Denne artikkelen tar for seg porter, gjerder og trapper relatert til utemiljøet til gamle hus.
Hovedfokus er perioden 1880 - 1930 og artikkelen viser historiske tendenser i stiluttrykk.


Bildet over: Stakittgjerdet kom for alvor med sveitsertiden annen halvdel 1800. Stakittgjerde og port i Drøbak - tilknyttet sveitserhus med samme tidstypiske fargesetting. Foto: Gamletrehus.no


TIPS! Har du tilgang til snekkerverksted eller egnede lokaler kan snekkerarbeide utføres om vinteren, inklusive oppmaling. F.eks kan det lages, restaureres eller repareres hele gjerdeelementer, skadede partier på gjerdet samt reparasjon av porter.


Bildet over: Har man tilgang til et snekkerverksted eller et egnet lokale,  kan et gammelt gjerde rekonstrueres innendørs om vinteren - Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: eksempel på en flott portsolid forankret til granittstolper. Det er fortsatt mulig å berge gjerde og port og resultatet kan bli flott – men forfallet er i gang. De flotte granittstolpene trenger en refundamentering. - Foto: Gamletrehus.no


GJERDER OG GJERDEPORTER - historiske tendenser
Det hører med til sjeldenhetene at gamle opprinnelige gjerder og porter, spesielt fra før 1900, er intakte.
Disse ble ofte fjernet eller byttet ut for å gi adkomst for bilen til gårdplass etc. Imidlertid er det ofte at opprinnelige porter og deler av gjerdeelementer finnes oppbevart i uthus e. l. Dette er kulturhistoriske verdier som det vil være riktig å sette i stand og ta i bruk for å komplettere opprinnelighet i hus og omgivelser. Stilmessig tilnærming i porter og gjerder med husstilen, dør og vindusomramming var ikke uvanlig på gamle hus.


GAMLE STEINGJERDER
Steingjerder har vært i bruk over hele landet helt tilbake til steinalderen. Spesielt i kyst, fjell og værharde strøk har stein de riktige egenskaper med minimalt av vedlikehold og finnes i rikelige mengder.

http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Steingjerde_Nord_Hordaland.JPG
Bildet over:Gammelt steingard - fra Våge i Hordaland. Foto: DKS-Hordaland /Arne Høyland


Bildet over: I Lærdalsøyri er steingjerder mye brukt. Stedet har en rekke gamle flotte inntakte steingjerder og stedet har naturgitte forutsetninger for bruk av stein som materiale. Foto: Gamletrehus.no

GAMLE TREGJERDER

PERIODEN FØR 1900

Tregjerder har vært i bruk i århundrer - før 1600-tallet først og fremst som løsning for å lede storvilt til fangstgroper og som inngjerding ved husdyrhold. Etter den tid ble også gjerder benyttet til å verne gård og grunn. Det finnes dessverre få intakte tregjerder og porter i tre fra før 1900. Stakittgjerdet er en kjent løsning som ble mye benyttet tilknyttet bolighus og hage, spesielt i byene. Stakittsprossene ble laget av lekter og hadde ofte en spiss avslutning og det kan være naturlig å tenke seg at årsaken var for å hindre adkomst på privat grunn fra dyr og mennesker. Portene hadde ofte en stilmessig samhørighet med hus også i fargevalget. Under sveitsertiden andre halvdel 1800-tallet var det en omfattende overgang til industriell produksjon i landet som muliggjorde masseproduksjon av stolper og gjerdebord - også med dekorative elementer.


Bildet over: Spilegjerde var en gammel og svært tett gjerdetype som også ble benyttet allerede før middelalderen. Fra Maihaugen. Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Skigard er antagelig eldste type tregjerde som er benyttet her i landet. Bildet over med en variant laget av stokker knytt sammen med vidljer som kunne være laget av f.eks einer, gran eller bjørk - Foto: Gamletrehus.no


http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Skigard_gjerde_1.JPG
Bildet over: Skigarden laget av bakhon (avskæret ytterdel på stokken) var også en vanlig gjerdeløsning med lange tradisjon og som benyttes flere steder den dag i dag. Etter hvert som enden råtnet i bakken blir råtten virke saget bort til frisk ved.  Løsningen har lang holdbarhet, rimelige materialer og gir en flott og estetisk ramme om gård og grunn - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Fra Simenstad gård Ringsaker - alderen på stolpen og de flotte rundstokkene med dreid topp er ukjent men dette kan være svært gammelt. Uttrykket gir assosiasjoner til middelalderen.  Det er mulig å rekonstruere dette til et flott resultat og det er svært viktig å ta vare på rester av gamle gjerder som dokumentasjon for ettertiden, evt. gjenbruke elementer som er hele og inntakte. Foto: Gamletrehus.no



