LISTVERK I GAMLE HUS

30 / 06 / 2013

Skrevet av Roger Falldalen og Stiltre AS


Gammelt og historisk lister og listverk

Listverk i gamle hus - stilhistorie

Listverkets utforming gir en markant indikasjon på tiden da det ble benyttet og hvilken stilperiode som det hører til. Derfor er riktige lister også svært viktig for å ta vare på og understreke husets historie.  Litt stilhistorisk kunnskap gjør det også mer interessant når du besøker et gammelt hus, for ikke å snakke om hvis du bor i et eldre hus selv.

Stilarten på listverket gir en pekepinn om husets alder. Dette er allikevel ingen absolutt sannhet, fordi at stilperiodene ikke endret seg “over natten”, og at sentrale strøk av landet var raskere ute med endringer enn mer perifere strøk. Vi opplever også ofte at gamle hus naturlig nok har elementer fra ulike stilepoker. Dette har sin naturlige forklaring i at huseieren til en hver tid ønsket å sette huset i stand, og tok da naturlig nok etter samtidens byggeskikk.


I denne artikkelen tar vi primært for oss 4 sentrale stilperioder som hver har særegne karakteristika og til sammen dekker langt på vei en lang tidsperiode. Det er en litt forenklet, men praktisk inndeling av Norsk byggeskikk som vil favne det aller meste av bebyggelse i landet.
 

  • Rokokkostil
  • Klassisk stil
  • Sveitserstil
  • Jugendstil
     

Innenfor disse stilperioden er det en rekke stilretninger som i mer eller mindre grad satte sitt preg på periodene men som relatert til listverk gjerne hadde sammenfallende uttrykk. Etter ca 1930 kom funksjonalismen ("funkisperioden") som en motsats til utsmykking og snekkerglede. Hva listverk angår har denne retningen i stor grad holdt seg til i dag, med enkelt innvendig og utvendig listverk med få eller ingen profiler. Mønekam, mønespyd, gavlpynt, stort utheng, verandautsmykking m.m forsvant med funkisperioden.

Vi kan allikevel se en tendens i dag at mange nybygg kan ha en sveitserhustilnærming selv om dette begrenser seg til  enkel utsmykking som dør- og vindusknekter, krysspostvinduer og et økt takutheng i forhold til de senere år. Det er også en tendens at etterkrigsboliger med et enkelt utrykk uten utsmykking og "snekkerglede" blir under oppussing tilført elementer fra sveitsertiden. Dette er uheldig og ødelegger husets historiske verdi.

Skal du tilbakeføre listverk er det viktig at dette sees i sammenheng med den stilhistoriske perioden hele huset eller deler av den representerer. Denne artikkelen gir en innføring som viser tendenser innenfor ulikestilperioder.



Barokk (ca. 1650 – 1760) / Rokokko (ca. 1760 – 1790)

Rokokko og Barokk er 1700-tallets stilarter. De to stilartene er nær beslektet og har de fleste elementene felles, derfor er det i bygningsmessig sammenheng praktisk å se under ett.Listene er preget av raus materialbruk, meget kraftige med iøynefallende, asymmetriske profiler. På denne tiden var det tømmerhus og vi ser at dette formspråket harmonerer godt med tømmeret både utvendig og innvendig.


(Foto: Stiltre AS).


(Foto: Stiltre AS).

  
Bildet over til venstre: Karmlist 34x120 typisk rokokkostil med svulstige former /  Bildet over til høyre: En noe mindre karmlist 28x70 men med skikkelig svung i profilen som er viktig rokokkodetalj (Illustrasjon: Stiltre AS)

 

 

Bildet over til venstre: Taklist 28x170. Solid størrelse med kraftfulle profiler /  Bildet over til høyre:  Gulvlist 21x170. Karniss-profilen går igjen på bred gulvlist som kjennetegner rokokkoen. Gulvlistene kunne også være sammensatt av flere lister/bord (30cm) og danne en liten ”brystning”.  (Illustrasjon: Stiltre AS)



Klassisk-stil - Louis seize (ca. 1790 – 1810)  og Empire (ca. 1800 – 1835)

Klassisk stil omfatter stilvariantene Louis seize (ca. 1890 – 1810)  og Empire (ca. 1800 – 1835), som begge har hentet hoved impulser fra antikken.

