Gamle piper og pipeløp

20 / 11 / 2016

Roger Falldalen og Roar Guldbrandsen - Schadler AS

 


Problemer gamle piper

Overgangen fra åre og røykovnstuer, som i praksis er et åpent bål med ljore (luke i taket) hvor røyken slapp ut, til pipe med ovn/peis var naturlig nok en markant forbedring i folks levekår. Natursteinpiper eller murstein (tegl) ble lagt inn i husene i økende grad fra annen halvdel av 1600 tallet og 1700 tallet - først i byene deretter på bygdene.  Det finnes skriftelige kilder som indikerer at mursteinspiper ble benyttet i  byer fra tidlig 1500 tallet - men dette er lite utforsket i Norge.

Pipenes inntog hadde også en annen viktig fordel - det muliggjorde å bygge tømmerhus i flere etasjer nettopp fordi røyken ikke lenger gikk fritt i rommene men fulgte pipeløpet til over tak. Videre muliggjorde løsningen oppvarming av flere rom som igjen endret bruksmulighetene for rommene. Gamle teglsteinspiper piper fra 1700 og 1800 tallet kjennetegnes med en ujevn håndknadd overflate gjerne med avvik i rød/brun fargenyanser.  Disse pipene hadde en flott samhørighet særlig med teglesteinstak - først i perioden krummet tegelstein og senere falset teglstein som taktekking.


Gammel steinpipe maihaugen  Steinpipe 1600 1700
Bildene over: Sent 1600 og 1700 tallet. Piper av naturstein på villskifertak og torvtak. Helle med utlufting mellom stein på topp hindret nedbør i pipeløpet. (Foto: Roger Falldalen)


Gamle skorsteiner piper steinpiper
Bildet over: Natursteinpiper gjennom kraftig bordtak (Foto: Gamletrehus.no)


Gamle skorsteiner piper tegl
Bildet over: nyrestaurerte teglsteinspiper på disse bygningene gir et markant uttrykk (Foto: Gamletrehus.no)



Eldre skorstein rød
Bildet over: fra Røed Herrgård i Halden - utkraging i pipesokkel beslått med nytt beslag - forbilledlig legging av teglstein på taket, gammel teglstein er samlet i et parti på taket . (Foto: Gamletrehus.no)



Pipe teglstein Bærum
Bildet over:  fra Bærums Verk - hvelvet toppbeslag på¨pipe - enkeltkrummet teglstein på taket (Foto: Gamletrehus.no)
 


Dessverre går en rekke vakre gamle skorsteiner i stykker hvert eneste år. De vanligste årsakene er:

  • Forvitring og elde - manglede vedlikehold
  • Tverrsnittet er blitt for stort etter at gamle ovner byttes ut med nye
  • Dårlig isolasjon
  • Feil fyring med ved
  • Vedovner er byttet ut med oljekaminer
  • Dårlig trekk
  • Utette skorsteiner
  • Lav temperaturkjeler er montert


En vanlig feil som begås er at kun synlig skorstein over tak istandsettes - og ikke pipeløp videre ned i bygningen -for deretter å ta i bruk ovn eller peis. Dette er direkte brannfarlig og har medført en rekke pipebranner i Norge!

Piper eldre Romedal
Bildet over: opprinnelig pipe fra ca 1900 Romedal i Stange - utkraging pipesokkel og øverste skift. Restaurering av denne pipa bør tas samtidig med restaurering av taket  (gradrenner og beslag mangler). En grundig tilstandsundersøkelse av hele pipeløpet med påfølgende utbedringer er helt sentralt for på nytt å fyre i gammelovnen på dette sveitserhuset. (Foto: Gamletrehus.no)

Gamle skorsteiner er som regel dårlig isolert og har for dårlig tverrsnitt. De har gjerne mer avgassmengder og betydelig høyere røykgasstemperaturer enn moderne løsninger. Følgene er at den vanndampen som er i avgassene kondenserer ved lave temperaturer. Avgassene inneholder også aggressive syrer.

Dette kondensatet angriper de innvendige flatene og fugene i skorsteinen. Resultatet er en nedbrytning av materialene og en fuktighetsvandring ut mot skorsteinens overflate. Det vises som store skjolder på utsiden av skorsteinen, eller til og med som fuktige flater og vann. Det beste er naturligvis å ikke la det kommer så langt.