Bildene over: Portal fra vakre Fossesholm herregård i Vestfossen i Øvre Eiker som fikk sin nåværende bygningsuttrykk annen halvdel på 1700- tallet. Øverste bilde er tatt fra tunet mens nederste er tatt fra inngangsområdet utenfor anlegget. Flott bue og vakre marmorerte pilastre og utskjærte detaljer i tre hvor forbildet var steinarkitektur ute i Europa. Porten kan sees på dekorasjonsmalt veggtapet fra ca 1760 i en stue i hovedbygningen. Foto: Gamletrehus.no


 http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/inngangsportal_klassisisme.JPG
Bildene over: på dette vakre, svært spisse stakittgjerde, har porten en stilmessig samhørighet i portbeslagene og overlysvinduet på inngangsportalen i klasisistisk stil til tilhørende bygning. Åsetgården, opprinnelig fra Åmot i Østerdalen (nå Glomdalsmuseet) ble bygget ca 1800. Foto: Gamletrehus.no



Bildene over: Mektige porter i gamle bygningsmijøer på  Drammen Museum. Disse er tegnet i 1911 av arkitekt Fredrik Arbo til museums åpning samme år. Portene er tegnet i nyklassisistisk stil med forbilder fra klassisismen og Louis Seize tidlig 1800. Typisk er blandt annet tempelgavl, brutt tempelgavl med urne (øverste bilde), portstolper som imiterer steinblokker, tannsnittbord (nederste bilde) og fallende bånd (nederste bilde). Foto: Gamletrehus.no




Bildene over: Ser man nærmere på denne porten fra Markerud Gård i Nittedal, som i nåværende form ble oppført tidlig på 1800 tallet,finner man mange flotte detaljer i konstruksjon og beslag. Buer i øverste konstruksjon, buer i lektene, liten spiss på lektene og innfelte lekter med avfasinger. Beslagene er nøyaktig tilpasset konstruksjonen og helt stabelbeslag montert på de flotte granittstolpene. Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: svake buer i gjerdet og flott utformet gjerdestolpe antagelig fra annen halvdel 1800- tallet Foto: Gamletrehus.no

Kompisisjonsmaling var en rimelig malingstype vanlig frem til ca 1960. Derfor brukte man gjerne denne på gjerdene. Komposisjonsmaling smitter av ved berøring og av den grunn brukte man gjerne linoljemaling som var vesentlig dyrere på portene. Det var ikke uvanlig på 1700 og 1800 tallet å kun benytte linoljemaling ytterst på berøringsområder, vanligst på gjerdeportene.


Bildet over: En flott rekonstruert grind i Hamar - komposisjonsmalte spiler med linoljemaling på spissene. Foto: Gamletrehus.no

Linoljemalt_komposisjonsmalt gammel stakitt
Bildet over: Her er stakittet malt med komposisjonsmaling og berøringsområdene på port, portstolper og spisser er malt med linoljemaling - Fra Skansen i Stockholm. Foto: Gamletrehus.no


PERIODEN CA 1890 - 1930
Perioden har ulike stiltilnærminger som også kunne sette sitt preg på porter og gjerder. I denne perioden kom også et nytt type kildemateriale, nemlig fotografiet. Gamle foto kan gi verdifulle opplysninger også om porter og gjerder.


HISTORISKE FOTOGRAFIER -  EKSEMPEL FRA VILLA BERGFALL I HAMAR
Vi er i gang med å rekonstruere stakittgjerdet og her gir gamle foto meget verdifulle opplysninger. Fotoavdelingen på Domkirkeodden i Hamar har utført en meget bra jobb med å restaurere gamle foto av villaen. Disse bildene, sammen med rester av stakittet og en byggsøknad fra ca. 1900,  har vært helt vesentlige for å kunne rekonstruere stakittgjerdet. Les mer om Villa Bergfall på vår blogg.



