Nordlandshus - restaurering

28 / 09 / 2010

Øyvind Svenning og Roger Falldalen

 

Nordlandshus

I dette prosjektet viser vi et flott restaureringsarbeide av et gammelt nordlandshus i tømmer oppført i 1793 og beliggende i den vakre øykommunen Vega  på Helgelandskysten i Nordland.

Etter initiativ fra foreningen Vegaøyans Venner har opprinnelig ønske fra foreningen om å restaurere og bevare det eldst kjente nordlandshuset på øyene, ”Øverstua på Tåværet”,  blitt en realitet. Et eksempel til etterfølgelse som viser at alt er mulig når det gjelder restaurering av gamle hus!

Øyvind Svenning hos Kystsnekkern.no har i år arbeidet med bygningen og Øyvind er en viktig bidragsyter til denne artikkelen. Takk også til Vegaøyans venner for bidrag til denne artikkelen. Mye av arbeidet med tømmerkassa har vært utført av Torbjørn Prytz og dør/vindusrestaurering er utført av Håkon Bergåker og Gunnar Smøla. I tillegg har et stort antall frivillige langt ned mange arbeidstimer i bygningen. Arbeidet har stort sett vært utført over noen uker hver sommer siden 2005.
 


Kort om nordlandshuset

Nordlandshuset er en gammel hustype som i mange hundre år har vært benyttet som bolig, hustypen var målrettet kystharde klima i Nord-Norge. Det er dessverre ikke mange opprinnelige bevarte nordlandshus og det er derfor av stor betydning å bevare denne vakre hustypen for ettertiden. Både utforming, konstruksjon og plassering i forhold til vær og vind var gjennomtenkt og av vesentlig betydning. Gavlveggen hadde gjerne en plassering i retningen hvor vind og vær var sterkest og det var som regel ikke montert vindu på gavlveggen. Dette igjen medførte mindre skadereparasjoner.

Husene hadde gjerne lav takhøyde innvendig som dels skyldes at tilgang på materialer kunne være vanskelig, kostbart og måtte fraktes over store avstander.  Et annet typisk element var lik rominndeling i 1 og 2 etasje som ytterligere minimaliserte materialbruk. Enkleste variant nordlandshus hadde kammers , kjøkken og stue, på loftet definert som ”loftskammers”, ”loftkjøkken” og ”loftsstue”. Det var vanlig å benytte torvtak som ga en god isolasjon – varme om vinteren og svalt om sommeren. Nordlandshuset har flere likhetstrekk med trønderlånene som er noe større.

Nordlandshus
Bildet over: Et typisk trekk for nordlandshus er at bygningstypen har lav takhøyde - bygd for å tåle vær og vind. Øyvind må her bøye hodet for å entre bygningen.. (Foto: Eli Svenning)
 

Øverstua på Tåvær
Huset ble gitt foreningen Vegaøyans venner av eierne. NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) utarbeidet en grundig dokumentasjon av interiøret i huset som la grunnlaget for restaureringsprosessen. Andre sentrale aktører har vært snekkere fra "Uthusprosjektet" på Røros samt støtte til restaureringen fra  Nordlands fylkeskommune, Norsk kulturminnefond og Gjensidigefondet. Norsk kulturarv har også støttet prosjektet gjennom "Ta et tak". Etter  planen vil Øverstua stå ferdig i 2011 og er tenkt brukt som besøkssted for interesserte og som overnattingssted for padlere og andre turfolk.
 


Utgangspunktet

Restaureringsarbeidet startet i 2005 og utgangspunktet var en svært forfallen bygning som mange ville definert som rivningsklar. Få vil vel gi seg i kast med å restaurere en bygning i en slik forfatning…

Skadet gammel ytterkledning
Bildet over: Sørveggen - veggen var virkelig i dårlig forfatning! Her er grøfting påbegynt for å synliggjøre nederste del av veggen, fundamentering samt etablere drensgrøft for å lede vann ut i terreng (Foto: Inger Pedersen Toppen)

Gammelt vindu

Skadet gammelt panel
Bildene over: Østveggen -  her er manuell graving med spade og trillebår påbegynt. Syllstokken (nederste stokk) er sterkt råteskadet og bordkledning mangler eller er sterkt angrepet. Likeledes er det behov for å erstatte en del råttent virke på vindusrammen på disse empirevinduene (Foto: Inger Pedersen Toppen)

Dugnad gammel hage
Bildet over: Dugnad er tingen:) I tillegg til grøfting er en skikkelig opprydding på tomten viktig for å skaffe oversikt og optimale arbeidsforhold når arbeidet med å restaurere bygningen skal igangsettes (Foto: Inger Pedersen Toppen)

Dugnad gammel bygning
Bildet over: Her er arbeidet godt i gang - sommeren 2006. Syllstokken er byttet, med mose som tetningsmiddel mellom stokkene. Huset er jekket og den nye syllstokken hviler på strategiske punkter hovedsaklig relatert til tømmerknuter. Vinduer er tatt ut for restaurering og arbeidet med utlekting for senere bordkledning er i gang (Foto: Inger Pedersen Toppen)

