SVEITSERHUS DEL 2

ARTIKKELEN ER UNDER UTVIKLING.. (den kan derfor i en periode fremstå som noe uryddig..)

EKSEMPLER INNGANGSPARTI OG BISLAG
Sveitserperioden hadde ofte rikt utsmykkede inngangspartier eller bislag som ønsket gjester velkommen på en flott måte. I bislag/inngangspartier var det også vanlig med sittebenker.


(Illustrasjon: EKS-Design)


Bildet over: Fra føderådsbygning på Simenstad går i Ringsaker kommune. Inngangsparti fra 1872 i sveitserstil med ornamentering og 45 graders avfasing på stolper. Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Fra Jordet i Trysil Kommune oppført 1898. Rik organisk utsmykking og ornamenter på dette flotte bislaget - høy autensitet, også orginale tøfløyede dører, orginal svanehalslampe i støpjern med emaljert skjerm som med litt restaurering kan vare 100 år til - Foto Gamletrehus.no

Bislag og inngangsparti sveitserbygninger
Bildet venstre: Inngangsparti med sittebenker Tangen i Stange Kommune 1917  / Bildet høyre: Bislag - Halden 1899 - Fotos: Gamletrehus.no

Bislag_inngangsparti_sveitserstil_løten_1905_12_1
Bildet over: Flott innglasset bislag, Løten ca 1900 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Bislag med tofløyet senempiredør og steintrapp - Våler i Solør 1865 (nå Glomdalsmuseet) - Foto: Gamletrehus.no


VERANDAPARTIER
Perioden fra ca 1870 og frem til sekselskiftet 1900 blir ofte omtalt som verandaens gullalder. Gjennom i  økende grad  utgivelser av aviser, tidskrifter og bøker som stadig oftere omtalt bomiljø, interiør og eksteriør på bygninger, kunne folk få kunnskap og inspirasjon til egne prosjekter. Et stort flertall av nybygde sveitserhus ble tegnet med flotte verandapartier ofte i store dimensjoner.

ÅPNE VERANDAPARTIER


Bildet over: Mektig, høyreist åpent verandaparti rikt på ornamentikk på denne bygningen tilhørende hotel Lindstrøm i Lærdalsøyri oppført på 1880 tallet - Foto: Marit Odden

For deg som er interessert i bygningshistorie er Lærdalsøyri vel verdt et besøk. Et unikt bygningsmiljø fra 1700 / 1800 tallet og frem til funksjonalismen på 1930 tallet. Deler av bygningene er på UNESCOS verdensarvliste. Les mer og se flere bilder på vår blogg.


Åpen veranda sveitserhus Elverum
Bildet over: Åpne luftige verandaer på sveitserbygningen Lundegaard, en markant bygning i Elverum sentrum som ble oppført i 1897 - Foto:Gamletrehus.no


Bildet over: Doktorgården i Lillestrøm ble bygd i 1884 som bolig og kontor til Lillestrøms første fastboende lege, Carl August Bjurstedt. En staselig sveitservilla med mye snekkerglede og flott verandaparti. Doktorgården leies i dag ut som selskapslokaler og er et populæt sted for brylluper og andre større feiringer. Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Snekkerglede i solnedgang! Bygningen er tegnet av ingeniør A. D. Halvorsen og oppført i 1896. Halvorsen tegnet rundt 50 villaer i Hamarområdet mellom 1885-1910 - Foto Gamletrehus.no


Bildet over: Vakker åpen veranda med stort takoverbygg og lange solide åser understøttet av knekter, utskjærte bjelkeender, 45 graders avfasning på bjelker - opprinnelig fargevalg - Flisa oppført 1897 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: På dette flotte verandatilbygget, Jordet i Trysil 1898, sees fortsatt rester av opprinnelige farger og kontrastfarger engelsk rød og kromoksidgrønt. Det bør derfor gå greit og male denne opp igjen i opprinnelig fargeuttrykk - Foto: Gamletrehus.no


