SVEITSERHUS DEL 2 TOM DØRVRIDE


EKSEMPLER INNGANGSPARTI OG BISLAG
Sveitserperioden hadde ofte rikt utsmykkede inngangspartier eller bislag som ønsket gjester velkommen på en flott måte. I bislag/inngangspartier var det også vanlig med sittebenker.


(Illustrasjon: EKS-Design)



Bildet over: Fra føderådsbygning på Simenstad går i Ringsaker kommune. Inngangsparti fra 1872 i sveitserstil med ornamentering og 45 graders avfasing på stolper. Foto: Gamletrehus.no



Bildene over: Fra Jordet i Trysil Kommune oppført 1898. Rik organisk utsmykking og ornamenter på dette flotte bislaget - høy autensitet, også orginale tøfløyede dører, orginal svanehalslampe i støpjern med emaljert skjerm som med litt restaurering kan vare 100 år til - Foto Gamletrehus.no


Bildet over: Inngangsparti med sittebenker Tangen i Stange Kommune 1917 ( foto: Gamletrehus.no) / Bildet over: Bislag - Halden 1899- Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Bislag med tofløyet senempiredør og steintrapp - Våler i Solør 1865 (nå Glomdalsmuseet) - Foto: Gamletrehus.no


VERANDAPARTIER


Bildet over: Mektig, høyreist åpent verandaparti rikt på ornamentikk på denne bygningen tilhørende hotel Lindstrøm i Lærdalsøyri oppført på 1880 tallet - Foto: Marit Odden

For deg som er interessert i bygningshistorie er Lærdalsøyri vel verdt et besøk. Et unikt bygningsmiljø fra 1700 / 1800 tallet og frem til funksjonalismen på 1930 tallet. Deler av bygningene er på UNESCOS verdensarvliste. Les mer og se flere bilder på vår blogg.


Bildet over: Fra Ådalsbruk i Løten kommune. Overbygde verandaer i markant sveitserstil, oppført 1891/1892 av arbeidere ved Aadals Brug. Foto:Gamletrehus.no



Bildet over: vakker åpen veranda med stort takoverbygg og lange solide åser understøttet av knekter, utskjærte bjelkeender, 45 graders avfasning på bjelker - opprinnelig fargevalg - Flisa oppført 1897 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: På dette flotte verandatilbygget, Jordet i Trysil 1898, sees fortsatt rester av opprinnelige farger og kontrastfarger engelsk rød og kromoksidgrønt. Det bør derfor gå greit og male denne opp igjen i opprinnelig fargeuttrykk - Foto: Gamletrehus.no



Denne flotte sveitservillaen "Villa Renshøy",med mektige verandapartier, ble oppført i 1899 på Reinsvoll, Vestre Toten - Foto: Espen Glæserud


Bildet over: Innglasset asymetrisk plassert verandatilbygg, oppført på steinmur. Rikt på snekkerglede - tidstypisk flott farget glassinnslag - Gata,Vallset i Stange Kommune tidlig 1900 - Foto: Gamletrehus.no



Farget glass veranda sveitserhus

Bildene over: Symmetrisk plassert lukket verandaparti 1. etasje og delvis åpent verandaparti i annen etasje som har rik ornamentering. Orginalt frostglass og farget glass på veranda i 1.etasje, stolper har tidstypisk 45 graders avfasing - flotte ventilasjonsfelt øverst i konstruksjonen. Hamar tidlig 1900 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Innglasset veranda over hageveranda. Orginale glass. Store verandatilbygg ble mer og mer vanlig utover i sveitserperioden - fra Halden 1910 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Åpen verandaløsninger over inngangsparti - de kraftige uthengene ga ekstra ly for nedbør og mindre slitasje på bordekledd verandadekke - Tangen 1917 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Detalj fra kraftig utskjæring på terrasse - Sveitserhus, Gaupne (1905). I tiden rundt unionsoppløsningen var nasjonalfølelsen sterk. Mange utskjæringer var inspirert av norrøn mytologi, våre stavkirker, norske eventyr, dragemotiver e.l. - Foto: Ruben Kvalsøren


REKKVERK, STOLPER OG SØYLER
Rekkverksbord var ofte rikt profilerte med ornamenter i mange ulike varianter, ferdige løsninger var å få kjøpt utover i sveitserperioden. Disse var gjerne montert helt tett slik at det visuelle inntrykket ble mer helhetlig rekkverk og løsningen ga mindre nedbør på verandadekket. Rekkverksbordene var gjerne festet i overkant i spor under håndløperen og i nedkant med lister på begge sider.