Dugnad gammel bygning
Bildet over: Utbygget mot sørvest er fjernet og bunnsvill byttet. Praktsk talt hele tømmerkassa på denne siden ble byttet ut. Det meste av arbeidet med tømmerkassa ble utført av Torbjørn Prytz (Foto: Inger Pedersen Toppen)

Dugnad gammel bygning
Bildet over: Huset ble ryddet, gammelt skrot tatt ut, panel og møbler midlertidig lagret i et fjøs. Dette året ble traktor tatt i bruk i arbeidet Åpningen der utbygget har vært er midlertidig sikret med bølgeblikkplater. (Foto: Inger Pedersen Toppen)

Skade tommer Skade tommer
Bildene over: Slik skal det gjøres! Dårlig virke i tømmeret er fjernet og friskt virke (såkalte ”halvsulinger”) er felt inn (Foto: Øyvind Svenning)
 


Sommeren/høst 2010

Sommeren og høst 2010 har det blitt gjort et stort arbeide ute på Øverstua på Tåvær. Taket er  ferdigstilt med never og torv. Torven ble skjært på Vega og fraktet ut til Tåvær på pramme. Neveren fikk samme overfart. Arbeidet med panelering av veggene er i sluttfasen og bygningen er klargjort for vinteren.

Mose frakt pram
Bildet over: Her ankommer torven til taktekkingen.  Torven ble skjært på Vega og fraktet til Tåvær med pram. Samme overfart fikk neveren som skal legges på undertaket (Foto: Eli Svenning)

Dugnad mose
Bildet over: Never bæres opp til Øverstua. Flere flotte ungdommer deltok i arbeidet der ute sommeren 2010! (Foto: Eli Svenning)

Sortering never 1
Bildet over: Neveren sorteres før den blir ferdiglagt på taket. Nevra skal ikke ha hull og blir sortert etter størrelse (Foto: Eli Svenning)

Legging nevertekking
Bildet over: Her er nevertekkingen på undertaket påbegynt - minst tre lag sortert never legges før torvtekking (Foto: Eli Svenning)

Tekking never torv
Bildet over: Vindskiene er på plass. Med optimal logistikk på byggplassen og motiverte dugnadsarbeidere går arbeidet med å legge torva raskt.. (Foto: Eli Svenning)

Oppsetting gammelt panel
Bildet over: Arbeidet med utlekting og panelering på østveggen er godt i gang. Samtidig innsettes de flotte ferdig restaurerte empirevinduene vinduene og ytterdør er restaurert av Håkon Bergåker og Gunnar Søla (Foto: Eli Svenning)

Eldre yttervegg kledning
Bildet over: her er underliggere på nordveggen ferdig. Legg merke til at inntakt opprinnelig panel øverst på gavlen beholdes.. (Foto: Eli Svenning)

Torv panel restaurering
Bildet over: Bygningen fra øst - kledning og nyrestaurerte vinduer er på plass (Foto: Eli Svenning)

Gammel ny kledning
Bildet over: Vestveggen -noen opprinnelig gamle panelbord  er synlig. Dette er bygningshistorisk viktig og samtidig synligjøres at huseier er opptatt av bygningsvern.Bakken har god helling fra huset som leder vann ut i terreng  (Foto: Eli Svenning)

Gammel vindusomramming panel
Bildet over: Detaljer fra vindusomramming og veggkledning. Overliggeren har en svak kantprofil, spikerhodene er her primet før maling (Foto: Øyvind Svenning)

Restaurering bislag dør
Bildet over: Nyrestaurert opprinnelig 2-fløyet empiredør i bislaget. Restaureringsarbeidet er utført av Håkon Bergåker og Gunnar Søla . Forbilledlig antivarisk restaurering! - kun dårlig virke er byttet (Foto: Eli Svenning)

Høsten 2010 avsluttet arbeidet for året, I 2011 ble bygningen linoljemalt.
 


Sluttord

 

Arbeidet med Øverstua er intet mindre enn imponerende og viser meget godt at alt er mulig når det gjelder å restaurere gamle hus. Det å gå grundig til verks med planlegging, prosjektering og gjennomføring er helt sentralt for å oppnå et optimalt resultat. Resultatet av arbeidet som er utført muliggjør at huset, med normalt vedlikehold, også er inntakt om hundre år. Dette ikke minst til glede for mange generasjoner fremover både med historiske øyne og i bruksøyemed.

For prosjekt i denne størrelsesorden og med tanke på bruksformål er det muligheter til å motta tilskudd fra stiftelser, det offentlige samt bidrag fra næringsmessige lokale støtteordninger. Tilskudd og støtteordninger er ofte helt avgjørende for mange for å realisere restaureringsprosjekter. Her er det mange muligheter hvis du går i planer om å realisere et større prosjekt.

 

 


 


RELATERTE EMNER HOS GAMLETREHUS.NO

 

          



Wibo linoljemaling