FINN HUSETS HISTORIE

Skrevet av Marit Odden, Gamletrehus.no. Oppdatert april 2021

Det er både interessant og nyttig å bli kjent med historien når man eier et gammelt hus. Hvordan har huset ditt sett ut gjennom ulike tider og hvem har bodd der? Vi ser på tilgjengelige kilder det er vel verdt å undersøke. Mer og mer informasjon blir digitalisert av Arkivverket og Nasjonalbiblioteket og er tilgjengelig uansett hvor du er.


OVERSIKT OVER ULIKE KILDER

MUNTLIGE KILDER

Kontakt med tidligere eiere er gull verdt! Enten huset har gått i arv hos en familie eller blitt solgt ut, er det vel verdt å bruke tid på å snakke med tidligere eiere og etterkommere av tidligere eiere. De kan huske konkrete ting som har skjedd med huset – bytting av vinduer, taklegging, farger, rominndeling osv. Og de har nesten alltid interessante historier å fortelle om menneskene som en gang har bodd der. Er man heldig, kan de også ha fotografier eller annet materiale av interesse.

Lokale historielag kan være et godt sted å få hjelp både med å finne etterkommere etter tidligere eiere og få starthjelp.

KOMMUNALE ARKIVER
Byggesaksavdelingen i kommunen kan sitte på relevant informasjon. Dette kan være tegninger av huset eller søknader om å få bygge eller gjøre endringer. Det er dessverre varierende hva ulike kommuner har bevart av eldre materiale, men det bør absolutt undersøkes.

Går man grundig til verks, kan også andre kommunale arkiver være interessante. Kom beboerne på din eiendom for eksempel i kontakt med fattigvesenet, kan det finnes informasjon i kommunens arkiv.

BYGDEBØKER OG ANNEN LITTERATUR
Mange steder i landet finnes det gode og grundige bygdebøker som kan gi en god innfallsport i starten av jakten på opplysninger. Stadig flere bygdebøker blir tilgjengelige digitalt. Det lokale biblioteket kan hjelpe med å finne annen lokalhistorisk litteratur som kan inneholde informasjon om ditt hus.

Let etter gårdsnavn og personnavn i Nasjonalbibliotekets samlinger av bøker, aviser og tidsskrifter: https://www.nb.no/

GAMLE KART

Det finnes en god del digitaliserte kart, men det er ikke alltid så enkelt å finne dem. To steder å starte er hos Kartverket og jordskifteretten.

Kartverkets base av historiske kart: https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart
Jordskifterettens arkiv: https://wcarkiv.domstol.no/wcarkiv/kommunelist.wc?ID



Bildet over til venstre: Etter flere henvendelser til Hamar kommune ble originaltegningene til Villa Bergfall gjenfunnet i
et arkiv. Disse inneholder arkitektens stempel og ga svært verdifull informasjon om bygningen og dannet grunnlaget for
restaurering. Til høyre: Utsnitt av kart over Hamar fra 1904, her ser man Villa Bergfall inntegnet. Kilde: Kartverket (Krums
Opmaalingskontor): Amtskartsamling ,1:3000, 1904.

GRUNNBOK, PANTEREGISTER OG PANTEBOK
For å finne ut hvor gammel eiendommen er og hvem som har eid den, er de digitaliserte panteregistrene stedet å starte. Panteregistrene inneholder en oversikt over alle tinglyste dokumenter som finnes om en eiendom og går fram til ca 1935. Dette kan være skylddelinger, skjøter, obligasjoner, husmannskontrakter og føderådskontrakter.  Panteregistrene viser til hvilken pantebok en avskrift av hele dokumentet befinner seg i.

Gammel grunnbok går fram til ca 1991, her kan man bestille materiale fra Arkivverket. Man kan også logge seg inn gjennom seeiendom.no for å finne opplysninger som er nyere enn de som står i panteregisteret.

Føderåd var eneste måte å sikre alderdommen på før velferdsstatens tid. Når neste generasjon overtok en eiendom, var det vanlig å tinglyse en kontrakt som beskrev hvilke ytelser de som ga fra seg eiendommen skulle få. Kontraktene er gjengitt i pantebøkene og kan gi interessant informasjon om leveforholdene før i tiden. Føderåd gjaldt bare for selveiere, ikke for husmenn.

Panteregistre på digitalarkivet https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/browse
Pantebøker på digitalarkivet https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse
Grunnbok: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb

FOR HUSMANNSPLASSER
For husmannsplasser finnes ikke egne oppføringer i panteregistrene før bruket eventuelt blir en selvstendig gård. Her gjelder det å finne ut hvilken gård som eide plassen, og se i panteregistret til denne. Er man heldig, kan det finnes tinglyste husmannskontrakter der.