Denne flotte sveitservillaen "Villa Renshøy",med mektige verandapartier, ble oppført i 1899 på Reinsvoll, Vestre Toten - Foto: Espen Glæserud

LUKKEDE VERANDAPARTIER


Bildet over: Innglasset asymetrisk plassert verandatilbygg, oppført på steinmur. Rikt på snekkerglede - tidstypisk flott farget glassinnslag - Gata,Vallset i Stange Kommune tidlig 1900 - Foto: Gamletrehus.no



Farget glass veranda sveitserhus

Bildene over: Symmetrisk plassert lukket verandaparti 1. etasje og delvis åpent verandaparti i annen etasje som har rik ornamentering. Orginalt frostglass og farget glass på veranda i 1.etasje, stolper har tidstypisk 45 graders avfasing - flotte ventilasjonsfelt øverst i konstruksjonen. Hamar tidlig 1900 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Innglasset veranda over hageveranda. Orginale glass. Store verandatilbygg ble mer og mer vanlig utover i sveitserperioden - fra Halden 1910 - Foto: Gamletrehus.no

BALKONG

Balkong i sveitserstil oppført i 1897
Bildet over: Balkong i sveitserstil, bjelker understøttet av kraftige konsoller. Bygningen, som dessverre ble revet i 2021, ble oppført i 1897 - Foto: Gamletrehus.no

REKKVERK, STOLPER OG SØYLER
Rekkverksbord var ofte rikt profilerte med ornamenter i mange ulike varianter, ferdige løsninger var å få kjøpt utover i sveitserperioden. Disse var gjerne montert helt tett slik at det visuelle inntrykket ble mer helhetlig rekkverk og løsningen ga mindre nedbør på verandadekket. Rekkverksbordene var gjerne festet i overkant i spor under håndløperen og i nedkant med lister på begge sider.


Bildet over: Flott, tett rikt ornamentert verandarekkverk - Hotel Lindstrøm i Lærdalsøyri, oppført 1880 - Foto: Marit Odden


Bildet over: Rekkverksbordene satt tett og var gjerne festet til et spor under håndløperen. De vertikale listene ble montert på begge sider av bordene og ofte felt inn i stolpene. Dette gir en svært stabil løsning / Bildet til høyre: Eksempler på flotte profilerte bord med endeprofil - Illustrasjon: EKS-Design

Rekksverksbord, sprosser gamle verandaer
Bildene over: Eksempler på ulike rekkverksbord - Foto: EKS- design

Rekkverkrofiler ballustrade, ballustre
Bildet over: Nyprodusert kopier av stolper og rekkverk på dette inngangspartiet / Bildet over ti høyre: eksempel på balustrade i tre som gir et kraftig visuelt inntrykk, nyproduksjon - Fotos: EKS- design

Stolper og søyler veranda sveitserhus
Bildene over: Detaljer av originale rekkverk og søyler fra samme bislag - Halden 1899 / Bildet til høyre: nyprodusert stolpe med 45 graders avfasing - Foto: Gamletrehus.no


ETASJESKILLER / DELINGSBORD
Etasjeskille kunne ha ulike utforminger fra de helt enkle til avanserte løsninger hvor bjelkeender var synlige da gjerne med utkraging som markerer forskjeller mellom etasjene. Sistnevnte var mest vanlig på dragestilsperioden - i perioden ca 1880 - 1910.