Bildet over: Flott, tett rikt ornamentert verandarekkverk - Hotel Lindstrøm i Lærdalsøyri, oppført 1880 - Foto: Marit Odden



Bildet over: rekkverksborden satt tett og var gjerne festet til et spor under håndløperen. De verikale listene ble montert på begge sider av bordene og ofte felt inn i stolpene. Dette gir en svært stabil løsning / Bildet til høyre: Eksempler på flotte profilerte bord med endeprofil. (Illustrasjon: EKS-Design)


Bildene over: eksempler på ulike rekkverksbord - Foto: EKS- desig



Bildet over: eksempel på balustrade i tre som gir et kraftig visuelt inntrykk - nyproduksjon - Bildet over til høyre: Nyprodusert kopier av stolper og rekkverk på dette inngangspartiet - Foto: EKS- design


Bildene over: Detaljer av orginale rekkverk og søyler fra samme bislag - Halden 1899 / Bildet til høyre: nyprodusert stolpe med 45 graders avfasing - Foto: Gamletrehus.no


ETASJESKILLER / DELINGSBORD
Etasjeskille kunne ha ulike utforminger fra de helt enkle til avanserte løsninger hvor bjelkeender var synlige da gjerne med utkraging som markerer forskjeller mellom etasjene. Sistnevnte var mest vanlig på dragestilsperioden - i perioden ca 1880 - 1910.



Bildet over: Delingsfelt mellom etasjene som illuderer en miniatyrutgave av verandarekkverk - Kongsvinger 1865 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Markant etasjeskille med uttrykk espalier/gitter - Hamar ca 1900. Foto: Gamletrehus.no


Bildet til høyre: Takkekantlist - Halden 1910 (Foto: Gamletrehus.no) / Bildet til venstre: To separate vannbord på profillist med stjerner mellom gir et mektig inntrykk. - Foto: Arne Jonny Kjernsli


Bildet over: Vannbord, profilerte sammensatte lister og tannbord ga en elegant delingsskille mellom etasjene - de vertikale kledningsbordene er skåskjært med lufting for å hindre at endeveden opptar fukt - Foto: EKS-Design


KJELLER / UTVENDIG KJELLERNEDGANG
Kjeller i sveitserhus ble benyttet til oppbevaring av mat, blomsterknoller, redskaper etc. Kjellermiljøet var ofte fuktig og egnet seg i lite grad som oppholdsrom. Det var også vanlig med en ovn som kunne gi en viss grad av oppvarming.
I kjelleren ble det ofte innredet rom som bryggerhus til matlaging og klesvask.

Kjellernedgangen var ofte plassert utvendig, noe som ga bedre innvendig plassutnyttelse. Hvis grunnmuren hadde tilstrekkelig nettohøyde over bakkeplan, kunne døren til inngangen plasseres direkte i grunnmuren eller et tilbygg med i trappenedgang i tiltrekkelig avstand fra grunnmuren. Senere i prioden ble det i økende grad benyttet innvendig trappenedgang til kjelleren.


Bildet over: Kjellernedgang i panelhøyde med utvendig støpt trappenedgang til kjellergulvnivå - Halden 1899 / Bildet over til høyre: Høy grunnmur, kjellerinngang i grunnmur Tangen 1917 - Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Typiske kjellermiljø i sveitserhus med kraftige steinmurer, typisk kjellervindu med jernsprosser, teglsteinsgulv og oppbevaringshylle - Halden 1900 / Bildet til høyre, kjeller fra 1898, pusset teglsteinsmur - Jordet i Trysil kommune - Foto: Gamletrehus.no


DØRER I SVEITSERHUS
Tidlig i sveitserperioden var det vanlig med empire/senempiredører. Etter hvert ble krysspostdøren (også kalt sveitserdøren) dominerende, spesielt som innerdør også som utgangsdør gjerne med glass som erstattet øvre felt.