Husmannskontraktene nevner som regel navn på husmannen og ofte hans kone. Skal plassen gå videre i arv, står arvingens navn oppført. Ellers kan man finne noen opplysninger om bygninger og drift, samt vilkårene husmannen levde under, med arbeidsplikt og eventuell leiesum.

FOLKETELLINGER
Folketellingene gir øyeblikksbilder over beboere og deres slektskapsforhold sortert etter gårdsnavn i bygdene eller adresser i byene. Her finnes også nevnt yrker og av og til andre opplysninger – for eksempel om helsetilstand. Noen av folketellingene er også detaljerte på husdyrhold og hva som ble dyrket på hver gård.

I Norge ble det gjennomført landsomfattende folketellinger med navn på alle innbyggere i 1801, 1865, 1875, 1891 og fra og med 1900 hvert tiende år. Opplysningene i folketellingene er klausulert i 100 år. Det vil si at folketelling for 1920 er den nyeste folketellingen man har tilgang til. Folketellingene er digitaliserte og søkbare. Det ble også gjennomført tellinger i byene på andre årstall, og nasjonale tellinger som kun inneholder tall og ikke navn.

Folketellinger med beskrivelser og lenker hos Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/content/87/folketellinger-og-manntall

KIRKEBØKER
Kirkebøkene inneholder informasjon om alle kirkelige handlinger en person har gått gjennom De kan være til hjelp for å finne ut hvor lenge en bestemt familie har bodd på en bestemt gård eller adresse. Ved både dåp, konfirmasjon og bryllup står personens bosted oppført. Det finnes et fåtall kirkebøker fra 1600-tallet, men fra 1700-tallet og framover finner man kirkebøker fra alle deler av landet.

Se inngang til digitaliserte kirkebøker hos digitalarkivet her: https://www.digitalarkivet.no/content/109/kirkeb%C3%B8ker

BRANNTAKSTER
En branntakst er en teknisk beskrivelse av bygninger, gjort som grunnlag for forsikring i Norges brannkasse. Ordningen kom i gang i 1767 i Norge, og det finnes digitaliserte protokoller fram til 1950-tallet. En branntakst inneholder en god del informasjon om selve bygningen. Dette varierer fra takst til takst, men størrelse, konstruksjon, taktekking, om huset er panelt og malt inne og ute, om det er tapeter, og hvor mange piper, ovner, dører og vinduer det har er som regel beskrevet. Det kan også være interessant å se hele bygningsmassen på en gård, med alle uthus. Det står ofte beskrevet hvordan husene var plassert i forhold til hverandre.

Branntakstene er digitaliserte og ligger ute på www.digitalarkivet.no  De er ikke søkbare. Man må først gå inn i et kartotek sortert på gårdsnavn, og så gå inn i protokollene. Se lenke her, fra denne kan det søkes videre på kommune i fritekstfeltet: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&archive_key=&st%5B%5D=BRTA

FOTOGRAFIER
Etterkommere etter tidligere eiere kan sitte på fotografier, men det finnes også andre steder å lete. Mange norske museer tilgjengeliggjør sine fotosamlinger på Digitaltmuseum.no og både digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket har digitaliserte fotografier. Widerøe startet med flyfotografering over hele landet på 1930-tallet, og disse bildene ligger nå i nasjonalmuseets samling.
Søking etter fotografier krever ofte litt utholdenhet, prøv både gårdsnavn, personnavn og stedsnavn.

www.digitaltmuseum.no
www.nb.no
arkivverket

IKKE GI OPP!
Å søke i de ulike kildene kan kreve litt erfaring og en god porsjon tålmodighet, man må være forberedt på litt prøving og feiling. Stavemåter på både stedsnavn og personnavn kan være ulike i ulike kilder, og det krever ofte kreativ søking å finne fram. Håndskrevne dokumenter krever også litt øvelse å tyde. Står du fast – be om hjelp fra historielag eller engasjerte personer i lokalmiljøet. Mange historielag og steder har facebookgrupper der man kan få god respons og verdifull informasjon. Statsarkivene og bibliotekene rundt om i landet har også kunnskapsrike ansatte som veileder i letingen etter informasjon.  


ET HUS FORTELLER - STRINESET I TRYSIL
Ved hjelp av kildene som er nevnt over, har vi sett på historien til et bestemt hus, våningshuset på det tidligere småbruket Strineset i Trysil. Strineset ligger i Innbygda og har navnet sitt etter et nes på vestsiden av Trysilelva.