Bildet over: Delingsfelt mellom etasjene som illuderer en miniatyrutgave av verandarekkverk - Kongsvinger 1865 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Markant etasjeskille med uttrykk espalier/gitter - Hamar ca 1900. Foto: Gamletrehus.no

Delingsbord, etasjeskiller sveitserstil
Bildet til høyre: Takkekantlist, Halden 1910 - Foto: Gamletrehus.no / Bildet i midten: To separate vannbord på profillist med stjerner mellom gir et mektig inntrykk. - Foto: Arne Jonny Kjernsli Bildet til høyre: Vannbord, profilerte sammensatte lister og tannbord ga en elegant delingsskille mellom etasjene - de vertikale kledningsbordene er skåskjært med lufting for å hindre at endeveden opptar fukt - Foto: EKS-Design


KJELLER / UTVENDIG KJELLERNEDGANG
Kjeller i sveitserhus ble benyttet til oppbevaring av mat, blomsterknoller, redskaper etc. Kjellermiljøet var ofte fuktig og egnet seg i lite grad som oppholdsrom. Det var også vanlig med en ovn som kunne gi en viss grad av oppvarming.
I kjelleren ble det ofte innredet rom som bryggerhus til matlaging og klesvask.

Kjellernedgangen var ofte plassert utvendig, noe som ga bedre innvendig plassutnyttelse. Hvis grunnmuren hadde tilstrekkelig nettohøyde over bakkeplan, kunne døren til inngangen plasseres direkte i grunnmuren eller et tilbygg med i trappenedgang i tiltrekkelig avstand fra grunnmuren. Senere i prioden ble det i økende grad benyttet innvendig trappenedgang til kjelleren.

Utvendig kjellerinngang, kjellernedgang sveitserhus
Bildet over: Kjellernedgang i panelhøyde med utvendig støpt trappenedgang til kjellergulvnivå - Halden 1899 / Bildet over til høyre: Høy grunnmur, kjellerinngang i grunnmur Tangen 1917 - Foto: Gamletrehus.no

Kjeller i sveitserhus
Bildene over: Typiske kjellermiljø i sveitserhus med kraftige steinmurer, typisk kjellervindu med jernsprosser, teglsteinsgulv og oppbevaringshylle - Halden 1900 / Bildet til høyre, kjeller fra 1898, pusset teglsteinsmur - Jordet i Trysil kommune - Foto: Gamletrehus.no


DØRER I SVEITSERHUS
Tidlig i sveitserperioden var det vanlig med empire/senempiredører. Etter hvert ble krysspostdøren (også kalt sveitserdøren) dominerende, spesielt som innerdør men forekom også som utgangsdør oftest med glass som erstattet øvre felt.

Inngangsparti sveitservilla Kattehuset Ådalsbr
Bildet over: Et mektig inngangsparti fra 1896, Ådalsbruk i Løten kommune. Bildet er tatt ettpar dager før bygningen ble revet. Inngangspartiet er rikt på lysinslipp og leder inn til en kaldgang. Slitt og mye avflaking men i svært god stand! Foto: Gamltrehus.no

Ikke kast! Bildet over er et godt eksempel på inngangspartier som altfor ofte havner i containeren. Dette har stått i 125 år (!) og har svært høy kvalitet i materialer, som er vanskelig å få skaffe til veie i dag. Både pardøren, dobbeltvinduer og omramming bør tas vare på og det er en enkel sak å fjerne maling med f.eks Speedheater for deretter å male opp igjen med linoljemaling.

YTTERDØRER I TREBYGNINGER

PERIODEN CA. 1850 - 1890, SENEMPIRE YTTERDØRER
I denne perioden var det vanlig med empiredører ofte med en "tempelform" på omrammingen og et strammere utrykk enn senere i perioden. Antall speil på dørene kunne variere, 3 speil var vanligst på innerdører mens ytterdører kunne ha opp til 6 speil. Senere i perioden ble det vanlig med overlysvindu over ytterdører.

Autentiske empire ytterdører hvor et eller flere dørspeil ikke er er byttet ut med glass i sveitserperioden, typisk rundt perioden sekelskiftet 1900, sees ikke så ofte lenger. Likeledes omramming rundt dører ble ofte byttet til sveitserstil.