Bildene over: Foto av Villa bergfall fra ca 1910. Dette gir verdifulle opplysninger når det gjelder å rekonstruere stakittgjerdet - Foto: ukjent/rekonstruert av Domkirkeodden, Hamar


Bildet over: rester av stakittgjerdet rundt eiendommen til Villa Bergfall - inntakte lekter skal gjenbrukes. Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Bildet viser fargesetting på lektene - 1. gammel maling på lekte eksponert for sol 2. Rester av gammel maling som ikke er eksponert for sol. Dette viser en kromksidgrønn farge  3. Fargetest - et mellomstrøk blandet og påført med linoljemaling med utgangspunkt i fargene på bildet nr. 2. - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: Nederst vises utsnitt av foto hvor bildet gir mulighet for å rekonstruere kjøreporten og gangporten. Imidlertid er terrengnivået og gangveier  betydelig endret i dag, slik at vi har valgt å ikke rekonstruerere porten i denne omgang - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Arbeide med rekonstruksjon av det gamle stakittgjerde gjerdet juni 2018 etter forbilde fra gamle foto. Det er laget en hageport i drage/sveitserstil, gjerdet er grunnbehandlet med kinesisk treolje, på bildet er vi i gang med å male mellomstrøk med ekte linoljemaling som er svært dekkende. Malingsarbeidet skal avsluttes med et toppstrøk - Foto: Gamletrehus.no


TIPS! Digitalt museum har en stor fotobase hvor det er mulig å søke i gamle foto. Vi var heldige og fant flere historiske bilder av Villa Bergfall i denne fotobasen.`Dette har hjulpet oss meget i arbeidet med og tilbakeføre og restaurere villaens interiør, eksteriør og utemiljø.




Bildet over: Mektig stakittport i buet utforming fra Drøbak. Krysskonstruksjon for solid avstivning i rammekonstruksjonen. Kraftige detaljer i endestykkene på stolpene med pyramideformet topp. Foto: Gamletrehus.no.

 
Bildet over: Stakittgjerde med spydformete lekter i sveitserstil  - Torsnes i Fredrikstad. Spydformet avslutning i ulike utførelser var vanlige på stakittgjerder og porter og var antagelig inspirert av tidligere smijernsgjerder på 1700 tallet som ofte hadde denne avslutningen. Foto: Gamletrehus.no



Bildet over:Hvitt stakittgjerde gir en flott omramming mot en velstelt hage. Portstolpene er rikt utskjært i sveitserstil med pyramideformet avslutning - Torsnes i Fredrikstad. Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Under sveitserperioden annen halvdel av 1800- tallet ble grunnmurene høyere og kjellerom ble tatt i bruk. Samtidig ble det vanlig å bygge verandapartier til bygningene. Bruk av espalier ble vanlig og denne tregitterløsningen skulte områder under veranda, hindrer dyr i å komme under samt hadde gjerne en flott utførelse i samsvar med bygningen. Foto: Gamletrehus.no


PERIODEN 1900 - 1930 / DETALJRIKT OG "SNEKKERGLEDE"
Som et resultat av at landet ble stadig mer industrialisert ga dette bygningsmessige utslag da bygningselementer og deler kunne masseproduseres og lages på en enklere og maskinell måte. Nasjonale hendelser og internasjonale impulser ga også flere ulike stiltilnærminger.


Bildet over: deler av et flott gatemiljø på Torsnes i Fredrikstad bygget i perioden 1900 til ca 1930. På bildet ser vi vakre hus med  jugendpreg, og i området finnes også hus i sveitserstil, nyklassisistisk stil og nybarokk stil.   Hvite hus og stakittgjerder er gjenganger i området - naboer lar seg inspirere av hverandre i en stilmessig samhørighet som skaper et helehetlig og et estetisk flott bomiljø. Foto: Gamletrehus.no.


BUEDE OVERSTYKKER
I perioden 1910 - 1930 ble det laget mange porter med buede overstykker og kreativt spileverk i rammekonstruksjonen. Her er noen typiske eksempler.


Bildet over: Fra Lærdalsøyri - stakittgjerde og buet port med innfelte lektespiler. Foto: Marit Odden


Bildet over: Kjøreport Drøbak -  buet overstykke som gir en jugendtilnærming i uttrykket. Porten er rekonstruert i uttrykket etter gamle foto fra 1929. Foto: Gamletrehus.no

http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Port_Klemetsrud.JPG
Bildet over:En kreativ utforming av gangport med innfelte skråstilte stående lekter og kryss i ramtreet. Det enkele buede overstykket mykner opp portens stil  - Klemetsrud i Oslo  (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Fra Vøienvolden i Oslo - buet port med kraftige stabelhengsler og vertikale bord. Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra Hamar - vakre kjøreporter, øverst med stramt uttrykk og nederst med mer organisk uttrykk - bue, sol og sirkler. Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Granittstolper ga en holdbar stolpeløsning, her med innpreget husnummer - Torsnes i Fredrikstad. Foto: Gamletrehus.no