Disse 2 stilartene har også noe forskjellige trekk, men med mye likt bygningsmessig formspråk. Klassiske idealer ble tatt fram inspirert av utgravningen av Pompei og lignede begivenheter, som var gjenstand for stor oppmerksomhet på denne tiden. Den klassiske stilen bryter helt med rokokkoens svulstige former og kraftige dimensjoner. Nå skal listverket være smekkert, symmetrisk og med enkle former.  Lister med vertikale rifler også kalt kanelyrer er typisk Louis seize, noe som ble mer borte i overgangen til Empire. Gjæringen av listene ble gjerne erstattet av hjørnekloss, som kunne ha en utskåret rose, medaljong e.l.


 
Bildet over: Dekorkloss (Foto/illustrasjon: Stiltre AS).

 
Bildet over til venstre: Karmlist 15x70 med ”kanelyrer”  /  Bildet over til høyre: Litt bredere karmlist 18x115 også benyttet utvendig (Illustrasjon: Stiltre AS)
 

 
Bildet over: Eksempel på kopi av klassisk vindusomramming med dekorklosser og rifling i vertikal belistning (Foto: Stiltre AS)

 

 
Bildet over til venstre: Smekker taklist 21x65 /  Bildet over til høyre: Gulvlist 20x115 enkel og elegant utforming (Illustrasjon: Stiltre AS)

 

Bildene over:  Kraftige hulkillister fra Hovelsrud Gård på Helgøya i Hedmark. Fargeprøver avdekker her historisk fargevalg samt sjablongdekor som antagelig er utført av dekorasjonsmaler Anders Ruud 1823 - 1919. (Foto: Gamletrehus.no).
 



Sveitserstil (ca. 1850 - 1930)  /  Dragestil (ca. 1890 - 1910)
 

Den klassiske stilen skulle rundt 1850 bli avløst av en helt annen byggeskikk. Selv om vi ser at listverket kan ha en glidende overgang fra Senempire også i annen halvdel av 1800-tallet, vil sveitserstilen først og fremst være kjent for rike dekorelementer, såkalt ”snekkerglede”. Mye luft og mye lys, stor takhøyde og store vinduer – sol og glede til husets beboere.



Bildet over:  Sidefløy fra Sagtun i Hamar. En tidlig sveitservilla. Særegen utsmykking preget av historismen med bl.a gotiske spisser over vinduene. Dette, sammen med kraftige takutheng tok nok "pusten fra" folk flest når den ble oppført i 1864-65 (Foto: Gamletrehus.no)

Sveiserstilen er først og fremst relatert til trehusarkitektur og stilen ble populær og satte sitt preg på byggeskikk i Norge, spesielt i perioden ca 1880 - 1915. Vi ser i dag tendenser til at mange nye hus har en sveitserstiltilnærming, spesielt utvendig utsmykking rundt lister og dører.


Bildet over:  Parti fra hallen i "Villa Bergfall" . Listverket samsvarer estetisk med dekor og kunst i hallen som er omfattende og meget sjeldent. Listverket holder tilnærmet like god kvalitet etter100 år. Dette forteller svært mye om de høye kunnskaper utførende håndverkere hadde mht materialkvalitet, bruk og forståelse. Se mer av interiøret i Villa Bergfall på vår blogg

Utendørs dør- og vindusbelistningen var preget av kraftige overstykker, bygd sammen av flere forskjellige lister og med utskårne knekter på sidene.Innendørs ble brede lister med rik profilering benyttet til alle bruksområder.

Den lange perioden med sveitserstil, fikk andre korte stilhistoriske innslag, bla. "Dragestilen" som er et norsk fenomen med klare nasjonalromantiske trekk. Elementer hentet bl.a fra vikingetiden og stavkirker er fremtredende, men listverk er i hovedtrekk i sveitserstil.