Empirdør medio 1800 tallet
Bildet over: Empiredør fra medio 1800 tallet med markant tempelomramming - Fra gården Kjelden, Singsås i Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag. Gjenreist på Sverresborg Museum i Trondheim i 1951. Foto: Gamletrehus.no

Empire_dør_tempelomramming_Rennebu
Bildet over: Inngangsdør fra 1871, med flott "tempelomramming", til "Gammelbua på Voll" som nå er et spennende butikkmuseum i Rennebu - Foto:Gamletrehus.no

Empire port og uytterdør original 1800-talls
Bildet over til venstre: Empire pardør/portdør med 8 speil i hvert dørblad, fra Halden. Dørbladene kan være fra ca 1830. Bildet over til høyre: Tofløyet utgangsdør medio 1800 i Løten, det ble påmontert glass i øvre dørspeil senere i perioden - mot sekelskiftet 1900 ble det mer vanlig å bytte ut øverste speil med vindusglass som da det ble mer tilgjengelig i større størrelser - Foto: Gamletrehus.no

Empiredører med sveitserinnslag
Bildet over: Gammel empiredør/port,antagelig fra sent 1820 tallet, Halden. Mot slutten av 1800 fikk døren overlysvindu samt sør og vindusomramminger i tidstypisk sveitserstil.  Bildet over til høyre: Fra føderådsbygning på Simenstad går i Ringsaker kommune. Inngangsdør fra 1872 i emipirestil med farget glass og stjerneglas som ble innsatt senere, antagelig rundt sekelskiftet 1900 - Fotos: Gamletrehus.no

Blanding dør empire sveitserstil
Bildene over: Tofløyede empiredører med 4 kvadratiske speil pr dørblad og smalt overlysvindu. Bildet til høyre: Den høye omrammingen gir en  tempelaktig form med påmontert knekter som var typisk for sveitsertiden - Foto: Gamletrehus.no

PERIODEN CA. 1890 - 1915,  YTTERDØRER I SVEITSERSTIL

Typisk for denne perioden er at ytterdørene fikk utsmykking og utforming i ren sveitserstil, uten innslag fra foregående stilperiode empire/senempire. Det ble også i perioden i økende grad bruk av glass i dører samt overlysvinduer og sidevinduer som ga lysinnslipp til som oftest kaldtganger. Farget glass kom på 1890 tallet og hadde sin glansperiode fram til ca 1910, da begynte det å gå ut av moten.

Dører sveitsertiden_12
Bildet over: To eksempler på ytterdører med uthevde elementer i speilene som gir en flott markant skyggeeffekt, fra Halden - Fotos Gamletrehus.no

Sveitserdør med krysspeil
Bildet over: Kryss  i speil forekom gjerne på med påkostede ytterdører - her med innslag av flotte pyramideformede elementer. Dette kryssutrykket  forekom gjerne på påkostede dører mot gateplan.To av vindusglassene er senere erstattet med plater. Fra Halden ca 1890 - Foto: Gamletrehus.no

Pyramider i dørspeil sveitserstil
Bildet over: Pyramideelementer i sveitserstil ga en flott effekt som på denne døren fra Halden rundt sekelskiftet 1900. Dette uttrykket ble gjerne benyttet på med påkostede ytterdører synlig mot f.eks gateplan - Foto: Gamletrehus.no

Krysspostdør_sveitserstil_typisk_12
Bildet over: Krysspostdører, også kalt sveitserdører med to horisontale og to vertikale speil var typiske innerdører benyttet fra 1880- tallet og ut sveiserperioden. På bildet er dørene benyttet som ytterdører i en sideinngang og innsatt glass i øvre speil. Fra Halden - Foto: Gamletrehus.no

Dragestil dører ytterdører
Bildet over til venstre: Ytterdør med "fiskebenspanel" var ofte brukt i dragestilsbygninger. Fra Villa Fridheim, oppført 1890 - 1892 Krødsherad i Buskerud - Foto: Gamletrehus.no  Bildet over til høyre: Kreativt stjerneformet uttrykk panelet på denne stabbursdøren, Hamar ca 1905. Foto: Gamletrehus.no