Empire, senempiredør 1800 tallet Senempiredør sveitserperioden Halden
Bildene over: Empiredøren var vanlig tidlig i sveitserperioden - her avbildede tofløyet inngangsdører med 4 og 6 speil pr dørblad - typiske overlysvinduer og typisk "stram" omramming som antar en tempelform var vanlig i empireprioden, fra Halden - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Tofløyet utgangsdør med glass - Løten, tidlig i perioden - denne dørtypen var typisk uten glass tidlig i sveitsertiden - mot sekelskiftet 1900 ble det mer vanlig å bytte ut øverste speil med glass som da ble mer tilgjengelig i større størrelser / Bildet over til høyre: Krysspostdør, Hytjanstorpet Grue i Finnskog, tidl. i sveitserperioden. Innerdøren på bildet har orginal maling (å overmale denne vil være ensbetydende med å ødelegge døren..) - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra føderådsbygning på Simenstad går i Ringsaker kommune. Inngangsdør fra 1872 i emipirestil med farget glass og stjerneglas som antagelig er innsatt senere rundt sekelskiftet 1900. Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Ytterdører med store glassflater og overlysvindu. Utskjæringer i dørspeil ble etterhvert vanlige, spesielt i byene, når sveitserstilen for alvor begynte å gjøre sitt inntog - mot slutten av 1800 tallet. Det ble etterhvert mer vanlig med bruk av glass i dørspeil og overlysvindu. Bildet til venstre: tofløyet ytterdør fra skolebygningen Sagatun på Hamar, oppført 1865 / Bildet til høyre: tofløyet ytterdør fra Halden mot slutten av 1800 tallet i markant sveitserstil med overlysvindu, store glassflater, buer i speilene og 45 graders avfasing - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Ytterdør uten glass - fra Halden.Speilene er vertikale med markant prismeutforming, noe som er typisk for senempire stilen/tdilig sveitserstil. Kantene i stolper og speil er avfaset i 45 grader - som også er et særegent og karakteristisk trekk fra sveitserperioden som man også finner igjen i mange bygningselementer / Bildet over til høyre: Sveitserperioden var kjent for flotte utsmykkinger og løvsagarbeide - bildet viser eksempel på et omfattende arbeid som pryder hjørneinngangen - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Ubrukt tofløyet krysspostdør laget i Tistedal ca 1900 - stempel fra Tistedalen Trevarefabrikk er fortsatt synlig - Foto: Gamletrehus.no


Ådret brystning sveitserperioden
Bildene over: Flott edeltreådret innerdør og empirebrystning i samme stiluttrykk med strekdekor og sjablondekor fra Vang i Hedmark, malt antagelig rundt 1870 - dekorasjonsmaler var antagelig Anders Rud (1823 - 1919) - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Fra Løten, ådringsmalte dører med og uten markant strekdekor var ganske utbredt fra annen halvdel av 1800 tallet og noen år etter sekelskiftet 1900. Disse kunne være svært gode etterligninger avpå den tiden eksklusive og dyre treorter som f.eks mahogny og eik. Bildet til høyre: Tidstypisk fargesetting rundt sekelskiftet 1900, døren kan være ådringsmalt under fargelaget, dette er ikke undersøkt - Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Denne fargesettingen med strekdekor på speilene på innerdører finnes på en rekke dører rundt sekelskiftet 1900. Fargesettingen finner man gjerne på dører i mer påkostede villaer: Også i bygårder i f.eks Oslo hvor fargesettingen relateres til historisme (stilepoke ca 1850 - 1900). Døren til venstre er fra Skolegata - Hamar oppført 1896 / Døren til høyre er en dobbel skyvedør fra Villa Bergfall - Hamar oppført 1898 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Farget glass og stjerneglass var populært rundt sekelskiftet og unionsoppløsningen 1905 men gikk helt ut av mote ca 1910, Fra Simenstad gård i Ringsaker. Foto: Gamletrehus.no

verandadør sent 1800 tidlig 1800
Bildene over: Verandadører - innfelt vannbord med knekter og tannsnitt border finner man flere eksempler på spesielt rundt sekelskiftet 1900 - Foto: fra bruktmarkedet Gamletrehus.no. Bildet til høyre: terrassedør Råholt i Akershus - 1905. Foto: fra Bruktmarked Gamletrehus.no


Bildet over: Vakker 3 delt inngangsdør i markant sveitserstil. Døren er fra en bygård i Stensgaten i Oslo bygget i 1903. - Foto: fra bruktmarked Gamletrehus.no/K.Langeland


DØRVRIDERE
Serieproduksjon av dørvridere, dørlåser og hengsler i Norge kom så smått i gang tidlig i sveitserperioden. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik (CDF) etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 sammen med CDF og firma A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, Varemerket ble registrert i 1908. Her kan du lese mer om historien til Trio.

Dette kan være viktig å merke seg at Trio ikke merket alle dørhåndtak i endel år etter at firma ble dannet i 1902. Christiania Dørvriderfabrik (CDF) merket de fleste av sine dørhåndtak, firmamerker finner man gjerne på i de fleste tilfeller på undersiden av grepet. Mange av dørvridere i staslige hjem annen halvdel av 1800 tallet var import fra utlandet og det er sjeldent at disse har firmamerker.