Bildet over: Strineset i 2021. Huset har opplagt gått gjennom endringer, men hvor gammelt er det egentlig og hvordan har
det blitt endret? Og har det stått andre hus her før dette ble bygget? Foto: Gamletrehus.no

1855 - 1890-TALLET, DE FØRSTE BEBOERNE
Strineset ble utskilt som egen eiendom fra gården Viken i 1855. Den første eieren var fullmektig i Mölnbacka-Trysil, ordfører og stortingsmann Ola Nyhuus, som aldri bodde der selv. Den første brukeren vi finner opplysninger om, var Nyhuus` søster Gjertrud Olsdatter. Gjertrud var Trysils aller første utdannede jordmor. Det ser ut til at hun etablerte seg på Strineset som enke etter 1857 og bare bodde der noen få år sammen med sin datter. Det bodde også en losjerende i huset i folketellingen i 1865. Gjertrud døde bare 39 år gammel, i 1868. Hun hadde da giftet seg på nytt og bodde på gården til den nye ektemannen. Det finnes ingen opplysninger om bebyggelsen på Strineset i Gjertruds tid der.

Den neste brukeren het Jon Halvorsen Mæhlen. Han bodde på Strineset med sin familie fra ca 1868, da ble bostedet innført som Strinæset ved en av døtrenes dåp. De fikk også en datter i 1866, men det var ikke på Strineset. I 1875 ble det dyrket poteter, men det finnes ingen informasjon om husdyr eller om bebyggelsen. Jon Halvorsen og hele familien med 10 barn emigrerte til Amerika i 1888.

I 1875 lå det også en liten husmannsplass på Strineset, den tilhørte Viken, som var gården som eide grunnen før Strineset ble utskilt som egen eiendom. Der bodde Ola Kristoffersen og Pernille Embretsdatter, de ble kalt Kari-Ola og Kari-Ola-Pernille. De hadde ingen barn. Han drev attåtnæring som fisker, mens hun var veverske. På plassen ble det dyrket poteter og de hadde en ku. Ola og Pernille flyttet fra plassen en gang før 1900. Ifølge husmannskontrakten betalte Ola og Pernille 20 kr i året for retten til å bo og drive, enten i penger eller i arbeid.


1890 - 1924, PER HALVORSEN MOE OG ANNE AUDENSDATTER
Da smeden Per Halvorsen Moe giftet seg med Anne Audensdatter Buflod i 1890, bodde han på Strineset og må hatt en leiekontrakt der. Han overtok eierskapet da han kjøpte gården på auksjon for 150 kr i 1895. Stedet har siden vært i samme families eie. Per Moe skal ha vært en dyktig smed, mekaniker, børsemaker, urmaker, båtbygger og sagmester. Han reparerte også feler. Han hadde en skade i bena og ble beskrevet som «legemlig vanfør».

De første konkrete opplysningene vi har om bebyggelsen på Strineset kommer fra en branntakst Per Moe fikk gjort i 1895. Våningshuset var 6,3 x 5 meter stort, i to etasjer men bare 3,8 meter høyt. Det var av laftet tømmer og hadde tak av vitriolbehandlede stikker lagt på bord. Det hadde en svalgang mot øst, 5,5 meter lang, 1,5 meter bred og 2,25 meter høy. Mot nord var det en del bygd i reisverk, like høyt og langt som huset og under samme tak.

Første etasje besto av to rom, stue og kjøkken. Det var et rom i andre etasje, dit det førte en tretrapp. I begge etasjer var gulvene var av planker, tak og vegger av bord. Under huset var det kjeller med to potetbinger.

Vi vet ikke om dette huset ble bygd av Per Moe, eller om det var eldre og brukt av tidligere eiere, eller om laftekassa var eldre og tilbygget i reisverk mot nord nytt. Det hadde ikke vært forsikret før ifølge branntaksten, men det trenger ikke å bety at huset ikke sto der fra før Per Moes tid.

Allerede i januar 1896 ble det laget en ny branntakst. Anledningen var at tilbygget mot nord nå var gjort om til beboelsesrom i første etasje. Det var lagt dobbel bordpaneling og isolert med sagflis. På innsiden var det også papp og tapet. Det var satt inn to enkelte dører og to enkelte vinduer. Huset hadde en pipe og tre vedovner. Tilbygget var 2,7 meter bredt, så huset var i underkant av 50 m2 stort i grunnflate.