Verandadør sveitserstil 1896
Bildet over: Verandadør og overlysvindu med flotte markante snekkerdetaljer i sveitserstil, Løten 1896. Mot slutten av 1800- tallet økte bruken av glass, spesielt i verandadører- ofte utgjorde glassfeltene 2/3 deler av dørbladet. - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Farget glass og mønstret glass var populært rundt sekelskiftet 1900 men gikk ut av mote etter ca 1910, Fra Simenstad gård i Ringsaker. Foto: Gamletrehus.no


Ytterdør i sveitserstil med stjerneglass
Bildet over: Detaljer fra en vakker 3 delt inngangsdør i markant sveitserstil. Døren ble demontert for salg - opprinnelig fra en bygård i Stensgaten i Oslo bygget i 1903. - Foto: fra bruktmarkedet Gamletrehus.no/K.Langeland

verandadør sent 1800 tidlig 1800
Bildene over: Verandadører - innfelt vannbord med konsollknekter og tannsnitt border finner man flere eksempler på spesielt rundt sekelskiftet 1900 - Foto: fra bruktmarkedet Gamletrehus.no. Bildet til høyre: terrassedør med fargede glassinnslag, Råholt i Akershus - 1905. Foto: fra bruktmarkedet Gamletrehus.no


Jugend og art noveau dører
Bildet over: Jugenddører. Det er ganske sjeldent å se jugendinspirerte dører i trebygninger og enda mer uvanlig med jugendinspirert omramming. Jugendstilen var mer vanlig i murhusarkitektur og representerte nytenkning og en organisk uttrykksform som brøt med svsitserstilen og tidligere stilarter. Fra Halden tidlig 1900 tallet  - Foto: Gamletrehus.no

INNERDØRER

PERIODEN CA. 1850 - 1885, SENEMPIRE INNERDØRER
I denne perioden var det vanlig med empiredører med en enkel omramming  og et strammere utrykk enn senere i perioden. Antall speil på dørene kunne variere, 3 speil var vanligst på innerdører men kunne også ha færre eller flere speil.

Senempire og empire 1800 talls dører
Bildene over: de mest typiske empire innedører - 3 speil - foto fra Hytjanstorpet i Grue og Løten. Dørene som avbildet er fra medio 1800- tallet, tidlig i sveitserperioden. På den tiden var dørene i alminnelige hus som oftest lave og brede, ikke uvanlig at dørene var 190 cm høyde og lavere - Foto: Gamletrehus.no

Ådring_strekdekor empire og svitserdører

Bildene over: Flott ådret (imitasjon tresorter) innerdør og empirebrystning i samme stiluttrykk med strekdekor og sjablondekor. Fra Vang i Hedmark, malt antagelig rundt 1870 antagelig av dekorasjonsmaler Anders Rud (1823 - 1919) - Foto: Gamletrehus.no

PERIODEN CA. 1885 - 1925, INNERDØRER

Krysspostdøren
også kalt sveitserdør var den mest vanlige innerdøren. Dørbladet var utformet med  to vertikale og to horisonale rektangulære dørspeil


Ådringsmalt dører med og uten markant strekdekor var ganske utbredt fra annen halvdel av 1800 tallet og noen år etter sekelskiftet 1900. Disse kunne være svært gode etterligninger av på den tiden eksklusive og dyre tresorter som f.eks mahogny og eik.

Krysspostdør også kalt sveitserdør
Bildet til venstre: Krysspostdør, Hytjanstorpet Grue i Finnskog, sent 1800- tallet. Døren har orginal maling med en flott patina, originalfarge (å overmale denne vil være ensbetydende med å ødelegge døren..) Bildet i midten og til høyre: Fra Løten ca 1900, på bildet i midten er dørbladet og listverk ådringsmalt (illuderer tresort) - Alle fotos: Gamletrehus.no

