GAMLE OVNER, JERNOVNER
Skrevet av: Roger Falldalen og Lasse Dekkerhus - oppdatert mars 2022
Bildet over: Flott dekorert peisovn - Drammen nr. 6 - fra ca 1910
Stilperioder nevnt i artikkelen:
- Renessanse: før 1700
- Barokk: 1650 - 1760
- Rokokko: 1760 – 1790
- Louis seize: 1780 - 1810
- Klassisisme: 1780 – 1860
- Empire: 1800 – 1835
- Senempire: 1835 – 1870
- Sveitserstil: 1840 – 1920
- Historisme: 1860 – 1910
- Jugend: 1890 – 1920
- Det nye Norge: 1905 - 1930
- Funksjonalismen: 1930 - 1950
På 1500 tallet kom de første ovnene til Norge. Jernovner, grue og pipe markerte da en ny epoke innen ildsteder og matlaging. Ovner tok over for røykstuer og årestuer som i prinsippet hadde et åpent bål i huset med hull/ljore i taket.
Tidligere var huset konstruert rundt ildstedet men innføring av jernovnene og gruer muliggjorde også etablering av rom innendørs - og til eksempel 3 roms stuer ble etterhvert vanlig og avløste den lille 1 roms årestua. Produksjonen av ovner i Norge startet antagelig mellom 1622 og 1632. I begynnelsen foregikk produksjonen ved at man støpte i åpne former.
Arbeidet med modellen ble utført av treskjærere (bilthuggere) som utformet modellene i tre. Modellplatene ble deretter presset i sand og fylt med flytende jern. Dette ga tykke plater og en tids-karakteristisk grov og porete mønsterstruktur. Etterspørselen etter jernovner begynte for alvor ca 1660 med en glansperiode frem til midten av 1800 tallet. Ovnsproduksjonen i Norge er et svært viktig kapittel i norsk jernverksindustri. Ovnene holdt internasjonalt en høy kvalitet , både i produksjon og i utforming.
BILEGGER OG VINDOVN - 1600 og 1700 tallet
De første ovnene var bilegger og vindovn og hadde ofte bibelske motiver.. Disse ovnene er realtivt sjeldne og er verdifulle kulturhistoriske gjenstander.
Bilegger
Bilegger var den første ovnstypen og er i prinsippet en enkel ovnskasse gjerne rik på dekor, som ble varmet opp fra peisen i tilstøtende rom. En bilegger-ovn hadde av den grunn ikke ovnsdør.
Bildet/illustrasjon over: Bilegger - en løsning hvor ovnen ble varmet opp fra peisen i tilsøtende rom.
Vindovn
Vindovnen hadde, i motsetning til bileggerovnen, egen ovnsdør for å legge inn brensel og lufteventil som kunne reguleres, i hovedsak samme prinsipp som brukes den dag i dag.
Bildet over til venstre: Vindovn fra 1699 laget hos Bærums Værk. Motivet viser Fredrik IV `s og dronning Louises (brystbillede som kronprinspar i profil). Dette motivet var det mest poulære under barokken og ble først laget hos Fritzøe Verk i 1698 (etter dansk modell). Legg merke til understellet som er etterligning av murstein i tre. / Bildet over til høyre: Vindovn med motiv «Rigernes Våben» og Frederik IV til hest. Modellen er skåret av Johan Jørgen Schram, og står på Rosenborg Slott i København, samme type har antagelig stått på Kongsvinger Festning. Stor størrelse på vindovn - høyde 110 cm.
ETASJEOVNER CA 1730 - 1940
Etasjeovnen, (også kalt berlinerovn eller blondeovn), kom for alvor medio 1700 tallet. Tidligere ovnstyper hadde en svakhet i at varmen trakk direkte til pipa. Etasjeovne holdt bedre på varmen ved at fyringen var nederst med flere etasjer el. brennkamre som holdt godt på varmen.