Bilde fra Innbygda, Trysil 1920

Bildet over:
Utsnitt av fotografi fra Innbygda, 1920. Her ses huset til Per og Anne Moe midt i bildet, og Pers smie foran huset
helt på elvekanten. Huset har en veranda mot øst – muligens det som kalles svalgang i branntaksten fra 1895. Foto: Anders
Beer Wilse, nb.no

I dette relativt beskjedne huset fikk Per og Anne 7 barn, 6 av dem levde opp. I folketellingen for 1900 bor det også en familie til på Strineset, men det kan være at de bodde i husmannsstua som sto igjen etter Kari-Ola og Kari-Ola-Pernille. I folketellingen for 1891 bodde kun Per, Anne, den eldste datteren og en yngre bror av Per i huset, mens i 1910 var det Per, Anne og de nå seks barna som bodde på Strineset. Per brukte aldri Strineset som etternavn, men barna hans og etterkommerne har brukt Strinæset og Strinæs som etternavn.

Utover våningshuset besto bygningsmassen av Pers smie, en bu og et fjøs.

1925 – CA 1955, SVERRE STRINÆS OG KAREN LØKKEN
Per Moe døde i 1924, og det ble den nest yngste sønnen Sverre som overtok Strineset i 1925. I skjøtet blir det kalt et arbeiderbruk og Sverre hadde hele tiden jobber ved siden av å være småbruker. Han startet som handelsbetjent i en kolonialbutikk i tenårene, drev senere egen butikk, jobbet i forsyningsnemda og var bestyrer av bilsentralen i Trysil. Sverre giftet seg med Karen Løkken i 1925, og det var nok derfor det var han som ble neste eier. Karen drev også med gårdsdriften samtidig som hun jobbet som sydame hjemme på Strineset, hun sydde for noen utvalgte gamle og trofaste kunder til hun var over 90 år.

I forbindelse med overtagelsen forpliktet Sverre seg til å ta seg av moren sin så lenge hun levde. Anne Audensdatter hadde tinglyst rett til bolig, mat (som hun skulle få spise sammen med sønnens familie), klær, fri doktor og medikamenter og når den tid kom, en ordentlig begravelse. Anne døde kort tid før sin 100-årsdag i 1961.

Karen og Sverre fikk bygget et nytt hus på Strineset da de var nygifte, i to etasjer og i reisverk. Dette er huset som fremdeles står der, med de endringer som beskrives i de neste avsnittene. Byggmesteren het Martin Faldmo. Første etasje besto av kjøkken, kammers og stue. Det var ikke bare Sverres mor som bodde på Strineset sammen med Karen og Sverre og deres to døtre Ella og Anna, tre ugifte brødre av Sverre bodde der også. Petter, Alf og Olaf sov på kammerset sammen med moren, mens Sverres familie sov på stua. Brødrene flyttet etter hvert ut.


Bildet over:
Storflommen i 1934. Dette er det eldste fotografiet som er funnet av Karen og Sverres hus bygget i 1925. Huset har
stikketak og er kledd med smal, stående panel. Vinduene er i empirestil og det er to diagonale vinduer i gavlen. Vinduene og
hjørnekassene er malt i en mørkere farge enn fasaden. Mot nord er et enetasjes tilbygg, antagelig en kjøkkengang med
spiskammers. Foto: privat



Bildet over:
Karen med døtrene Ella og Anna tidlig på 1930-tallet. Jenta med fletter og kvinnen til høyre er ukjente. de sitter
på vestsiden av huset, sør for inngangspartiet som kalles "vestre gangen" der det går trapp opp til andre etasje. Her synes
detaljer av panel, hjørnekasser, vindusomramminger og sokkelbord.


Andre etasje i det nye huset hadde gang, to rom og fire kott som også ble brukt som soverom. Hele andre etasje ble leid ut. Det finnes ingen branntakster fra denne perioden, og det er bare funnet et fotografi fra 1930-tallet som viser hele huset.


Da Karen og Sverres eldste datter Ella giftet seg på slutten av 1940-tallet, bodde hun og familien i andre etasje på Strineset. Det ble så delt av en tomt på Strinesets grunn, der Ella og ektemannen Geir bygde hus på midten av 1950-tallet.


