13 / 04 / 2007

Sveitserhus ca 1840-1920

Skrevet av: Roger Falldalen (oppdatert mars 2017)



Denne artikkelen fokuserer i hovedsak på sveitserstilen med fokus på eksteriør og bygningselementer.


Bildet over: viser 1 av 4 byginger tilhørende Sagatun Folkehøyskole i Hamar oppført i perioden 1864 - 1866. Villaen er et tidlig eksempel på en markant sveitserbygning. Bygningene ble tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet (kanskje mest kjent som arkitekten av Stortinget) og bygningen på bildet ble tegnet til Herman Anker som etablerte Sagatun, bare 25 år gammel. Stilmessig er det sveitserstil med nygotiske vindu- og døromramminger med gavlpreg, kraftige utheng til  taket, flott karnapp og assymetrisk bygningskropp. Bygningen er nå i privat eie og ble utvendig restaurert på 1980 tallet - Foto: Gamletrehus.no
 



STILBLANDING MED SVEITSERINNSLAG

På annen halvdel av 1800 tallet ble mange bygninger bygget om til sveitserstil, i større eller mindre grad.  Det er viktig å ikke rendyrke disse stilblandingene i den ene eller annen retning. Stilblandingen fra nevnte perioder forteller mye om husets bygningshistorie - og er viktig å bevare.



Bildet over: Denne bygningen på Gjertsrud i Oslo ble revet for noen år tilbake - antaglig fra empireperioden - noe før midten av 1800 tallet. Huset fikk mot slutten av 1800 tallet et endring i uttrykket til sveitserstil. Bygningen har beholdt empirevinduene, fått tilført større utheng på taket, stort og mektig lukket verandatilbygg med smårutede nyrokokkovinduer samt påført stående og liggende bordkledning på opprinnelige tømmerkasse - Foto: Bjørndal Historielag


Bildet over:  Gammel hovedbygning på Vang i Hedemark, nå Hedmarksmuseet. Bygningen ble oppført i perioden 1750 - 1770 og ombygget i 1850 årene da dette bislaget i sveitserstil antagelig ble oppført - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Sanden pensjonat i vakre Lærdalsøyri ble oppført i 1840 årene i empirestil. Det ble etablert som pensjonat i 1897. Som mange empirebygninger fikk disse senere innslag av sveitserutsmykking. På bygningene ser vi utskjæringer på vindski, vindu- og døromramminger. Vinduene er både i empirestil og krysspostvinduer (sveitservindu). Det er viktig å ikke rendyrke en av disse stilene men bevare begge stiler som forteller mye om husets bygninghistorie - Foto: Marit Odden

 


GAMLE FOTO OG ARKITEKTTEGNINGER

Gamle foto er svært viktig og kan gi svar på eksakte historiske uttrykk og ved tilbakeføring av f.eks utsmykking kan eldre foto bidra til presise målsettinger i rekonstruksjoner av bygningsdeler.

TIPS!  Digitalt museum har en meget stor fotobase hvor du kan søke opp gamle bilder av bygninger og gjenstander over hele landet. Ta også en prat med tidligere huseiere eller slektninger av disse. Naboer har ofte kjennskap til husets historie.

Blanding svitserstil og dragestil
Bildet over: Et unikt restaurert foto av Villa Bergfall i Hamar fra 1898. Bygningen kan sies å ha en blanding av sveitserstill og dragestil mens mønespiret har en jugendtilnærming - Fotograf ukjent, restauret av Hedmarksmuseet fotoavdeling.

Gamle arkitekttegninger kan gi mange svar på bygningens opprinnelige uttrykk eller senere bygninghistoriske endringer.

TIPS! oppsøk byggesaksavdelingen i din kommune, de innehar gjerne byggemapper tilbake til bygningens byggeår. Vi fikk god hjelp i Hamar kommune når vi etterspurte tegninger av Villa Bergfall. Det viste seg at disse var arkivert i et eldre arkiv i kommunen.

Gammel tegning villa i dragestil
Bildet over: Arkitekttegning nordsiden av Villa bergfall utført arkitekten Hagbart Schytte-Berg (mest kjent som jugendstilarkitekt i Ålesund etter bybrannen 1904). Villa Bergfall ble opprinnelig tegnet I 1897 med en temmlig markant drage men fikk som foregående bilde viser et mønespyd i jugendstil - Foto: Gamletrehus.no

Orginaltegninger sveitserhus
Bildet over: Orginaltegning til sveitserbolig Flisa i Hedmark bygget i 1897. Arkitekttegningene var gjerne svært detaljerte og er en særdeles viktig dokumentasjon hvis en sveitserbolig skal restaureres - Foto: Gamletrehus.no


Sveitserhus Flisa ca 1900
Bildet over: Østfasaden på huset som vist på tegningen over. Huseier har gjort en imponerende jobb med å restaurere huset som fremstår med høy grad av opprnnelighet, også innvendig er mye bevart - Foto: Gamletrehus.no

Med utgangspunkt i gamle tegninger og fotos kan husets utrykk tilbakeføres til en spesifikk historisk periode. Det bør ikke byttes ut mer enn høyst nødvendig og opprinnelig materialbruk bør vektlegges.

Sveitserbygning med eternitplater    Tilbakeføring og restaurering sveitserhus

Bildene over: Dette huset i Lillestrøm sto ferdig bygget i 1900. Eternittplatene ble lagt i 1955. Huseier er her i gang med en imponerende jobb med å tilbakeføre husets fasade til sine opprinnelig flotte sveitserstil. Opprinnelig ytterkledning er kopiert og krysspostvinduer innsatt på denne fasaden.



