03 / 06 / 2007

Skrevet av: Roger Falldalen


Villa fredheim dragestil og sveitserstil
Bildet over: Fra Villa FrIdheim - Buskerud. I sveitsertiden ble det ofte utført et imponerende detaljrikt konstruksjonsarbeide relatert til takene bl.a med lange uthengssperrer og åser (Foto: Gamletrehus.no)


Taktyper
Denne artikkelen belyser de vanligste taktyper - det finnes mange varianter innenfor disse også lokale tradisjoner bør tas i betraktning ved restaurering av et gammelt hus.







Vanlige varianter av taktyper:

 




    


        
Illustrasjoner: Gamletrehus.no



Bildet over: Saltak var og er fortsatt den mest vanlige taktypen. Våningshus med tidskarakteristisk "kinavipp" nederst på vindskiene - opprinnelig oppført 1740 Haugan i Arnadal - nå Stokke Bygdetun (Foto: Terje Lunde)


Bildet over: Bakre bygning har mansardtak - saltak på nabohus - Gamlebyen i Fredrikstad  sent -1700 tallet. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: "Balaklava" - oppført i 1783 - Gamlebyen i Fredrikstad. Elegant valmet mansardtak i høy utførelse - krysspostvinduene i 1. etasje erstattet tidligere smårutede vinduer (rokokkovinduer) på 1870 tallet. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Bakke gård ved Møllenberg i Trondheim som ble påbegynt bygget i 1766. Bygningen har et valmet seteritak (fra svensk säteritak) og denne taktypen kunne også være saltak,der takflaten er brutt av et vertikalt veggparti som løper rundt hele bygningen (Foto: Cato Edvardsen - Wikpedia .Lisens: CC BY-SA 3.0)

Bildet over: "Bocrammgården" i Halden - oppført i 1769 - flott halvvalmet mansardstak avsluttet med buer i endene på nederste takflate. Sammen med en særpreget barokkbue i ark og over arkvinduer innehar bygningen en meget sjelden arkitektur. (Foto: Gamletrehus.no)
 


Bildet over: byhus i empirestil, halvvalmet tak medio 1800 tallet - Halden (Foto: Gamletrehus.no)


Sveitser utheng sperrer
Bildet over: takuthengene og bærende kosntruksjon er et imponerende skue på Sander stasjon i Odal. Bygningen i sveitserstil ble åpnet i 1862 og tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno - Foto: gamletrehus.no


Bildet over: Sveitserbygninger hadde ofte særpregede takløsninger som dette flotte overbygget i sveitserstil med stedvis nybarokk tilnærming med en valm over balkongen, Hamar ca 1910 - Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Mektig valmet tak  - Drøbak 1920 tallet (Foto: Gamletrehus.no)


Takkonstruksjoner

På gamle trehus kan takkonstruksjoner i hovedsak deles inn i 3 kategorier: Åstak, Sperretak og Mønsåstak. Det finnes ulike varianter innenfor disse konstruksjonene.

Åstak:
En enkel konstruksjon - svært vanlig i laftede hus på 1700-tallet. På 1800-tallet mye brukt i mindre hus - konstruksjonen er også kjent fra middelalderen.

Taket ble holdt oppe av tømmerstokker i takets lengderetning (åser) - fra gavl til gavl, der disse ble laftet inn i gavlen. Dette innebar at husets bredde ble bestemt av tømmerstokken lengde og tømmerstokkene kunne ha et spenn opptil 8 meter. Åstak var den dominerende taktypen i skogrike områder - spesielt øst i Norge.

 
Bildet over: Eksempel åstak i gammelt stabbur i Elverum- byggeår 1850. Åsene er laftet inn i gavlen med spenn i takets lengderetning - ofte kraftige dimensjoner med spenn på opptil 8 meter (Foto: Klaus Storbakken)

Sperretak
Vanlig på hus med reisverk og bindingsverk. Sperrene ligger i takfallets retning. En vanlig løsning var at to sperrer møter hverandre på en mønsås (drageren på toppen) og understøttes på langsidene.

Det var også vanlig å delvis felle inn og spikre en bjelke horisontalt - hanebjelke - for å hindre nedbøyning. Sperretak var vanlig på 1800 tallet i ulike løsninger. Fra midten av 1800 tallet - og inn i sveitserperioden - ble det vanlig med bedre loftsutnyttelse, ved bruk av knevegg. Dette var loddrette avstivere mot en bjelke eller tømmerstokk - fra loftsgulv til loftstak.

Type "knebukk" med skråavstivere (se illustrasjon nedenfor), var en flott løsning som ble brukt i sveitserperioden.





Illustrasjoner: Gamletrehus.no

Sperretak sveitserkonstruksjon  Loftskonstruksjon i sveitserbygninger
Bildet over: Kraftig sperretak uten hanebjelke, en stolpe understøtter åsen , sperrene er er ikke understøttet i rommet, byggeår ca 1905, Halden - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Konstruksjon med skråstøtte av ås, bjelker som avstiver de lange sperrene - fra Villa Bergfall 1898 - Foto: Gamletrehus.no


Mønsåstak (kombinert ås- og sperretak)
Denne taktypen ga en solid konstruksjon, da vekten fordeles loddrett på alle veggsider. Åsene ble lagt fra gavl til gavl, alternativt to sideåser hvis det skulle lages ljore i taket.
Ble ofte benyttet både i flottere bygg men også registrert benyttet på enkelte åre og røykovnstuer. Var vanligst på 1700 tallet og i begynnelsen av 1800 tallet.

 


Bildet over: Eksempel på åstak med sperrer - Åsene ga hovedbæringen og gikk fra gavl til gavl - Solør tidlig 1800 (Foto: Bengt Nordal)




Illustrasjon over: Ulike benevnelser konstruksjon tak benyttet på mange bygninger fra sveitserperioden, pålasker hvor synlige bjelker var utskjært - Illustrasjon EKS-Design



Bildet over: Konstruksjonen i gavlen med buer og uthengsåser gir tilsammen en kraftig bærende konstruksjon som på denne bygningen har holdt taket som er skifertekket,  i snart 120 år. Synlige bjelkehoder i etasjeskillet med flotte utskjæringer gir en assosiasjon til dragestilen - Villa Bergfall i Hamar oppført 1897 - 1898. Foto: - Gamletrehus.no


 



RELATERTE EMNER HOS GAMLETREHUS.NO

 



Stokk & Stein AS   BS Sveitserdesign