En god anbefalt  løsning med gamle skorsteiner er å etablere innvendig røykrør hvor ovn/ildsted tilkobles. Synlige overflater utvendig pipeløp (over og undertak) hvor opprinnelig materiale (kalkpuss, teglstein, kalkmaling e.l) er benyttet, istandsettes dette med opprinnelig materiale.

Gamle skorsteiner piper tegl
Bildet over: denne pipen over tak er pusset teglstein som gir et annet uttrykk enn synlig teglstein. Synlig stein på pipen over tak gir det rette historiske  uttrykket. Skal allikevel  pipen pusses må det benyttes historiske opprinnelig materiale som i de aller fleste tilfeller er kalkpuss. Denne er diffusjonsåpen (gir en pustende overflate) og tåler noe bevegelser. Moderne sement er ikke egnet (Foto: Gamletrehus.no)

Hvilke tiltak som bør utføres må avgjøres av fagfolk. NB! Hvis det er mistanke om svakheter ved en skorstein som er i bruk, bør den straks undersøkes av sakkyndige.

Kondens pipe
Bildet over: Feil difusjonstett (ikke pustende) moderne maling på pusset pipeløp kan medføre at malingen flaker av som følge av at fukt blir stengt inne i pipelløpskonstruksjonen. På dette pipeløpet er angrepet på et tidlig stadium og det bør være en grei jobb og utbedre denne (Foto: Gamletrehus.no)


Kondens pipe
Bildet over: Forvitring/nedbrytning har kommet langt på dette pipeløpet som har vært malt med moderne tett maling utenpå opprinnelig pustende maling. Sopp og saltutslag på overflaten som har vært kalkpusset. Fukt og soppskader kan ha angrepet teglsteinen i pipen og dette må undersøkes nærmere. (Foto: Gamletrehus.no)

Kondens er vanlig på gamle pipeløp og kan medføre at puss løsner, avflaking av maling og omkring liggende treverk kan få råteskader. Går nedbrytningen for langt kan dette få alvorlige konsekvenser med fare for at deler av pipeløpet kan begynne å rase sammen.

Gamle pipeløp var gjerne pusset med kalkmørtel og det bør derfor benyttes samme materiale. Det viktige er at materiale som benyttes ikke er sterkere enn overflaten under, det kan da medføre oppsprekking. Likeledes er det viktig å benytte synergisk tradisjonell malingstype - kalkmaling, linoljemaling og limfarge er tradisjonelle fargetyper som ble benyttet og som har pustende egenskaper.


Gammel brannmur dekorasjonsmaling strekdekor
Bildet over: Vær oppmerksom på om det tidligere har blitt malt dekor på mur! I forbindelse fjerning av en peis her i Villa Bergfall dukket det opp spennende strekdekor på brannmuren. Her avdekket vi: teglstein, kalkpuss, dekormaling, sementpuss og på overflaten hvit moderne plastmaling. Vi har tatt fargeprøver av strekdekor og malingen og dekor/farger skal rekonstrueres. (Foto: Villa Bergfall).
 


Miljø
Selv om en gammel stor skorstein fungerer i dag, bør man sikre seg mot sot. Går det først galt blir det nesten umulig å fjerne soten. Den riktige skorsteinen gir en effektiv forbrenning med maksimal varme og et minimum av røyk. Det finnes løsninger på markedet som tar hensyn til de antikvariske verdier i gamle ildsteder og bidrar til mer miljøvennlig bruk og oppvarming.

Ta vare på gammelovnen!  Ovner produsert før 1940 har status som bevaringsverdige. Ovner produsert før 1940 er unntatt utslippskravet av hensyn til bevaring av kulturminner. Hva sistnevnte angår er fyring med tørr ved og god trekk en god regel for å redusere/minimalisere partikkelutslipp.
 