SVEITSERSTILEN

Sveitserstilen kom så smått til Norge i 1840 årene. Industraliseringen nådde Norge rundt 1850 - noe som bl.a. effektiviserte sag- og høvleribransjen. Dette bidro bl.a til at forbruker etter hvert kunne kjøpe bygningselementer som f.eks listverk og høvlet panel ferdig produsert, til overkommelig priser - høykonjunktur ga i tillegg økt byggevirksomhet. Den store utbygging av jernbanen i Norge foregikk i sveitserperioden og medførte at logistikken vedrørende frakt av bygningdeler til steder i Norge ble mye enklere enn tidligere. Jernbanebygg ble gjerne bygget helt eller delvis i sveitserstil som igjen var en viktig bidragsyter til å spre stilen utover i landet.


Bildet over: med sveitserstilen kom verandaene for fullt - åpne verandaer med kraftige takutheng ga muligheter til opphold ut på veranda og tørking/lufting av tøy i ruskevær - Foto: Gamletrehus.no

Stilen ble godt mottatt i Norge og spesielt på landsbygda ble stilen populær og det ble her bygget svært mange sveitserhus. Selv om f.eks listverk, høvlet panel/trelast ble tilgjengelige salgsvarer ble mye utsmykking ofte utført av huseier selv eller lokale snekkere. Sveitserstilen innebar vesentlige stil- og bygningsmessige endringer i forhold til tidligere stilepoker:

  • Sveitserhus ble tidlig oppført i tømmer - etterhvert tok reisverk over.
  • Sveitserstilen fremhever treet og treets egenskaper i mosetning til tidligere stilperioder som hadde steinarkitektur som forbilde.
  • Ofte høy synlig grunnmur over bakken - som ga mindre fukttilgang til trevirket.
  • Kjellerommene ble mer brukervennlige og muligjorde oppbevaring av mat, redskaper etc.
  • Vanlig med saltak med bratte takvinkler - fra 38 til 45 grader.
  • Større vindusflater ga bedre lys -  krysspostvinduer ga mulighet til å lufte over lengre tid.
  • Montering av innervinduer var mer energiøkonomisk og bedret inneklimaet.
  • I gavlvegger og langvegger ble utheng større, og beskyttet panelet bedre.
  • Lukkede verandaer ga en høyere trivselsfaktor og forlenget sommersesongen.
  • Åpne verandaer ga bl.a mulighet for å lufte og tørke tøy også i ruskvær.

 

Bildet over: Villa "Rolighed" oppført 1857 i Øverbyen, Kongsvinger. Et tidlig eksempel på sveitservilla med en rik historie hvor det flotte Kvinnemuseet i dag holder til. Lange takutheng, markant skille mellom etasjene og inntrukket gavlutsmykking - Foto: Gamletrehus.no
 



Bildet over: Fra Sander jernbanestasjon oppført 1862  - en tidlig representant for sveitserstil , meget kraftige utheng som både beskytter panelet og gir en viss ly ved nedbør. Arkitekter var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Sveitserhus "Villa Fagervik" oppført 1868 - Hamar. Legg merke til den flotte synlige teglsteinsmuren som gir et markant brystningsuttrykk på bygningen. Vindusomrammingen har empirepreg (tempelomramming) , stilperioden før sveitserstilen - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: En rekke hoteller i Norge ble oppført i sveitserstil før sekelskiftet 1900 - bildet viser Lindstrøm Hotel fra vakre Lærdalsøyri, oppført i 1880 - Foto: Marit Odden



Bildet over: Parti fra "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud - oppført 1890-92. "Villa Fridheim" var opprinnelig et landsted for trelasthandler Svend Haug og hans kone Thea fra Drammen. Bygningen - en av Norges største trebygninger - har en rekke synlige konstruksjonselementer og her finner vi mange elementer som var vanlig i sveitserstilen og dragestilen. Foto: Gamletrehus.no.

Denne typen overdådig utsmykkede bygninge, som vises på bildet over, finnes sporadisk i Norge - dragestilen og ornamenter fra stavkirker, er ofte kjente temaene på denne bygningstypen kombinert med detaljer fra sveitserstilen.

Sveitserbygning i tommer Grue
Bildet over: denne bygningen, oppført 1894 Kirkenær i Grue kommune, har synlige tømmervegger og sveitserstilen kommer markant til uttrykk i bislaget, omramminger rundt vinduer og store takutheng - Foto: A.J. Kjernsli
 


Bildet over: Denne type bygning er kanskje det vi forbinder mest med sveitserhusstilen. Lange takutheng, markante etasjeskillere, stående og liggende kledning, brystning, buer mellom verandsøyler, mønekryss, krysspostvinduer og åpne luftige verandaer m.m. Bygningen Lundegaard som vi ser på bildet er en markant bygning i Elverum sentrum som ble oppført i 1897 og heldigvis regulert til bevaring. Altfor mange flotte og tidsrepresentative sveitserbygninger i sentrumsmiljøer må dessverre gi tapt for moderne boligutbygging - Foto:Gamletrehus.no


Bildet over: "Skriverhaugen" oppført i 1897 - Hamar. Det karakteristiske tårnet, ofte benevnt som "pjoltertårn" ga bygningen et flott uttrykk. Tårnet er typisk asymmetrisk plassert  og platået har smijernsgjerde - takpåbygget med valmopplett gir bygningskroppen et spennende uttrykk - Foto: Gamletrehus.no



Sveitserhus synlig tømmer Trysil
Bildet over: Bygning med sylig tømmer, kun utsmykking tilknyttet bislag og verandatilbygg - fra Jordet i Trysil oppført 1898. Sveitserstilen fikk stor utbredelse i landlige bygningsmiljøer.