Utformingen favnet en rekke stilperioder: Rokokko, Louis Seize, empire, senempire/bidermeier og sveitser/historismen. I begynnelsen av perioden var ovner med 2 etasjer mest vanlig men på storgårder, større bygninger kunne etasjeovnene ha 3 etasjer el. flere. Som det fremgår av billedserien under ble det tidlig produsert en rekke varianter bl. a med portaler og triumfbuer. Det ble laget med en rekk ulike team og motiver f.eks våpenskold, greske og romersk guder og kongeportretter.
Senere på 1800 tallet ble det vanlig med gitter mellom rektangulære brennkammere og rikt ornamenterte kroner på toppen av ovnen.
Bildet over til venstre: Etasjeovn Fritzøe Værk fra 1775 - sjelden ovn med sideinnlegg - Foto: Ove Røbergshagen) / Bildet over til høyre: 2 etasjers ovn fra Odals (Oudals) verk ca 1770 / 144 cm høy (nystøpt understell etter gammel modell)
Bildet over: Vestalinneovn - 1829. Arkitekturovn, tempelformet etter tegning av Hans Michelsen i 1817. (Vesta = hjemmets gudinne, Vestalinnene var i sin 30 års tjenestetid forpliktet til ubrytelig kyskhet..) En sjelden ovn kostbar i produksjon - Foto: Gamletrehus.no
Bildet over til venstre: 3 etasjers ca 10 år gammel kopiovn: "Ulefos nr. 179 årsmodell 1766". Høyde 168 cm / Bildet over i midten: Ulefos nr. 69 mod. 1777, den største toetasjes ovn, som Ulefos har produsert. Høyde 140 cm / Bildet over til høyre: 2 etasjers ovn fra Bærums verk ca 1830 med fyring fra front, høyde 160 cm.
Bildet over til venstre: Såkalt "Ridderovn" for hjørne (220 cm høy) Drammens Jernstøperi ca 1865. Rikelig romantisk dekor med blanding av middelalder-romantikk og nyrokokko. / Bildet over i midten: Ridderovn ifra Drammens jernstøperi ca 1870, emaljert i lys brun farge - Foto: Tor Olav Øverby / Bildet over til høyre: detalj fra ridderovn i forrige bilde, formen ble skjært ut i tre, en temmelig omfattende jobb av av bilthuggeren (tittelen på han som skjærte ut formen) - Foto: Tor Olav Øverby.
Bildet over til venstre: 3 etasjeovn Trondheim Mek. Verksted nr 204 ca år 1900 / Bildet over til høyre: 3 - etasjeovn Laxevaags Værk no 37 fra 1920 - 137 cm høy
Bildet over: "Kongeovn"/Jubileumsovn - Kværner Brug nr. 105 fra 1905 - høyde 194 cm (Samme type ovn gikk på auksjon tidlig 2005 for 167 000,-).
Bildet over til venstre: Etasjeovn ("støttebeiner") Drammen Jernstøberi 1880 - 1900 / 170 cm høy med kronen. / Bildet over i midten: Etasjeovn - Ulefos Verk nr. 210 - fra ca 1900. 195 cm høy / Bildet over til venstre: 3 etasjeovn - Laxevaags Værk no 156 ca 1920 - 112 cm høy
Bildet over til venstre: Gedigen etasjeovn fra Kværner Brug nr. 45 - også omtalt som "kirkeovn" - /260 cm høy/40 cm bred/75 cm dyp / Bildet over til høyre: Etasjeovn Gjøvik nr. 2, ca 1880 - 1890 / 220 cm høy
RUNDOVNER (SYLINDEROVNER) / MAGASINOVNER
Populære flerbruksovner som muligjorde å rundbrenne ved, kull og koks i opptil et halvt døgn uten etterfylling. Ga en svært god varme og store utgaver kunne benyttes i større forsamlingsrom. Forbilde ofte i empirens søyler. Løsninger med sylinderovner tilknyttet kobbertank ga de første varmtvannsberedere i Norge.