Trekkproblemer
 

Dårlig trekk kan komme av:
 

  • Feil dimensjonering, ildstedets størrelse er ikke i samsvar i henhold til skorstein. Problemet gjelder spesielt peis/grue  med stor lysåpning og skorstein med liten innvendig tverrsnitt
  • Undertrykk: Dette er gjerne et større problem med nye boenheter fordi dagens byggekrav bidrar til at boligen blir veldig tett. Det er viktig å ha mye innluft til forbrenningen. En peis/grue kan kreve ca 300m2 luft i timen, vi anbefaler lufttilførsel større enn røret som går inn i skorsteinen.
    Det anbefales lufttilførsel nærmest ildsted, men det kan også monteres ekstra ventil i vegg. Hvis det benyttes mekanisk avtrekk ( kjøkkenvift, vifter til bad, mekanisk ventilasjon), kan dette medføre til at røyk blir sugd ut fra ildsted.
  • Skorsteinen kan være utett, og dermed falsk trekk. (Sammenligning : Prøv med en sigarett med liten rift i papiret).
  • Bruk av mekaniske vifter på toppen av skorstein virker i noe tilfeller veldig dårlig. Hvis den skal ha bra effekt må skorsteinen være tett og ha kun ett ildsted.
  • Åpninger i skorstein ( feieluke, sotluke, peisspjeld/dører, åpne hull mm).
  • En utvendig skorstein gir dårligere trekk siden den kan være kald og våt.
  • Toppen av skorsteinen bør ha en skorsteinshatt som hindrer vind å blåse ned i skorsteinen

 


Kondens
 

Problem:
Denne problematikken oppstår når røyken fra fyringsenhet gradvis avkjøles på vei til toppen av skorsteinen. Når røykgasstemperaturen går under 60 grader C, vil røyken kondensere, det vil si at 1 liter olje kan bli det samme som 1 liter kondens. Denne kondensen inneholder bla. svovelsyre som er veldig aggressiv syre som videre ødelegger bla. sementholdige produkter (til eksempel fuger i teglstein skorsteiner). Fuktigheten kan også ødelegge omkringliggende enheter (takbjelker, himlinger mm)

Med nyere kjeler/brennere vil røykgasstemperaturen bli lavere en de gamle, samtidig som det sitter et innebygd spjeld i brenneren som gjør at det blir en annen start/stopp prosess hvor røyken blir kald/varm.
 

Løsning:
For å unngå dette problemet er det viktig å få temperaturen på toppen av skorstein over 60 grader.

Dette kan gjøres med å:

Montere syrefast / edelstål / kompositt foring i optimal dimensjon direkte fra hver enkel kjele og til topp skorstein. Her anbefales det å isolere f.eks med hyperperlite, denne har veldig mange gode egenskaper bla. tiltrekker ikke til seg fuktighet, bra U verdi og angrep på stålforing
under bevegelse er veldig liten.

  • Justere brenner/kjele (dyser mm)
  • Sette inn flere turbulatorer
  • Montere varmeveksler på røykrør (forvarming av vannet eller innluften til brenneren).

 


Undersøk pipen grundig!
Skal en skorstein restaureres er det viktig å foreta grundige undersøkelser av denne for deretter og finne optimal løsning på utbedring og istandsettelse.

Videokontroll
Videokontroll av skorsteiner er en effektiv mulighet  for å få en full oversikt av skorsteinen på innsiden. Resultatet kan du som regel motta skriftelig eller opptak på  en minnepenn.
 

Trykktesting av skorsteiner
For å undersøke om skorsteinen er tett, kan det utføres en trykktesting.
 

Andre metoder:
 

  • Måling av temperaturfall
  • Trekkmåling
  • Kondens i skorstein / treverk


Utvendig skorstein
Tiltak som bør bestrebes er å øke temperaturen på toppen av skorstein slik at den kommer over 60 grader.
 

Nøkkel ord for dette er:
 

  • Mindre dimensjon på foringen (Øker hastigheten på trekken)
  • Isolering rundt foringen for å unngå varmetap.

 

Tempratur pipe
Besparelsene kan bli store, hvis alt gjøres riktig! Måling av temperatur på toppen av skorsteinen kan gi svar på om det er mulig å gi besparelser.

Her er noen andre vurderinger som bør utføres av fagfolk:
 

    • Isolere skorsteinen utvendig (loft mm)
    • Bruke firkantet foringer (røyken sirkulerer oppover, er foringen firkantet eller rektangulær vil røyken bli avkjølt i hjørnene.)
    • Foringer av dårlig kvalitet (rustfritt stål, sementbaserte og andre foringer som ikke tåler svovelsyre.)
    • Ikke isolere rundt foring.
    • Koble flere kjeler inn på samme løp

 

 

 


RELATERTE EMNER HOS GAMLETREHUS.NO
 

Schadler logo