Bildet over: Fra forsamlingshuset "Framnes", oppført 1898, Østby i Trysil Kommune - halvannen etasje, krysspostvinduer med nyrokokko vinduer i nederste rammer - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Sveitserhus i bymiljø har gjerne mindre utsmykking enn sveitserhus i landlige omgivelser. Denne bygningen har typisk ark - uten veranda - Halden oppført 1899. Vi ser fasade mot gateplan. Huset har utvendig høy grad av opprinnelighet - bl.a med opprinnelig fargevalg, takstein (enkeltkrummet), sinkrenner / nedløp og krysspostvinduer med orginal ommramming. Legg merke til at huset har stående kledning uten etasjeskiller (delingsbord mellom etasjene). Bordene mot gateplan har ofte ikke skjøter. - Foto: Gamletrehus.no


Sveitservilla Gran 1890 tallet
Bildet over: Flott sveitservilla med høy utvendig autensitet - Gran på Hadeland, oppført 1908

Etter uninonsoppløsninge 1905 ble bygningene i mindre og mindre grad utsmykket og bygninger fikk ofte stilinnslag fra tidligere perioder. Det kunne være sti innslag fra jugendstilen som var typisk murarkitektur og representerte arkitektonisk nytenkning, samt innslag av f.eks nybarokk, nyrokokko, nyklassisisme og empire hvor man hentet inspirasjon fra tidligere stilarter.

Sveitserbygning med valm
Bildet over: Denne flotte bygningen oppført i Hamar ca 1910 har i mindre grad sveitserutsmykking og østsiden har en barokk tilnærming, med en opphøyet svært bratt takvinkel. Det spennede uttrykket forsterkes med det flotte overbygget med en valm over balkongen, Hamar ca 1910 - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Sveitserhus oppført 1913 i Hamar men tårnpreget innglasset verandatilbygg. Bygningen har i utgangspunktet en symmetrisk bygningskropp og tilbygget endrer husets uttrykk markant og gir bygningen et flott særpreg. Legg merke til at den rike ornamenteringen som tildigere kjennetegnet sveitserhus i stor grad er borte i denne perioden  - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Sent eksempel på sveitserhus med dragestilstilnærming fra Tangen i Hedmark - byggeår 1917. Verandatilbygg mot hagen. Utformingen av krysslistene rundt krysspostvinuene var typiske for begynnelsen av 1900-tallet. Krysspostvinduer (sveitservindu) var typiske for sveitserstilen. Skifer på taket gav en svært holdbar tekking. Liggende dobbelfalset panel i begge etasje, utkraging mellom etasjene med synlige bjelkeender og flott natursteinmur fuget med kalkmørtel - Foto: Gamletrehus.no

Stiluttrykket i bygningen som vist på bildet over, spesiellt utkraging mellom etasjer og kryss rundt vinduene, var mer vanlig i perioden 1900 - 1905  men byggeåret på bygningen var 1917.  Moter og stiluttrykk kunne holde seg i lengre i landlige strøk enn i byer og bynære områder hvor nyere stilimpulser ble i større grad ble plukket opp.


Bildet over: denne flott låven i Sand i Nord-Odal har en markant og flott sveitserutsmykking i form av et stort hjul/ror. I tillegg et flott innslag av teglmur med buer, ett typisk uttrykk på mange låver i sveitserperioden, spesielt rundt sekelskiftet 1900 - Foto: Gamletrehus.no


Klokketårn_sveitsertil Horne gård Illseng
Bildet over: Praktfullt klokketårn på Horne gård fra 1911 i sveitserstil - Illseng i Stange kommune - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Dette flotte klokketårnet er en av to tårn på låven til mektige Hoel gård - Nes i Ringsaker - sveitserstil/historisme - Foto: Gamletrehus.no


privé, utedo Flisa stasjon
Bildet over: Privé (utdeo) sekundærbygning til Flisa stasjon i sveitserstil med tilnærming til dragstil tegnet av arkitekt Paul A.Due, og ble åpnet 1.november 1893 - Foto: Gamletrehus.no


Utedo rikt utskjært i sveitserstil
Bildet over: Sveitserperioden spesielt rundt sekelskiftet 1900 var preget av snekkerglede. Sekundærbygninger kunne også få flotte sveitserinnslag som vindskiene og døromramming på denne utedoen. Opprinnelig fra Furnes, oppført 1900, nå Domkirkeodden - Foto: Gamletrehus.no




Bildet over: Kreativ snekkerglede på denne utedodøren fra sekelskiftet 1900, Gunhildsberget i Vallset, Stange kommune - Foto: Gamletrehus.no



UTSMYKKING AV SVEITSERHUS

Sveitserhus er den mest kjente og karakteristiske husstil i Norge. Dette har ikke minst sammenheng med de særegne og flotte utsmykkingene og snekkerdetaljer (til datidens arkitekters store fortvilelse). Utsmykkingen kunne fås som ferdige elementer men det finnes en rekke eksempler på at det ble utført av huseier selv bl.a ved bruk av løvsag, en omfattende jobb..

Noen typiske utsmykkingsområder sveitserhuset:

  • ornamenter mønepynt
  • mønekryss
  • vindskier
  • delingsbord mellom etasjer, i etasjeskillet gjerne utskjærte bjelkehoder
  • vindusomramminger
  • verandapartier og inngangspartier
  • Stolper, meglere, rekkverk (verandasprosser eller verandabord i rekkverk)
     

Utsmykkingen har gjerne simulært uttrykk som f.eks går igjen i gavl, verandapartier og bislag. Mønekam (utsmykking langs mønet)  og takrytter (tårnoppbygg over et møneparti) var mest vanlig på dragestilsbygninger med forekom også på sveitserhus.

GAVLPYNT

Rikt utsmykket sveitserhus
Bildet over: Fra sørsiden av Villa Bergfall i Hamar som er under restaurering. På  fasaden er gavlpynt, dekorklosser på isbord, mønespir og mønerytter tilbake etter over 50 års fravær på fasaden. Opprinnelig tegnet med en drage i mønespiss men fikk en jugendtilnærming (mønespir og dekorklosser) huset sto ferdig i 1898 - Foto: www.villabergfall.com

Les mer om arbeidet med historisk tilbakeføring av Villa Bergfall i Hamar på vår blogg


Bildet over: gavlpynt montert direkte på fasadekleding - Villa "Rolighed" Kongsvinger oppført 1857 - Foto: Gamletrehus.no


 

  Mønepynt bislag sveitserstil

Bildene over: Ornamenter i gavler - Illustrasjon og foto: EKS Design


Mønekryss sveitserhus   

Bildene over: Gjennomgående spyd - mønekryss 90 grader - Illustrasjon og foto: EKS Design


Bildet over:  Mønekryss 45 grader - Foto: EKS-Design


  
Bildet til høyre: (foto: EKS-Design) / Bildet til høyre:  Et morsomt mønespir - Malungen i Hedmark ca 1900 - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Temmelig spesiell utsmykking på isbordene som bidrar til å heve husets uttrykk. Solide bjelkekonstruksjon med flotte dreide ender, kraftig vindskiuttrykk - fra Kongsvinger - Foto: Gamletrehus.no



Bildet til høyre: Mønespir og organisk gavlornamentikk, Tangen 1917.(Foto: Gamletrehus)



Bildet over: Flott gavlutsmykking og mønespir, tidstypiske farger, Flisa 1897, rundt lite gavlvindu med davidsstjerne, markante avrundede endrer på den stående kledningen - Foto: Gamletrehus.no



VINDUER I SVEITSERHUS

Med sveitserstilen kom de karakteristiske krysspostvinduene som erstattet tidligere empirevinduer. Krysspostvinduene gå større vindusflater og øverste smårammene kunne åpnes separat for utlufting. Empirevinduene hadde som oftest ikke denne utluftingsmuligheten. Det ble også utover i sveitserperioden vanlig med innervinduer, noe som ga en betydelig forbedring av inneklima. I tillegg kom jo også den økonomiske gevinsten med reduserte fyringskostnader.


Bildet over: Tidlig i sveitserperioden var empirevinduet, med typisk tynne sprosser og 3 glass i hver ramme ,vanlig som vist på bildet over. Frem mot sekelskiftet 1900 tok krysspostvinduet over - fra Vallset i Stange Kommune - byggeår ukjent - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: I begynnelsen av perioden var stabelhengsler vanlig på vinduene - fra Lærdalsøyri ca 1880 - Foto: Marit Odden


Krysspostvindu typisk for sveitsertiden
Bildet over: Krysspostvinduer var vanlig i store deler av sveitserperioden etter ca 1880 - Fra Kirkenær i Grue Kommune 1894 - Foto: A.J.Kjernsli



Bildet over: Krysspostvinduer med nyrokokko vinduer i nederste rammer. Vi finner en rekke eksempler på sveitserhus oppført rundt sekelskiftet hvor tidligere vinudusstil fra annen halvdel av 1700 tallet, ble på nytt benyttet. Ofte var dette enkeltvise vinduer og ikke innsatt på alle fasader på bygningen. Fra forsamlingshuset Framnes, oppført 1898, Østby i Trysil Kommune - Foto: Gamletrehus.no


    Omramming og utsmykking sveitservindu
Bildet til venstre: Krysspostvindu - 3 fag i bredden - gotisk tilnærming i pyntebord over vindu var mye brukt ornamentikk - Halden 1899 (Foto: Gamletrehus.no) / Bildet til høyre: Sveitsertiden var preget av snekkerglede. Her ser vi en kraftig  omramming rundt et lite vindu - "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud 1892 - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: En kreativ og flott løsning i sveitserstil for blomsterkasse under vinduet i 2. etasje - Gamlebyen Fredrikstad sent 1800 tallet - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet til venstre: Vinduer med farget glass ble vanlig i perioden rundt 1900 og gikk ut av mote ca 1910. Kryssbelistningen rundt vinduet var svært typisk i perioden rundt tiden huset ble bygget, i 1905. - Råholt i Akershus. / Bildet  til høyre over:  På større hus og offentlige bygninger ga høye vinduer godt med lys og en bedring av innemiljøet .  Større vindusflater ble ofte delt med tynne sprosser - store vindusglass var svært dyrt på den tiden - Gamlebyen i Fredrikstad - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Fra forsamlingshuset "Granly" oppført på 1920- tallet, Nesvoldberget i Trysil Kommune. På 1920 tallet hentet man gjerne igjen uttrykk fra tidligere stil perioder. På disse vinduene er det nyrokkouttrykk på øverste rammer og empireuttrykk med tynn sprosse på nederste rammer. Legg også merke til at nederste rammer ikke er hengslet mens øverste rammer kan åpnes for lufting. På 1920- tallet var, med få unntak,  alle sveitserutsmykking ute av mote  - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Typiske hjørnejern i sveitserstil med profil ble populært på slutten av 1800-tallet til ca 1910 - deretter ble samme type benyttet men uten profil. Hengsler som vist på bildet kom også på markedet og tok over for stabelhengsler. Disse hadde gjerne samme utforming som dørhengsler (se dette senere i artikkelen)  - Foto: Gamletrehus.no





Bildet over: Noen benevnelser på typisk vindusomramming  -  (Illustrasjon: EKS-Design)




Bildet over: Eksempel på pyntebord også benevnt som blondelister - stjerne og fransk lilje (Illustrasjon: EKS-Design)



EKSEMPLER INNGANGSPARTI OG BISLAG

Sveitserperioden hadde ofte rikt utsmykkede inngangspartier eller bislag som ønsket gjester velkommen på en flott måte. I bislag/inngangspartier var det også vanlig med sittebenker.


(Illustrasjon: EKS-Design)


Bildene over: Fra Jordet i Trysil Kommune oppført 1898. Rik organsik utsmykking og ornamenter på dette flotte bislaget - høy autensitet, også orginale tøfløyede dører, orginal svanehalslampe i støpjern med emaljert skjerm som med litt restaurering kan vare 100 år til - Foto Gamletrehus.no

 
Bildet over: Inngangsparti med sittebenker Tangen i Stange Kommune 1917 ( foto: Gamletrehus.no)  / Bildet over: Bislag - Halden 1899 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Bislag med tofløyet senempiredør og steintrapp - Våler i Solør 1865 (nå Glomdalsmuseet) - Foto: Gamletrehus.no



VERANDAPARTIER


Bildet over: Mektig, høyreist åpent verandaparti rikt på ornamentikk på denne bygningen tilhørende hotel Lindstrøm i Lærdalsøyri oppført på 1880 tallet - Foto: Marit Odden

For deg som er interessert i bygningshistorie er Lærdalsøyri vel verdt et besøk. Et unikt bygningsmiljø fra 1700 / 1800 tallet og frem til funksjonalismen på 1930 tallet. Deler av bygningene er på UNESCOS verdensarvliste. Les mer og se flere bilder på vår blogg.



Bildet over: vakker åpen veranda med stort takoverbygg og lange solide åser understøttet av knekter, utskjærte bjelkeender, 45 graders avfasning på bjelker - opprinnelig fargevalg - Flisa oppført 1897 - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: På dette flotte verandatilbygget, Jordet i Trysil 1898, sees fortsatt rester av opprinnelige farger og kontrastfarger engelsk rød og kromoksidgrønt. Det bør derfor gå greit og male denne opp igjen i opprinnelig fargeuttrykk - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Innglasset asymetrisk plassert verandatilbygg, oppført på steinmur. Rikt på snekkerglede - tidstypisk flott farget glassinnslag - Gata,Vallset i Stange Kommune tidlig 1900 - Foto: Gamletrehus.no


Farget glass veranda sveitserhus

Bildene over: Symmetrisk plassert lukket verandaparti 1. etasje og delvis åpent verandaparti i annen etasje som har rik ornamentering. Orginalt frostglass og farget glass på veranda i 1.etasje, stolper har tidstypisk 45 graders avfasing - flotte ventilasjonsfelt øverst i konstruksjonen. Hamar tidlig 1900 - Foto: Gamletrehus.no


Glassveranda sveitserhus
Bildet over: Innglasset veranda over hageveranda. Orginale glass. Store verandatilbygg ble mer og mer vanlig utover i sveitserperioden - fra Halden 1910 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Åpen verandaløsninger over inngangsparti - de kraftige uthengene ga ekstra ly for nedbør og mindre slitasje på bordekledd verandadekke - Tangen 1917 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Detalj fra kraftig utskjæring på terrasse - Sveitserhus, Gaupne (1905). I tiden rundt unionsoppløsningen var nasjonalfølelsen sterk. Mange utskjæringer var inspirert av norrøn mytologi, våre stavkirker, norske eventyr, dragemotiver e.l. - Foto: Ruben Kvalsøren



REKKVERK, STOLPER OG SØYLER

Rekkverksbord var ofte rikt profilerte med  ornamenter i mange ulike varianter, ferdige løsninger var å få kjøpt utover i sveitserperioden. Disse var gjerne montert helt tett slik at det visuelle inntrykket ble mer helhetlig rekkverk og løsningen ga mindre nedbør på verandadekket. Rekkverksbordene var gjerne festet i overkant i spor under håndløperen og i nedkant med lister på begge sider.



Bildet over: Flott, tett rikt ornamentert verandarekkverk - Hotel Lindstrøm i Lærdalsøyri, oppført 1880 - Foto: Marit Odden

 
Bildet over: rekkverksborden satt tett og var gjerne festet til et spor under håndløperen. De verikale listene ble montert på begge sider av bordene og ofte felt inn i stolpene. Dette gir en svært stabil løsning  / Bildet til høyre: Eksempler på flotte profilerte bord med endeprofil. (Illustrasjon: EKS-Design)   


   
Bildene over: eksempler på ulike rekkverksbord - Foto: EKS- design


  
Bildet over: eksempel på balustrade i tre som gir et kraftig visuelt inntrykk - nyproduksjon - Bildet over til høyre: Nyprodusert kopier av stolper og rekkverk på dette inngangspartiet - Foto: EKS- design


    
Bildene over: Detaljer av orginale rekkverk og søyler fra samme bislag - Halden 1899 / Bildet til høyre: nyprodusert stolpe med 45 graders avfasing - Foto: Gamletrehus.no



ETASJESKILLER / DELINGSBORD

Etasjeskille kunne ha ulike utforminger fra de helt enkle til avanserte løsninger hvor bjelkeender var synlige da gjerne med utkraging som markerer forskjeller mellom etasjene. Sistnevnte var mest vanlig på dragestilsperioden - i perioden ca 1880 - 1910.



Bildet over: Delingsfelt mellom etasjene som illuderer en miniatyrutgave av verandarekkverk - Kongsvinger 1865 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Markant etasjeskille med uttrykk espalier/gitter - Hamar ca 1900. Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet til høyre: Takkekantlist - Halden 1910 (Foto: Gamletrehus.no)  / Bildet til venstre:  To separate vannbord på profillist med stjerner mellom gir et mektig inntrykk. - Foto: Arne Jonny Kjernsli



Bildet over: Vannbord, profilerte sammensatte lister og tannbord ga en elegant delingsskille mellom etasjene - de vertikale kledningsbordene er skåskjært med lufting for å hindre at endeveden opptar fukt  - Foto: EKS-Design



KJELLER / UTVENDIG KJELLERNEDGANG

Kjeller i sveitserhus ble benyttet til oppbevaring av mat, blomsterknoller, redskaper etc. Kjellermiljøet var ofte fuktig og egnet seg i lite grad som oppholdsrom. Det var også vanlig med en ovn som kunne gi en viss grad av oppvarming.
I kjelleren ble det ofte innredet rom som bryggerhus til matlaging og klesvask.

Kjellernedgangen var ofte plassert utvendig, noe som ga bedre innvendig plassutnyttelse. Hvis grunnmuren hadde tilstrekkelig nettohøyde over bakkeplan, kunne døren til inngangen plasseres direkte i grunnmuren eller et tilbygg med i trappenedgang i tiltrekkelig avstand fra grunnmuren. Senere i prioden ble det i økende grad benyttet innvendig trappenedgang til kjelleren.

 
Bildet over: Kjellernedgang i panelhøyde med utvendig støpt trappenedgang til kjellergulvnivå - Halden 1899 / Bildet over til høyre: Høy grunnmur, kjellerinngang i grunnmur  Tangen 1917 - Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Typiske kjellermiljø i sveitserhus med kraftige steinmurer, typisk kjellervindu med jernsprosser, teglsteinsgulv og oppbevaringshylle - Halden 1900 / Bildet til høyre, kjeller fra 1898,  pusset teglsteinsmur - Jordet i Trysil kommune - Foto: Gamletrehus.no

DØRER I SVEITSERHUS

Tidlig i sveitserperioden var det vanlig med empire/senempiredører. Etter hvert ble krysspostdøren (også kalt sveitserdøren) dominerende, spesielt som innerdør også som utgangsdør gjerne med glass som erstattet øvre felt.

Empire, senempiredør 1800 tallet  Senempiredør sveitserperioden Halden
Bildene over: Empiredøren var vanlig tidlig i sveitserperioden - her avbildede tofløyet inngangsdører med 4 og 6 speil pr dørblad - typiske overlysvinduer og typisk "stram" omramming som antar en tempelform var vanlig i empireprioden, fra Halden - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Tofløyet utgangsdør med glass - Løten, tidlig i perioden - denne dørtypen var typisk uten glass tidlig i sveitsertiden - mot sekelskiftet 1900 ble det mer vanlig å bytte ut øverste speil med glass som da ble mer tilgjengelig i større størrelser  / Bildet over til høyre: Krysspostdør, Hytjanstorpet Grue i Finnskog, tidl. i sveitserperioden. Innerdøren på bildet har orginal maling (å overmale denne vil være ensbetydende med å ødelegge døren..) - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: Ytterdører med store glassflater og overlysvindu. Utskjæringer i dørspeil ble etterhvert vanlige, spesielt i byene, når sveitserstilen for alvor begynte å gjøre sitt inntog -  mot slutten av 1800 tallet. Det ble etterhvert mer vanlig med bruk av glass i dørspeil og overlysvindu. Bildet til venstre: tofløyet ytterdør fra skolebygningen Sagatun på Hamar, oppført 1865 / Bildet til høyre: tofløyet ytterdør fra Halden mot slutten av 1800 tallet i markant sveitserstil med overlysvindu, store glassflater, buer i speilene og 45 graders avfasing - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Ytterdør uten glass - fra Halden.Speilene er vertikale med markant prismeutforming, noe som er typisk for senempire stilen/tdilig sveitserstil. Kantene i stolper og speil er avfaset i 45 grader -  som også er et særegent og karakteristisk trekk fra sveitserperioden som man også  finner igjen i mange bygningselementer / Bildet over til høyre: Sveitserperioden var kjent for flotte utsmykkinger og løvsagarbeide - bildet  viser eksempel på et omfattende arbeid som pryder hjørneinngangen - Foto: Gamletrehus.no


   
Bildet over: Ubrukt tofløyet krysspostdør laget i Tistedal ca 1900 - stempel fra Tistedalen Trevarefabrikk er fortsatt synlig - Foto: Gamletrehus.no

  Ådret brystning sveitserperioden
Bildene over: Flott edeltreådret innerdør og empirebrystning i samme stiluttrykk med strekdekor og sjablondekor fra Vang i Hedmark, malt antagelig rundt 1870 - dekorasjonsmaler var antagelig Anders Rud (1823 - 1919) - Foto: Gamletrehus.no


  
Bildet over: Fra Løten, ådringsmalte dører med og uten markant strekdekor var ganske utbredt fra annen halvdel av 1800 tallet og noen år etter sekelskiftet 1900. Disse kunne være svært gode etterligninger avpå den tiden eksklusive og dyre treorter som f.eks mahogny og eik. Bildet til høyre: Tidstypisk fargesetting rundt sekelskiftet 1900, døren kan være ådringsmalt under fargelaget, dette er ikke undersøkt - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: Denne fargesettingen med strekdekor på speilene på innerdører finnes på en rekke dører rundt sekelskiftet 1900. Fargesettingen finner man gjerne på dører i mer påkostede villaer: Også i bygårder i f.eks Oslo hvor fargesettingen relateres til historisme (stilepoke ca 1850 - 1900). Døren til venstre er fra Skolegata - Hamar oppført 1896 / Døren til høyre er en dobbel skyvedør fra Villa Bergfall - Hamar oppført 1898 - Foto: Gamletrehus.no

verandadør sent 1800 tidlig 1800  
Bildene over: Verandadører -
innfelt vannbord med knekter og tannsnitt border finner man flere eksempler på spesielt rundt sekelskiftet 1900 - Foto: fra bruktmarkedet Gamletrehus.no.  Bildet til høyre:  terrassedør Råholt i Akershus - 1905.  Utstrakt bruk av glass, gjerne farget glass kom også i vanlige hus og var populært rundt sekelskiftet og unionsoppløsningen 1905 men gikk helt ut av mote ca 1910 - Foto: fra bruktmarked Gamletrehus.no



DØRVRIDERE

Serieproduksjon av dørvridere, dørlåser og hengsler  i Norge kom så smått i gang tidlig i sveitserperioden. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik (CDF) etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 sammen med CDF og firma A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, Varemerket ble registrert i 1908. Her kan du lese mer om historien til Trio.

Dette kan være viktig å merke seg at Trio ikke merket alle dørhåndtak i endel år etter at firma ble dannet i 1902. Christiania Dørvriderfabrik (CDF) merket de fleste av sine dørhåndtak, firmamerker finner man gjerne på i de fleste tilfeller på undersiden av grepet. Mange av dørvridere i staslige hjem annen halvdel av 1800 tallet var import fra utlandet og det er sjeldent at disse har firmamerker.


Bildet over: på 1800 tallet frem mot ca 1870 var det ikke uvanlig at selve dørhåndtaket var formet som runde eller avlange grep. Ofte i støpejern tidlig i perioden og utover i sveitserperioden ble messing mer og mer vanlig - Foto: Gamletrehus.no


T formet dørvrider, dørhåndtak 1800 tallet  T formet grep dørhåndtak 1800 tallet
Bildene over: T-formet vridere med symmetriske grep og langskilt i ulike utforminger i messing forekom ofte fra  ca 1820 - 1870. Vridere er funnet gammel bygård oppført 1826 i Halden - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: T-vrider med langskilt og lukker - fra Bøverbu på Toten. Dette grepet finner vi mange eksempler på rundt i landet - med og uten langskilt - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: 2 varianter av dørvridere med langskilt - fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Flott detaljrik dørvrider i messing med store skilt  - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Enkelt utformet messinghåndtak brukt på innerdør - fra Kongsvinger - Foto: Gamletrehus.no

Fra ca 1880 kom i økende grad dørhåndtak i utforming slik vi kjenner disse i dag. Selve grepene på håndtaket kunne være i dreid tre, bein eller ibenholt - tregrep i bjørk forekom også.



Bildet over: Elegant dørvrider fra den herskapelige hovedbygningen på  Atlungstad, Ottestad i Stange kommune, antaglig fra byggeåret 1887. En herskaplig bygning - byggherre var Carl Gustav Wedel Jarlsberg. Dørhåndtaket er ikke firma merket - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: detaljrikt dørhåndtak i forniklet messing - fra Atlungstad i Stange Kommune - Dørhåndtaket er ikke firma merket -Foto: Gamletrehus.no



Bildene over: Christiania dørvriderfabrik merket flere av sine modeller - her en tidlig modell med tregrep Christiania dørvriderfabrik nr. 18  Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Meget populær dørvrider i messing og ibenholt grep, Christiania Dørvriderfabrik nr. 6 (senere Trio nr 6) - dørvrideren er en bestselger hos Gamletrehus.no - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Fra Vang i Hedmark - Christiania Dørvriderfabrik nr. 260 - populær dørvrider som ble benyttet både innen- og utendørs, tidsperiode ca 1870 - 1920 - en bestselger i nettbutikken - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Dørvrider i messing egner seg best til ytterdører - selv om det tar lang tid vil vridere med tregrep sprekke opp - Fra Bestun stasjon, flyttet til Domkirkeodden Hamar - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: Christiania Dørvriderfabrik 298A. På finere tofløyede dører i Villa Bergfall er dette håndtaket montert, antagelig byggåret 1898 - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Trio nr 42 - trehåndtak i bjørk - Foto: Gamletrehus.no


 

 
Bildene over: Fra samme serie - flott dørhåndtak Trio nr. 180, hvite grep av bein - staselig drahåndtak og T-formet vrider montert på ådringsmalt hvelvdør. Ålesund ca 1906 - Foto: Roger Falldalen / Marit Odden


 
Bildet over: Et eksempel på tidlig Trio håndtak nr. 75, et flott dørhåndtak med perlerand som nok stort sett ble benyttet på finere innerdører - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Trio nr 90 - en av Trio sine dyreste vridere i sin tid, med perlerand og en bestselger hos Gamletrehus.no. Dørvrideren på bildet har vært forniklet med laget er slitt av slik at messing blir synlig. Dette er temmelig vanlig på gamle forniklede dørvridere som har vært mye i bruk de siste hundre år - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Dørhengsel med flaggstangknopp var mye benyttet - døren er fra 1896 - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Dørhengsel med eikenøttknopp var vanlig mange steder i landet - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Gjenbruk var svært utbredt på 1800 tallet, denne gamle delvis utenpåliggende låsekassen på en sveitserdør er et eksempel på det - låsekassen og dørvrideren er antagelig fra tidlig 1800 tallet og er viktig å ta vare på - Fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no

      
Bildet over: Låsekasser på dører i sveitserperioden på 1800 tallet var umerket, kraftige og solide. De ble felt inn i døren. Bildet til venstre: Senere i sveitserperioden bel elåsekassen slankere - denne en Trio mot slutten av perioden for innfelling i døren og betydelig slanker utforming enn sine forgjengere - Foto: Gamletrehus.no

TIPS! Låsekasser fra før ca 1915 lar seg reparere da disse enkelt kan demonteres - ofte er det en enkel feil som f.eks defekt fjær. Ta denne med til en låsesmed eller låsebutikk - de bør kunne fikse feilen.



TAKKONSTRUKSJON - TAKTEKKING - YTTERVEGGER

Takkonstruksjoner i sveitserperioden hadde typisk synlige bjelker gjerne med utskjæringer på synlige ender. Taksperrene kunne være i hele lengder eller med såkalt pålask montert på sperrene. Synlige ender på åser hadde også som regel utskjæring (se illustrasjon nedenfor).




Illustrasjon over: Ulike benevnelser konstruksjon tak - Illustrasjon EKS-Design



Bildet over: synlige konstruksjoner var svært karakteristisk for sveitserhus og bidro sterkt til det særegne uttykket - det bratte taket er tekket med dråpeskifer -  Parti fra "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud - oppført 1890-92 - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet til høyre: Synlige taksperree (ofte benevt som uthengssperrer og sperreføtter) med utskjæringer, det samme på åsen ut fra gavlveggen. / Bildet til høyre:  Utskjærte bjelker i bislag med  kontrastmalte 45 graders avfasinger. - Foto EKS-Design



Bildet over: Konstruksjonen i gavlen med buer og uthengsåser gir tilsammen en kraftig bærende konstruksjon som på denne bygningen har holdt taket  i 119 år. Synlige bjelkehoder i etasjeskillet med flotte utskjæringer gir en assosiasjon til dragestilen - Villa bergfall oppført 1897 - 1898.  Foto: - Gamletrehus.no


Dragestil_farger
Bildet over: Dobbelfals liggende kledning var populært en rekke steder i landet og ble ofte benevnt som "jernbanepanel" da denne typen var ofte benyttet på stasjonsbygninger. Panelen på bildet fra Villa Bergfall i Hamar og er orginal fra 1898, panelet og listverk har opprinnelig fargesetting. Dette er typisk for dragestilen, med transparent brun farge, kromoksidgrønn og engelsk rød kontrastfarge - Foto: Gamletrehus.no



Bildet til høyre: Staffpanel var hyppig brukte i sveitserperioden. Den kunne monteres både stående og liggende. - Foto:Gamletrehus.no



Bildet til høyre: Parti av sveitserhus - sent 1800 (Flisa) med pløyd staffpanel med endeprofil (stående) og dobbelfalset panel (liggende). Synlig utskjært bjelkeeender. Utvendig brystning forekom ganske ofte på større sveitser-hus. - Foto: Gamletrehus.no


Sperretak sveitserkonstruksjon  Loftskonstruksjon i sveitserbygninger
Bildet over: Kraftig sperretak uten hanebjelke, en stolpe understøtter åsen , sperrene er er ikke understøttet i rommet, byggeår ca 1905, Halden - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Konstruksjon med skråstøtte av ås, bjelker som avstiver de lange sperrene - fra Villa Bergfall 1898 - Foto: Gamletrehus.no




Illustrasjon over: Reisverk overtok for laftet tømmervegg og ble den dominerende vegg-konstruksjonen i sveitsertiden. Dette ble utført i plank som var både billigere, og tørket lettere enn tidligere løsning; bindingsverk. Bindingsverk hadde tilnærmet samme prinsippet, men grovt tilhogd tømmer som medførte lenger tørketid.



TAKTEKKING
 

 Enkelkrummet teglsten 1800 tallet 
Bildet over: I sveitserperioden - annen halvdel av 1800 tallet, var enkeltkrummet teglstein på taket vanlig - Foto:Gamletrehus.no



Falset_teglstein_sveitsertiden 
Bildene over:  Falset teglstein tok over for enkeltkrummet teglstein og ga et svært tett og holdbart tak - Foto:Gamletrehus.no



Bildet over:  Lappeskifer - Malungen i Hedmark ca 1900. Skifer på tak ble ogte benyttet på sveitserhus. Dette ga et svært holdbar og solid tak - Foto:Gamletrehus.no



HAGEN I SVEITSERPERIODEN

1800-talls hagen - (1850-1900) også kalt "gartnerstil" eller "viktoriansk hagestil"

Denne stilen hentet impulser fra flere tidligere epoker, men kjennetegnet framfor noe var blomstrene. Det kunne dreie seg om teppebed, plassert midt ute i plenflater med fargerike blomster i finurlige komposisjoner. Trær og busker med iøyenfallende vekstform ble populært. Plantesamling kunne være en del av hagebruket. Dette var en folkelig hagestil, med utpreget hageglede der gartneren fikk boltre seg - derav navnet. Stiltrekk fra denne epoken kan fortsatt gjenfinnes i dagens hager. Stilen omtales ofte litt nedlatende og den kjente norske hagehistoriker Schnitler uttalte - på begynnelsen av 1900-tallet - at det ikke var rart at hagene forfalt, siden de var overtatt av gartnere og kvinnfolk!


Bildet over: 1800-talls hagen var kjennetegnet med slyngende stier, lysthus og eksotisk utseende planter på plenene. - Fra The Gardeners Catalogue, 1974

 

1 2 »