Bildet over:
Strineset ca 1950, utsnitt fra fotografi over Innbygda. Her ses låven til Karen og Sverre til høyre. Det er ikke lett å
skimte detaljer på våningshuset, men vi ser det samme tilbygget mot nord som på fotografiet fra 1934 og at det fremdeles hadde
en mørkere kontrastfarge på hjørnekassene. Foto: Normanns kunstforlag, fra nb.no


CA 1955 – 1995, HUSET ENDRES
En datert tegning viser at det skjedde endringer med huset på Strineset før 1961. Det ble kledd med eternittplater, og gangen mot nord ble erstattet av et større tilbygg med flatt tak, som rommet gang, bad og spiskammer. Karen og Sverres barnebarn mener denne ombyggingen skjedde midt på 1950-tallet, og det stemmer bra med bildekildene vi finner.


Bildet over:
Strineset, antagelig ca 1955-1960. Huset har fått et nytt tilbygg med flatt tak mot nord og er kledd med eternittplater.
De originale vinduene og det originale stikketaket er der fremdeles. Fargen på selve vinduene er nå helt lys, mens omrammingene
har en mørkere farge. I høyre bildekant skimtes et sommerfjøs som senere ble revet. Vi ser også at flaggstangen har blitt flyttet til sørsiden av huset etter forrige bilde. Foto: privat



Bildet over:
Tegning av Strineset datert juli 1961. Her ser vi eternittplatene antydet på fasaden, men det er vanskelig å tolke
takkledningen. Tegnet av Hartley Larsen.



Bildet over:
Storflommen i 1967. Stikketaket er nå erstattet med tak av plater, og de er der den dag i dag. Foto: privat


Bildet over til venstre:
Karen og Sverres barnebarn Gunhild fotografert sør for vestre gangen mot slutten av 1960-tallet. De
originale vinduene er fremdeles der. Til høyre: Karen og Sverre nord for vestre gangen mot slutten av 1970-tallet. Vinduene
er nå byttet ut og omrammingene har skiftet farge. Foto: privat

På slutten av 1960-tallet ble det slutt på gårdsdriften på Strineset, men låven ble stående og står der fremdeles. Sverre døde i 1988, Karen fortsatte å bo i huset. Rundt 1990 ble det satt opp et enetasjes tilbygg mot sør, som inneholder en stue.

1995 - 2021, KAREN, ELLA OG INGER
Neste store endring for huset skyldes ikke ønsker om oppussing fra eierne, men naturkreftene. I 1995 bodde Karen alene på Strineset. Gjennom et langt liv hadde hun levd med Trysilelva og mange store vårflommer, men aldri opplevd noe i nærheten av storflommen i 1995. På det verste sto vannet høyt over gulvet i første etasje og Karen måtte evakuere. Det ble bestemt å slå ut alle vegger, sette inn nytt reisverk og realiteten bygge hele første etasje opp igjen på nytt, og beholde andre etasje og taket som det var. Tilbyggene mot sør og nord ble gjenoppført i samme dimensjoner som før. Eternittplatene ble fjernet, og det ble lagt stående tømmermannskledning på hele huset.


Bildet over: Storflommen i 1995. Denne gangen gikk elva høyere enn den noen gang hadde gjort og hele første etasje ble
sterkt vannskadet. Foto: privat


Bildet over: første etasje på Strineset etter flommen i 1995. Ella Johansen, født Strinæs, til venstre. Foto: Drammens tidende
og Buskeruds blad 24.9.1995, fra nb.no

Alt i første etasje er dermed fra 1995, mens den opprinnelige trappen til andre etasje fra 1925 ble bevart, og det samme ble panel, listverk og dører i andre etasje. Trappen, dører, listverk og vegger i vestre gangen ble ifølge Ella malt i fargene den har i dag på 1930-tallet.

Karen bodde på Strineset til sin død i 2004, hun ble 102 år gammel. Eldste datter Ella var da enke, og flyttet tilbake til barndomshjemmet. Hun bodde der til hun gikk bort i 2017, og huset tilhører nå Ellas datter Inger.

Slik står huset fremdeles. Det har skiftet farge fra gult etter 1995-gjenoppbyggingen til blått rundt 2010, men er veldig gjenkjennelig fra 1960-utgaven, og man ser fremdeles 1925-huset i hovedform og enkelte detaljer.


KILDER FOR AVSNITTET OM STRINESET
Branntakstprotokoller
Trysilboka (bygdebok for Trysil) bind 2, 4 og 8
Folketelling for Trysil 1865, 1875, 1891, 1900, 1910 og 1920
Kirkebok
Panteregister og pantebok
Wikipedia – oppslagsord Ola Nyhuus
Bakken, Thorbjørn: Slik minnes vi flommen i Trysil, Trysil-forlaget 1996
Muntlige kilder: Karen Strinæs (1902-2004), Ella Johansen (1925-2017) og Kari Odden f. 1951