KORT OM GÅRDSPORTER OG UTETRAPPER
Tretrapper er kjent tilbake til middelalderen hvor det mange steder ble laget en enkel trappeløsning ved å hugge ut trinnene i en kraftig tømmerstokk - dette var en løsning som vanlig ble benyttet i f.eks stabbur og loftsbygninger, spesielt i svalganger. Frem til midt 1800 tallet ble også ofte bruddstein benyttet til enkle trappesløsninger. Dette ga ofte ujevne løsninger men fullt funksjonelle trapper. Etter den tid ble det mer vanlig med tilhugget stein som ga en rettere og mer behagelig trappeløsning. Industrielt støpejernsrekkverk fikk i større grad sitt inntog etter andre halvdel 1800- tallet. Før den tid var rekkverket ofte i tre eller enkelt smidd jern laget av en lokal smie.





Bildene over: Fra Gullskogen i Drammen. Hovedbygningen er fra ca 1800 og er fredet, opprinnelig bygd som en lystgård for fest og moro. Trapperekkverk og meglere er et godt eksempel på Louis seize stilen innen klassisismen. Typisk for stilen er bl.a girlandre, kannelyrer og små rosetter som sees på bildet over. Selv om det er bygget i tre på denne terrassen er forbildet hentet fra europesik steinarkitektur  - Foto: Gamletrehus.no

http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Granittrapp_tosidig.JPG
Bildet over: tosidig granitttrapp hvor steinblokker også ble benyttet i fundamenteringen, noe som gir et  holdbart  og flott resultat - fra Halden. Foto: Gamletrehus.no


http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Empire_port_1.jpg http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Empire_vindu_2.jpg
Bildene over: Halden ca. 1830. Stilmessig likhet på omramming rundt port og vinduer i empirestil med karakteristiske stramme og rette linjer. Legg merke til den spesielle gårdsporten som er utformet for å gi lys i et mørkt portrom og har spiler med spiss som bidrar til at katter holder seg unna! Foto: Gamletrehus.no

 http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Gammel_port_tett.jpg
Bildet over: Tett dørportal i empirestil med en integrert dør - Halden.  I empiretiden var det ofte sterke kontraster i fargevalg. Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Senempire dør antagelig midten av 1800 tallet med 3 trinns-trapp og gaterepos med buede ender - Gamlebyen Fredrikstad. Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: enkel reposstein - en gammel og vanlig løsning - Klemetsrud Oslo. Foto: Gamletrehus.no

 http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Trapp_naturstein_granitt.JPG
Bildet over: Tofløyet inngangsdør og overlysvindu i stram empirestil - fra Halden. Murt naturstein med trinn og repos av tilhogget granittstein. Typisk smijernsrekkverk. På annen halvdel av 1800 tallet tok gradvis støpejern over det tradisjonelle smijernsarbeidet. Prefabrikkerte løsninger på bl.a. trapper og rekkverk ble etter hvert tilgjengelig. Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Smijernsrekkverk hvor håndlisten er gjennomført gjennom et "øye" i rekkverkstolpene.  En elegant gammel løsning som ofte ble benyttet før sveising ble vanlig på begynnelsen av 1900 -tallet. Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Flott dørportal i sveitserstil - Gamlebyen i Fredrikstad. Speilene er vertikale med markant prismeutforming som er typisk for stilen. Kantene i stolper og speil er avfaset i 45 grader som også er et karakteristisk trekk fra sveitserperioden. Foto: Gamletrehus.no

http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Inngangsportal_sveitser_1899.JPG http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/Inngangsportal_sveitser_1899_2.JPG
Bildene over: Stilmessig samhørighet i stolper og omramming rundt vinduer på dette sveitserhuset i Halden oppført 1899 - karakteristisk avfasing i stolpekantene. Foto: Gamletrehus.no

 http://www.gamletrehus.no/UserFiles/Image/Porter_Gjerder_Gangveier/smijern_rekkverk.JPG
Bildet over: bruk av sveisede skjøter ble mer og mer vanlig utover 1900 tallet, fra Halden. Foto: Gamletrehus.no

Iseteknikk i sammenføyninger ble vanlig i perioden - fra Halden. Foto:  Gamletrehus.no


Bildene over:Flott smijernsport - skrivergården i Drøbak - "rosene" i hjørnene er typiske i perioden og finnes ofte på ulike bygningsdeler. Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over:Vakker smijernsjernport med jugendtilnærming,  fabulerende blad/stengler  - Drøbak. Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Rekkverk og gjerde i støpejern. Huseier har restaurert sin bolig i opprinnelig stil og også ivaretatt utemiljøer hvor det opprinnelige gjerdet danner en flott avgrensing mot gateplan. Foto: Gamletrehus.no