Bildet over: Sveitserstil og dragestil i skjønn forening. Det er likhet på mange område, spesielt i listverksdetaljer. Dette sveitserhuset har mye typiske detaljer: krysspostvinduer, profilerte bjelker og uthengssperrer, profilerete vindusknekter og brystning nederst på veggen med stående kledning. Bygningen ved siden av i dragestil har skiferbelagt tak, mønekam og mønedrage, steinfundament og typisk tjærefarge. Dragestilen hentet gjerne stilmessige forbilder fra middelalderbygninger, stavkirker og stabbur. Begge bygninger har utkraging i etasjeskillet. (Foto: Gamletrehus.no)


Dragestil_farger_linolje_beis
Bildet over: hulkil taklister i typisk nasjonalromantiske dragestilsfarger kromoksidgrønn og engelsk rød i dette verandapartiet oppført 1898. Transparent brun farge i himling og på vegger - typisk for dragestilen - både i eksteriør og interiør (Foto: Villa Bergfall)

 I tiden fra ca 1915 til 1930 ble det , spesielt i byer, oppført mange flotte bygninger som hentet stil og uttrykk fra tidliger stilperioder. det kunne være trekk fra barokken, empire og klassisismen. I denne perioden ble også snekkergleden, spesielt i gavl og verandapartier, sterkt redusert, takuthengene ble gjerne mindre.
 

  
Bildet over til venstre: Karmlist 21x120 ble benyttet også utvendig  / Bildet over til høyre: Taklist 21x95 (Illustrasjon: Stiltre AS)
 

 
Bildet over til venstre: Gulvlist 21x120 / Bildet over til høyre:  List 45x95 som er benyttet til bla. under vindu (Illustrasjon: Stiltre AS)
 

 
Bildet over: Kopi av sveitserstil (Foto: Stiltre AS).
 


Bildet over: Vindusomramming i lett gjenkjennelig sveitserstil (Foto: Stiltre AS).

 



Jugendstil  (ca 1890 – 1920)

Jugendstilen kom fra Mellom-Europa rundt århundreskiftet. 1900. Den fikk aldri særlig stor utbredelse i Norge, selv om vi har gode eksempler fra bla. Ålesund. Stilen har et eksklusivt uttrykk med vektlegging av dekor. Litt herskapelig preg vil de fleste synes. Listverket hadde som regel innslag av sveitserstil, men også klassiske elementer, for eksempel hjørneklosser. Listverk og ineriør forekommer også med brutte vinkler. Et annen kjennemerke med jugendstilen er buer og innslag av organiske elementer (dyr, blomster osv). Disse innslagene finner vi lite av i eksteriør,  men de var litt mer vanlig i interør og benevnes her som "art noveau")


Bildet over: 1 av over 20 vakre eikedører i en frognergård i Oslo med jugendpreg. (disse er sjeldne men ble dessverre kastet i 2006..) Jugendstilen var en av få stiler som representerte nytenkning dvs var en rendyrket stil som i liten grad hentet innslag fra tidligere stilperioder. På bildet over ser vi brutte linjer på dørspeil og organisk dekorelement i hjørnet på omrammingen (Illustrasjon: Gamletrehus.no).

Jugendstil listverk rundtvinduer
Bildet over: Listverk i jugendstil med buet overstykke og blomst, vertikale rifler på listverket - Jevnaker stasjon oppført 1909 - (Foto: Gamletrehus.no)
 


Bildet over:  Vindusbelistning med Jugend-detalj hvor listene har buet avslutning. Også rifler i veriktale lister (Foto: Stiltre AS)


Bildet over til venstre:  Karmlist 18x95 med rifler / Bildet over til høyre: Karmlist uten rifler også brukt som sokkellist (Illustrasjon: Stiltre AS)
 

  
Bildet over til venstre: Gulvlist 21x145 / Bildet over til høyre: Taklist 21x145 (Illustrasjon: Stiltre AS)

Jugend stilen er mer representert i murhusarkitekturen - du kan lese mer om denne flotte stilen hos Jugendstilsenteret i Ålesund.

Som vi ser av denne stilhistoriske gjennomgangen er listverket en betydelig faktor i byggestilen. Det kan derfor være nyttig å ta med seg denne kunnskapen også når man skal planlegge nye hus. Ved rehabilitering av eldre hus er dette en forutsetning for et vellykket resultat. Ved restaurering (tilbakeføring av stil til definert stilperiode) skal i de fleste tilfeller listverk ha nøyaktig samme utforming som det opprinnelige, det skal benyttes samme materialvalg og kun ødelagt listverk skal byttes.
 


 



RELATERTE EMNER HOS GAMLETREHUS.NO:
 


Stil tre AS