BYTTE AV BORD OG STOKKER UTVENDIG
Skrevet av: Roger Falldalen - oppdatert: 29 / 06 / 2019
Skal du restaurere yttervegger på et gammel hus er hovedregelen: bytt ikke ut mer materiale enn høyst nødvendig - dvs. ødelagte eller råtne/fuktskadet bord/tømmer. Utskiftet del kopieres og erstattes med samme materiale, gjerne gjenbruksmateriale fra samme tidsperiode som eksisterende yttervegg.
Benyttes nytt trevirke på ubehandlede laftede vegger vil ofte den utskiftede del være godt synlig (se bildet over). Dette er helt riktig (og vitner om at huseier er opptatt av bygningsvern). Over tid vil forskjellene utjevnes betraktelig.
I denne artikkelen fokuseres det på ytterkledning. Har du laftet vegg og ingen erfaring med å bytte tømmer, bør du benytte fagfolk el. eventuelt ta et kurs i restaurering av tømmerhus. Husk å ta vare på skadet tømmer - dette kan brukes til å lage nøyaktige kopier av ødelagte stokker.
Bildet over: Her er syllstokken (nederste stokk) og omfaret over (neste rekke tømmer) byttet. Syllstokken er noe kraftigere enn øvrige stokker og skrår noe utover slik at vannet ledes mot terreng. Denne type arbeide bør utføres av fagfolk - Foto: Gamletrehus.no
SPUNSING
Spunsing innebærer å felle inn stykker tre der det er ødelagt virke - mindre spunsing kan f.eks være i forbindelse med vindusrestaurering. Prinsippet er det samme når større emner skal spunses. Materialforståelse og materialkvalitet er viktige og helt sentrale kunnskaper i spunsearbeidet.
Billedeksempler under fra restaurering av Villa Bergfall - det ble spunset inn til sammen fire stykker på to stolper, opprinnelig oppført i 1898.
Bildet over til venstre: I denne stolpen oppført i 1898 har det tidligere vært innfelt ett bord og det skal her spunses inn en nytt stykke tilpasset opprinnelige profiler / Bildet over til høyre: Her klargjøres stolpen til frisk ved for innsetting av nytt stykke - Foto: Villa Bergfall
Bildet over til venstre: her begynner det å bli klart for innsetting av kopiemnet / Bildet over til høyre: dette emnet er nøye utplukket til bruk på stolpen. Det mørke partiet i midten av årringene er malmfuru i god kvalitet, lysere partier mot utkanten benevnes som ytved - Foto: Villa Bergfall
Bildet over: Stolpen ferdig spunset. Stykket er limt og spikret, 45 graders avfasing etablert på emnet - det skal påføres kinesisk treolje som gir et optimalt grunnlag før maling med ekte linoljemaling - Foto: Villa Bergfall
BYTTE UT STÅENDE BORD
Ofte er nederste del av stående panel, stedvis på yttervegger, listverk rundt ytterdører, dør/ vinduskarmer og bord på f.eks labankdører - fuktskadet/morkne. Bytt kun ut det som ødlagt. Dårlig trevirke frem til frisk ved erstattes med ett nytt bordstykke i samme tresort. På denne måten unngår du å bytte hele bordlengder. Avgjør hvor stor del som bør byttes og bruk kubein til å vippe frem bordet slik at det blir plass til å sage. Legg inn en kile for holde bordet i stilling.
Skråskjær bordet (slik at vannet renner av) og fjern den morkne delen av bordet.. Bruk evt. det dårlige bordstykket som mal for det nye bordstykket. Endeveden på bordene behandles med olje f.eks kinesisk treolje og settes på plass - hull forborres for å unngå at bordet sprekker når dette spikres på plass (se figur under).
ESTETISK SKJØTING AV YTTERPANEL
Hvis det er flere bord som skal etableres ved siden av hverandre, bør skjøtene ikke ligge ved siden av hverandre (likeledes for liggende panel bør ikke skjøtene komme over hverandre). Hvis det er muligheter til å ta ut hele bordlengder som er uten not og fjær, kan bordet snus slik at tidligere nedkant kommer i overkant og skjøten etableres under takskjegget (utspringet øverst på veggen). Der bordet ikke kan snus f. eks pga profiler kan bordet forsøkes løsnet og flyttes nedover og nytt stykke skjøtes i overkant.
Med disse metodene kan skjøtene veksles i overkant nedkant og midt på veggen.
Det er ikke uvanlig at ytterpanel på gamle trehus har endel synlige opprinnelige skjøter - da gjerne på vegger som var minst iøynefallende. Skal du utføre ett større rehabiliteringsarbeide på fasaden, kan en god estetisk løsning være å etablere få eller ingen skjøter på iøynefallende vegg f. eks mot gateplan. Mindre synlige vegger kan da inneha endel estetisk skjøting.
Bildet over: Skjøting på vestvendt panel som er på den minst synlig fasaden på dette senempire-huset i Oslo fra 1885. Skjøtene er her etablert på linje men ikke inntil hverandre - Foto: Gamletrehus.no
I byer og tettsteder midt på 1800 tallet ble det vanlig å kle tømmerhus utvendig med panel. På disse boliger ser man ofte at det ikke ble vektlagt "estetisk skjøting" på mindre synlige vegger, men mot gateplan etc. kan hele vegger være uten skjøter.
Bildet over: Her vises panel under ulike stadier på Villa Bergfall - kopipanel benyttes kun hvis det er ødelagt virke - som bildet viser gir kopipanel et mye mer moderne uttrykk sammenlignet med orginalpanelet (veteranveggen) - Foto: Gamletrehus.no