Bildet over: på 1800 tallet frem mot ca 1870 var det ikke uvanlig at selve dørhåndtaket var formet som runde eller avlange grep. Ofte i støpejern tidlig i perioden og utover i sveitserperioden ble messing mer og mer vanlig - Foto: Gamletrehus.no

T formet dørvrider, dørhåndtak 1800 tallet T formet grep dørhåndtak 1800 tallet
Bildene over: T-formet vridere med symmetriske grep og langskilt i ulike utforminger i messing forekom ofte fra ca 1820 - 1870. Vridere er funnet gammel bygård oppført 1826 i Halden - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: T-vrider med langskilt og lukker - fra Bøverbu på Toten. Dette grepet finner vi mange eksempler på rundt i landet - med og uten langskilt - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: 2 varianter av dørvridere med langskilt - fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Flott detaljrik dørvrider i messing med store skilt - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Enkelt utformet messinghåndtak brukt på innerdør - fra Kongsvinger - Foto: Gamletrehus.no

Fra ca 1880 kom i økende grad dørhåndtak i utforming slik vi kjenner disse i dag.

Selve grepene på håndtaket kunne være i dreid tre, bein eller ibenholt - tregrep i bjørk forekom også.


Bildet over: Elegant dørvrider fra den herskapelige hovedbygningen på Atlungstad, Ottestad i Stange kommune, antaglig fra byggeåret 1887. En herskaplig bygning - byggherre var Carl Gustav Wedel Jarlsberg. Dørhåndtaket er ikke firma merket - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: detaljrikt dørhåndtak i forniklet messing - fra Atlungstad i Stange Kommune - Dørhåndtaket er ikke firma merket -Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Christiania dørvriderfabrik merket flere av sine modeller - her en tidlig modell med tregrep Christiania dørvriderfabrik nr. 18 Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Meget populær dørvrider i messing og ibenholt grep, Christiania Dørvriderfabrik nr. 6 (senere Trio nr 6) - dørvrideren er en bestselger hos Gamletrehus.no - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra Vang i Hedmark - Christiania Dørvriderfabrik nr. 260 - populær dørvrider som ble benyttet både innen- og utendørs, tidsperiode ca 1870 - 1920 - en bestselger i nettbutikken - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Dørvrider i messing egner seg best til ytterdører - selv om det tar lang tid vil vridere med tregrep sprekke opp - Fra Bestun stasjon, flyttet til Domkirkeodden Hamar - Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Christiania Dørvriderfabrik 295A. På finere tofløyede dører i Villa Bergfall er dette håndtaket montert, antagelig byggåret 1898 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Trio nr 42 - trehåndtak i bjørk - Foto: Gamletrehus.no




Bildene over: Fra samme serie - flott dørhåndtak Trio nr. 180, hvite grep av bein - staselig drahåndtak og T-formet vrider montert på ådringsmalt hvelvdør. Ålesund ca 1906 - Foto: Roger Falldalen / Marit Odden


Bildet over: Et eksempel på tidlig Trio håndtak nr. 75, et flott dørhåndtak med perlerand som nok stort sett ble benyttet på finere innerdører - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Trio nr 90 - en av Trio sine dyreste vridere i sin tid, med perlerand og en bestselger hos Gamletrehus.no. Dørvrideren på bildet har vært forniklet med laget er slitt av slik at messing blir synlig. Dette er temmelig vanlig på gamle forniklede dørvridere som har vært mye i bruk de siste hundre år - Foto: Gamletrehus.no

z
Bildet over: Dørhengsel med flaggstangknopp var mye benyttet - døren er fra 1896 - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Dørhengsel med eikenøttknopp var vanlig mange steder i landet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Gjenbruk var svært utbredt på 1800 tallet, denne gamle delvis utenpåliggende låsekassen på en sveitserdør er et eksempel på det - låsekassen og dørvrideren er antagelig fra tidlig 1800 tallet og er viktig å ta vare på - Fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Låsekasser på dører i sveitserperioden på 1800 tallet var umerket, kraftige og solide. De ble felt inn i døren. Bildet til venstre: Senere i sveitserperioden bel elåsekassen slankere - denne en Trio mot slutten av perioden for innfelling i døren og betydelig slanker utforming enn sine forgjengere - Foto: Gamletrehus.no

TIPS! Låsekasser fra før ca 1915 lar seg reparere da disse enkelt kan demonteres - ofte er det en enkel feil som f.eks defekt fjær. Ta denne med til en låsesmed eller låsebutikk - de bør kunne fikse feilen.



TAKKONSTRUKSJON - TAKTEKKING - YTTERVEGGER