Sveitserdør krysspost innendørs tofløyet
Bildet over: Ubrukt tofløyet krysspostdør laget i Tistedal ca 1900 - stempel fra Tistedalen Trævarefabrik er fortsatt synlig. Tofløyede krysspost innerdør var mindre vanlig enn krysspost enkeltdører  - Foto: Gamletrehus.no

Gammel skyvedør historisme
Bildet over: Dobbel skyvedør i Villa Bergfall - Hamar oppført 1898 - fargesettingen er tidstypisk  relateres til historisme (stilepoke ca 1860 - 1900). Denne dørtypen  med kontrastfarger og strekdekor på dørspeil, var gjerne ofte i stor størrelse. Sees ofte benyttet i større privatboliger samt i bygårder med større leiligheter, f.eks mellom to stuer. Utrykket har en viss likhet med empiredører men har, i tillegg til rik fargebruk, kontrastbelistning rundt dørspeil og kraftig omramming med listverk rik på profiler Foto: Gamletrehus.no

Perioden 1910 - 1925 "Det nye Norge"
Mot slutten av sveitserperioden fra ca 1910 frem til ca 1925 ble fremdeles krysspostdøren (sveitserdøren) mye brukt men det ble spesielt i nybygg ofte hentet dørutrykk fra tidligere stilperioder. Eksempelvis nybarokk, nyrokokko og nyklassisisme


Nybarokk og rokkoko dører
Bildet over: Døren til venstre er fra 1925 i Nord Odal og har en blanding av nybarokk og nyrokkoko i uttrykket. Døren til høyre, fra Løten andre halvdel 1700 tallet,er et eksempel på originaldør med et markant rokokkopreg på listverket i dørbladet med rester av opprinnelig fargesetting (øvrig fargebruk og omramming er nok av nyere dato). Originaldører med denne type uttrykk kunne gi inspirasjon til nylaging av dører mot slutten av sveitserperioden  - Foto: Gamletrehus.no


DØRVRIDERE
Serieproduksjon av dørvridere, dørlåser og hengsler i Norge kom så smått i gang tidlig i sveitserperioden. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik (CDF) etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 sammen med CDF og firma A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, Varemerket ble registrert i 1908. Her kan du lese mer om historien til Trio.

Dette kan være viktig å merke seg at Trio ikke merket alle dørhåndtak i endel år etter at firma ble dannet i 1902. Christiania Dørvriderfabrik (CDF) merket de fleste av sine dørhåndtak, firmamerker finner man gjerne på i de fleste tilfeller på undersiden av grepet. Mange av dørvridere i staslige hjem annen halvdel av 1800 tallet var import fra utlandet og det er sjeldent at disse har firmamerker.


Bildet over: på 1800 tallet frem mot ca 1870 var det ikke uvanlig at selve dørhåndtaket var formet som runde eller avlange grep. Ofte i støpejern tidlig i perioden og utover i sveitserperioden ble messing mer og mer vanlig - Foto: Gamletrehus.no


Vrider messing med langskilt  Messingvrider sent 1800 talls
Bildene over: T-formet vridere med symmetriske grep i messing forekom ofte fra midten av 1800 tallet til sekelsikiftet 1900 (Foto: Gamletrehus.no)

Bildene over: T-formet vridere med symmetriske grep og langskilt i ulike utforminger i messing forekom ofte fra ca 1820 - 1870. Vridere er funnet gammel bygård oppført 1826 i Halden - Foto: Gamletrehus.no





Bildet over: T-vrider med langskilt og lukker - fra Bøverbu på Toten. Dette grepet finner vi mange eksempler på rundt i landet - med og uten langskilt - Foto: Gamletrehus.no

Dørvrider sent 1800 tallet
Bildet over: Dørvriderene antok etterhvert en mer usymmetrisk form i senempireperioden. Denne formen  kjenner vi igjen i dag. Modellen på bildet er å finne på en del dører før og etter sekelskiftet 1900 (Foto: Gamletrehus.no)
 




Bildet over: 2 varianter av dørvridere med langskilt - fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Flott detaljrik dørvrider i messing med store skilt - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Enkelt utformet messinghåndtak brukt på innerdør - fra Kongsvinger - Foto: Gamletrehus.no

Fra ca 1880 kom i økende grad dørhåndtak i utforming slik vi kjenner disse i dag.