Bildet over til venstre: Vakker grønn/gull emaljefarget sylinderovn - Med en fagmessig god utført restaurering vil dette bli et flott nnslag i stuen. Drammen Jernstøberi nr.12, ca.1880 /203 cm høy - Foto: Torbjørn Antonsen / Bildet over til høyre: Med sylinderovner kom også de første varmtvannbeholdere - Drammens Jern, ca 1930
Bildet over til venstre: Rundovn Hamar Jernstøperi nr. 11 ca 1900 - 1920, 160 cm høy / Bildet over i midten: Rundovn Bærums Verk nr. 158 - fra ca 1890-1920. 165 cm høy. / Bildet over til høyre: Rundovn Bærums Verk nr. 161 ca 1890-1920, 160 cm høy.
Bildet over til venstre: Rundovn (pigekammerovn/ kahyttovn)Hamar Jernstøberi no 23. Ca 1900. 74 cm høy./ Bildet over i midten: Rundovn O.Mustad & Søn nr.63-ca 1900/- 90 cm høy, hette på toppen løftes av for koking / Bildet over til høyre: Eidsfos verk nr. 130. Rundovn fra ca 1920-1930. På toppen løs hette til å løfte av, ringer under til koking. 110 cm høy.
Bildet over til venstre: Magasinovn Aadals Brug nr. 92 A. N Nyrenessanse ca 1880-1890. Eget uttak bak for å koke kaffe. 190 cm høy / Bildet over i midten: Bærums Verk nr. 205. Magsinovn/Kokeovn fra cirka 1920-30. Høyde 160 cm / Bildet over til høyre: Magasinovn/ kokeovn - Brann nr. 23 - fra ca. 1930. Høyde 160 cm.
Bildet over: Firkantet magasinovn beregnet for mindre rom. Koksovn Jøtul nr 507. Ovnen var populær på 1930 tallet og representer den dominerende stilen, funksjonalismen, som er enkelt i sitt formuttrykk.
SMÅOVNER: PEISOVNER, VEDOVNER
Bildet over til venstre: Rikt ornamentert peisovn fra ca 1910 med avtagbar frontdør, beregnet for hjørne - umerket. / Bildet i midten: Flott dekorert peisovn - Drammen nr. 6 - fra ca 1910. Avtagbar frontdør for åpen peis - høyde 90 cm. / Bildet over til høyre: Eidsfos Jernverk nr. 1 Dekorert peisovn fra cirka 1910 med avtakbar frontdør for åpen peis.
Bildet over til venstre: Kværner Brug nr 175 - vedkomfyr med 3 plater fra cirka 1920. / Bildet over til høyre: Jøtul nr 118 - fra 1940 Vedovn for 60 cm ved - høyde 79 cm
GAMLE OVNSDELER
Gamle ovnsdeler er viktige historiske gjenstander vel verdt å ta vare på. Finner du en ovnsdel i en bygning er det mulig å identifisere hviklen type ovn som har blitt benyttet i respektive rom.
Bildene over: Ta vare på ovnsplatene - profesjonelle ovnsrestauratører har gjerne et rikholdig lager av ovnsdeler. Det kan defor være mulig å istandsette en gammel jernovn selv om den mangler deler. Ovnsplatene på bildet over er laget på Hassel Jernverk, i drift fra 1649 - 1870- tallet (Innskrift "Hassel Wærk") - Foto: Anders Lous
Bildet over til venstre: sideplate til etasjeovn. Bildet over til høyre: Ovnsplate til etasjeovn Odals verk fra ca 1770. Motivet er fra gresk mytologi som var typisk forbilde på etasjeovner i rokokkoperioden.
Bildet over: I begynnelsen av norsk jernovnproduksjon hadde ovnsplatene karakteristisk grove og porete mønster etter sandstøpingen. Bildet viser Fredrik IV `s og dronning Louises (brystbillede som kronprinspar i profil). Sideplaten (høyde 70 cm, bredde 51 cm ) tilhører en vindovn fra Bærums verk 1699. Ovnsplaten ble funnet innmuret i en gammel gruve/peis i en gammel bygård i Kongsvinger. Innskrift: VIVANT REX FRIDERIC & LOVISA 1699. Det var ganske vanlig , når gamleovnene ble kastet ut, at sideplatene ble murt inn i gruvene.
Bildet over:
