SVEITSERHUS DEL 2

DØRER I SVEITSERHUS

Tidlig i sveitserperioden var det vanlig med empire/senempiredører. Etter hvert ble krysspostdøren (også kalt sveitserdøren) dominerende, spesielt som innerdør også som utgangsdør gjerne med glass som erstattet øvre felt.

Empire, senempiredør 1800 tallet  Senempiredør sveitserperioden Halden
Bildene over: Empiredøren var vanlig tidlig i sveitserperioden - her avbildede tofløyet inngangsdører med 4 og 6 speil pr dørblad - typiske overlysvinduer og typisk "stram" omramming som antar en tempelform var vanlig i empireprioden, fra Halden - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Tofløyet utgangsdør med glass - Løten, tidlig i perioden - denne dørtypen var typisk uten glass tidlig i sveitsertiden - mot sekelskiftet 1900 ble det mer vanlig å bytte ut øverste speil med glass som da ble mer tilgjengelig i større størrelser  / Bildet over til høyre: Krysspostdør, Hytjanstorpet Grue i Finnskog, tidl. i sveitserperioden. Innerdøren på bildet har orginal maling (å overmale denne vil være ensbetydende med å ødelegge døren..) - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra føderådsbygning på Simenstad går i Ringsaker kommune. Inngangsdør fra 1872  i emipirestil med farget glass og stjerneglas som antagelig er innsatt senere rundt sekelskiftet 1900. Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: Ytterdører med store glassflater og overlysvindu. Utskjæringer i dørspeil ble etterhvert vanlige, spesielt i byene, når sveitserstilen for alvor begynte å gjøre sitt inntog -  mot slutten av 1800 tallet. Det ble etterhvert mer vanlig med bruk av glass i dørspeil og overlysvindu. Bildet til venstre: tofløyet ytterdør fra skolebygningen Sagatun på Hamar, oppført 1865 / Bildet til høyre: tofløyet ytterdør fra Halden mot slutten av 1800 tallet i markant sveitserstil med overlysvindu, store glassflater, buer i speilene og 45 graders avfasing - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Ytterdør uten glass - fra Halden.Speilene er vertikale med markant prismeutforming, noe som er typisk for senempire stilen/tdilig sveitserstil. Kantene i stolper og speil er avfaset i 45 grader -  som også er et særegent og karakteristisk trekk fra sveitserperioden som man også  finner igjen i mange bygningselementer / Bildet over til høyre: Sveitserperioden var kjent for flotte utsmykkinger og løvsagarbeide - bildet  viser eksempel på et omfattende arbeid som pryder hjørneinngangen - Foto: Gamletrehus.no


   
Bildet over: Ubrukt tofløyet krysspostdør laget i Tistedal ca 1900 - stempel fra Tistedalen Trevarefabrikk er fortsatt synlig - Foto: Gamletrehus.no


  Ådret brystning sveitserperioden
Bildene over: Flott edeltreådret innerdør og empirebrystning i samme stiluttrykk med strekdekor og sjablondekor fra Vang i Hedmark, malt antagelig rundt 1870 - dekorasjonsmaler var antagelig Anders Rud (1823 - 1919) - Foto: Gamletrehus.no



  
Bildet over: Fra Løten, ådringsmalte dører med og uten markant strekdekor var ganske utbredt fra annen halvdel av 1800 tallet og noen år etter sekelskiftet 1900. Disse kunne være svært gode etterligninger avpå den tiden eksklusive og dyre treorter som f.eks mahogny og eik. Bildet til høyre: Tidstypisk fargesetting rundt sekelskiftet 1900, døren kan være ådringsmalt under fargelaget, dette er ikke undersøkt - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: Denne fargesettingen med strekdekor på speilene på innerdører finnes på en rekke dører rundt sekelskiftet 1900. Fargesettingen finner man gjerne på dører i mer påkostede villaer: Også i bygårder i f.eks Oslo hvor fargesettingen relateres til historisme (stilepoke ca 1850 - 1900). Døren til venstre er fra Skolegata - Hamar oppført 1896 / Døren til høyre er en dobbel skyvedør fra Villa Bergfall - Hamar oppført 1898 - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Farget glass og stjerneglass var populært rundt sekelskiftet og unionsoppløsningen 1905 men gikk helt ut av mote ca 1910, Fra Simenstad gård i Ringsaker. Foto: Gamletrehus.no


verandadør sent 1800 tidlig 1800  
Bildene over: Verandadører -
innfelt vannbord med knekter og tannsnitt border finner man flere eksempler på spesielt rundt sekelskiftet 1900 - Foto: fra bruktmarkedet Gamletrehus.no.  Bildet til høyre:  terrassedør Råholt i Akershus - 1905.  Foto: fra Bruktmarked Gamletrehus.no



Bildet over: Vakker 3 delt inngangsdør i markant sveitserstil. Døren er fra en bygård i Stensgaten i Oslo bygget i 1903. - Foto: fra bruktmarked Gamletrehus.no/K.Langeland



DØRVRIDERE

Serieproduksjon av dørvridere, dørlåser og hengsler  i Norge kom så smått i gang tidlig i sveitserperioden. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik (CDF) etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 sammen med CDF og firma A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, Varemerket ble registrert i 1908. Her kan du lese mer om historien til Trio.

Dette kan være viktig å merke seg at Trio ikke merket alle dørhåndtak i endel år etter at firma ble dannet i 1902. Christiania Dørvriderfabrik (CDF) merket de fleste av sine dørhåndtak, firmamerker finner man gjerne på i de fleste tilfeller på undersiden av grepet. Mange av dørvridere i staslige hjem annen halvdel av 1800 tallet var import fra utlandet og det er sjeldent at disse har firmamerker.


Bildet over: på 1800 tallet frem mot ca 1870 var det ikke uvanlig at selve dørhåndtaket var formet som runde eller avlange grep. Ofte i støpejern tidlig i perioden og utover i sveitserperioden ble messing mer og mer vanlig - Foto: Gamletrehus.no


T formet dørvrider, dørhåndtak 1800 tallet  T formet grep dørhåndtak 1800 tallet
Bildene over: T-formet vridere med symmetriske grep og langskilt i ulike utforminger i messing forekom ofte fra  ca 1820 - 1870. Vridere er funnet gammel bygård oppført 1826 i Halden - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: T-vrider med langskilt og lukker - fra Bøverbu på Toten. Dette grepet finner vi mange eksempler på rundt i landet - med og uten langskilt - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: 2 varianter av dørvridere med langskilt - fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Flott detaljrik dørvrider i messing med store skilt  - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Enkelt utformet messinghåndtak brukt på innerdør - fra Kongsvinger - Foto: Gamletrehus.no

Fra ca 1880 kom i økende grad dørhåndtak i utforming slik vi kjenner disse i dag.

Selve grepene på håndtaket kunne være i dreid tre, bein eller ibenholt - tregrep i bjørk forekom også.



Bildet over: Elegant dørvrider fra den herskapelige hovedbygningen på  Atlungstad, Ottestad i Stange kommune, antaglig fra byggeåret 1887. En herskaplig bygning - byggherre var Carl Gustav Wedel Jarlsberg. Dørhåndtaket er ikke firma merket - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: detaljrikt dørhåndtak i forniklet messing - fra Atlungstad i Stange Kommune - Dørhåndtaket er ikke firma merket -Foto: Gamletrehus.no



Bildene over: Christiania dørvriderfabrik merket flere av sine modeller - her en tidlig modell med tregrep Christiania dørvriderfabrik nr. 18  Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Meget populær dørvrider i messing og ibenholt grep, Christiania Dørvriderfabrik nr. 6 (senere Trio nr 6) - dørvrideren er en bestselger hos Gamletrehus.no - Foto: Gamletrehus.no




Bildet over: Fra Vang i Hedmark - Christiania Dørvriderfabrik nr. 260 - populær dørvrider som ble benyttet både innen- og utendørs, tidsperiode ca 1870 - 1920 - en bestselger i nettbutikken - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Dørvrider i messing egner seg best til ytterdører - selv om det tar lang tid vil vridere med tregrep sprekke opp - Fra Bestun stasjon, flyttet til Domkirkeodden Hamar - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: Christiania Dørvriderfabrik 295A. På finere tofløyede dører i Villa Bergfall er dette håndtaket montert, antagelig byggåret 1898 - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Trio nr 42 - trehåndtak i bjørk - Foto: Gamletrehus.no


 

 
Bildene over: Fra samme serie - flott dørhåndtak Trio nr. 180, hvite grep av bein - staselig drahåndtak og T-formet vrider montert på ådringsmalt hvelvdør. Ålesund ca 1906 - Foto: Roger Falldalen / Marit Odden


 
Bildet over: Et eksempel på tidlig Trio håndtak nr. 75, et flott dørhåndtak med perlerand som nok stort sett ble benyttet på finere innerdører - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Trio nr 90 - en av Trio sine dyreste vridere i sin tid, med perlerand og en bestselger hos Gamletrehus.no. Dørvrideren på bildet har vært forniklet med laget er slitt av slik at messing blir synlig. Dette er temmelig vanlig på gamle forniklede dørvridere som har vært mye i bruk de siste hundre år - Foto: Gamletrehus.no


  z
Bildet over: Dørhengsel med flaggstangknopp var mye benyttet - døren er fra 1896 - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Dørhengsel med eikenøttknopp var vanlig mange steder i landet - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Gjenbruk var svært utbredt på 1800 tallet, denne gamle delvis utenpåliggende låsekassen på en sveitserdør er et eksempel på det - låsekassen og dørvrideren er antagelig fra tidlig 1800 tallet og er viktig å ta vare på - Fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no

      
Bildet over: Låsekasser på dører i sveitserperioden på 1800 tallet var umerket, kraftige og solide. De ble felt inn i døren. Bildet til venstre: Senere i sveitserperioden bel elåsekassen slankere - denne en Trio mot slutten av perioden for innfelling i døren og betydelig slanker utforming enn sine forgjengere - Foto: Gamletrehus.no

TIPS! Låsekasser fra før ca 1915 lar seg reparere da disse enkelt kan demonteres - ofte er det en enkel feil som f.eks defekt fjær. Ta denne med til en låsesmed eller låsebutikk - de bør kunne fikse feilen.



TAKKONSTRUKSJON - TAKTEKKING - YTTERVEGGER

Takkonstruksjoner i sveitserperioden hadde typisk synlige bjelker gjerne med utskjæringer på synlige ender. Taksperrene kunne være i hele lengder eller med såkalt pålask montert på sperrene. Synlige ender på åser hadde også som regel utskjæring (se illustrasjon nedenfor).




Illustrasjon over: Ulike benevnelser konstruksjon tak - Illustrasjon EKS-Design



Bildet over: I gamle byggemapper finner man ofte detaljerte byggetegninger som synligjør konstruksjoner og byggemåte. Denne detaljerte tverrsnitttegningen, tegnet av arkitekt Haakon Thorsen i 1879, er fra Korsbakken i Elverum, en villa i dragestil og var hjemmet til Helge Væringsaasen - se flere flotte tegninger hos Glomdalsmuseet.





Bildet over: synlige konstruksjoner var svært karakteristisk for sveitserhus og bidro sterkt til det særegne uttykket - det bratte taket er tekket med dråpeskifer -  Parti fra "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud - oppført 1890-92 - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet til høyre: Synlige taksperree (ofte benevt som uthengssperrer og sperreføtter) med utskjæringer, det samme på åsen ut fra gavlveggen. / Bildet til høyre:  Utskjærte bjelker i bislag med  kontrastmalte 45 graders avfasinger. - Foto EKS-Design



Bildet over: Konstruksjonen i gavlen med buer og uthengsåser gir tilsammen en kraftig bærende konstruksjon som på denne bygningen har holdt taket  i 119 år. Synlige bjelkehoder i etasjeskillet med flotte utskjæringer gir en assosiasjon til dragestilen - Villa bergfall oppført 1897 - 1898.  Foto: - Gamletrehus.no


Dragestil_farger
Bildet over: Dobbelfals liggende kledning var populært en rekke steder i landet og ble ofte benevnt som "jernbanepanel" da denne typen var ofte benyttet på stasjonsbygninger. Panelen på bildet fra Villa Bergfall i Hamar og er orginal fra 1898, panelet og listverk har opprinnelig fargesetting. Dette er typisk for dragestilen, med transparent brun farge, kromoksidgrønn og engelsk rød kontrastfarge - Foto: Gamletrehus.no



Bildet til høyre: Staffpanel var hyppig brukte i sveitserperioden. Den kunne monteres både stående og liggende. - Foto:Gamletrehus.no



Bildet til høyre: Parti av sveitserhus - sent 1800 (Flisa) med pløyd staffpanel med endeprofil (stående) og dobbelfalset panel (liggende). Synlig utskjært bjelkeeender. Utvendig brystning forekom ganske ofte på større sveitser-hus. - Foto: Gamletrehus.no


Sperretak sveitserkonstruksjon  Loftskonstruksjon i sveitserbygninger
Bildet over: Kraftig sperretak uten hanebjelke, en stolpe understøtter åsen , sperrene er er ikke understøttet i rommet, byggeår ca 1905, Halden - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Konstruksjon med skråstøtte av ås, bjelker som avstiver de lange sperrene - fra Villa Bergfall 1898 - Foto: Gamletrehus.no




Illustrasjon over: Reisverk overtok for laftet tømmervegg og ble den dominerende vegg-konstruksjonen i sveitsertiden. Dette ble utført i plank som var både billigere, og tørket lettere enn tidligere løsning; bindingsverk. Bindingsverk hadde tilnærmet samme prinsippet, men grovt tilhogd tømmer som medførte lenger tørketid.



TAKTEKKING

 Enkelkrummet teglsten 1800 tallet 
Bildet over: I sveitserperioden - annen halvdel av 1800 tallet, var enkeltkrummet teglstein på taket vanlig - Foto:Gamletrehus.no



Falset_teglstein_sveitsertiden 
Bildene over:  Falset teglstein tok over for enkeltkrummet teglstein og ga et svært tett og holdbart tak - Foto:Gamletrehus.no



Bildet over:  Lappeskifer - Malungen i Hedmark ca 1900. Skifer på tak ble ogte benyttet på sveitserhus. Dette ga et svært holdbar og solid tak - Foto:Gamletrehus.no



HAGEN I SVEITSERPERIODEN

1800-talls hagen - (1850-1900) også kalt "gartnerstil" eller "viktoriansk hagestil"


FORTS.....