Selve grepene på håndtaket kunne være i dreid tre, bein eller ibenholt - tregrep i bjørk forekom også.


Bildet over: Elegant dørvrider fra den herskapelige hovedbygningen på Atlungstad, Ottestad i Stange kommune, antaglig fra byggeåret 1887. En herskaplig bygning - byggherre var Carl Gustav Wedel Jarlsberg. Dørhåndtaket er ikke firma merket - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: detaljrikt dørhåndtak i forniklet messing - fra Atlungstad i Stange Kommune - Dørhåndtaket er ikke firma merket -Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Christiania dørvriderfabrik merket flere av sine modeller - her en tidlig modell med tregrep Christiania dørvriderfabrik nr. 18 Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Meget populær dørvrider i messing og ibenholt grep, Christiania Dørvriderfabrik nr. 6 (senere Trio nr 6) - dørvrideren er en bestselger hos Gamletrehus.no - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra Vang i Hedmark - Christiania Dørvriderfabrik nr. 260 - populær dørvrider som ble benyttet både innen- og utendørs, tidsperiode ca 1870 - 1920 - en bestselger i nettbutikken - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Dørvrider i messing egner seg best til ytterdører - selv om det tar lang tid vil vridere med tregrep sprekke opp - Fra Bestun stasjon, flyttet til Domkirkeodden Hamar - Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Christiania Dørvriderfabrik 295A. På finere tofløyede dører i Villa Bergfall er dette håndtaket montert, antagelig byggåret 1898 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Trio nr 42 - trehåndtak i bjørk - Foto: Gamletrehus.no




Bildene over: Fra samme serie - flott dørhåndtak Trio nr. 180, hvite grep av bein - staselig drahåndtak og T-formet vrider montert på ådringsmalt hvelvdør. Ålesund ca 1906 - Foto: Roger Falldalen / Marit Odden


Bildet over: Et eksempel på tidlig Trio håndtak nr. 75, et flott dørhåndtak med perlerand som nok stort sett ble benyttet på finere innerdører - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Trio nr 90 - en av Trio sine dyreste vridere i sin tid, med perlerand og en bestselger hos Gamletrehus.no. Dørvrideren på bildet har vært forniklet med laget er slitt av slik at messing blir synlig. Dette er temmelig vanlig på gamle forniklede dørvridere som har vært mye i bruk de siste hundre år - Foto: Gamletrehus.no

z
Bildet over: Dørhengsel med flaggstangknopp var mye benyttet - døren er fra 1896 - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Dørhengsel med eikenøttknopp var vanlig mange steder i landet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Gjenbruk var svært utbredt på 1800 tallet, denne gamle delvis utenpåliggende låsekassen på en sveitserdør er et eksempel på det - låsekassen og dørvrideren er antagelig fra tidlig 1800 tallet og er viktig å ta vare på - Fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Låsekasser på dører i sveitserperioden på 1800 tallet var umerket, kraftige og solide. De ble felt inn i døren. Bildet til venstre: Senere i sveitserperioden bel elåsekassen slankere - denne en Trio mot slutten av perioden for innfelling i døren og betydelig slanker utforming enn sine forgjengere - Foto: Gamletrehus.no

TIPS! Låsekasser fra før ca 1915 lar seg reparere da disse enkelt kan demonteres - ofte er det en enkel feil som f.eks defekt fjær. Ta denne med til en låsesmed eller låsebutikk - de bør kunne fikse feilen

ARTIKKELEN ER UNDER UTVIKLING.. (den kan derfor i en periode fremstå noe uryddig..)


 


RELATERTE ARTIKLER:

- SVEITSERHUS DEL 1

- SVEITSERHUS DEL 3