01 / 06 / 2007

Skrevet av: Roger Falldalen

 



Gamle vinduer har som oftest en svært høy kvalitet og er viktig å bevare for ettertiden. Hver stileepoke har sine særegenheter og i denne artikkelen belyses stiltendenser i ulike stilperioder.
Denne artikkelen tar for seg tendenser i perioden 1650 - 1920.
 

Stilperioder nevnt i artikkelen (cirka perioder er definert, variasjoner f.eks i by og land, forekom):
 

  • Renessanse: før 1700

  • Barokk: 1650 - 1760

  • Rokokko: 1760 – 1790

  • Louis seize: 1780 - 1810

  • Klassisisme: 1780 – 1860

  • Empire: 1800 – 1835

  • Senempire: 1835 – 1870

  • Sveitserstil: 1840 – 1920

  • Historisme: 1860 – 1910

  • Jugend: 1890 – 1920

  • Det nye Norge: 1905 - 1930

 

Gamle vinduer er viktige å istandsette når en gammel bygning skal restaureres eller istandsettes i gammel stil. Hver stilepoke har sine kjennetegn og/eller variasjoner i listverk, hengsler og hjørnejern. En blanding av stilarter med gamle og moderne vinduer vil forringe det historiske uttrykket i husets fasade. På 1800 tallet var det til eksempel vanlig med en blanding av empire og rokokkovinduer ofte etasjevis eller ulikheter på fasadesidene. Den nyeste type vinduer ble ofte innsatt når et tilbygg/påbygg ble oppført. Samme forhold gjelder mellom øvrige beslektede stilepoker og det vil derfor i disse tilfeller være historisk riktig å fortsatt beholde ulikhetene i vindusstilene.


Bildet over: eksempel på rokokkovinduer fra sent 1700 tallet (på gavlveggen) og empirevinduer fra ca 1850  (på langveggen). Variasjonene i disse beslektede stiler er viktig å ta vare på - vinduene forteller en viktig del av husets historie. Foto: Gamletrehus.no

 

 1600 tallet/Renessanse, Barokk ( ca 1650 - 1760 ), Rokokko (ca 1760 - 1790)


"BAROKK-VINDUER" - CA 1650 - 1760
 


Typiske kjennetegn:

  • små ruter, svært ujevnt grønnlig glass ofte med markante luftblærer.
  • ramme i tre, av og til forsterket med jern.
  • glassene festet i blysprosser.
  • lik størrelse på glassene.
  • 2 rams vinduer ble hengslet på midtposten.
  • mot slutten av perioden kom tresprosser på mer påkostede bygninger.


Før blyglassvinduene kom var det naturlig nok svært mørkt i rommene. Til tross for at denne vindustype hadde små glass og dårlig sikt er det lett å forestille seg hvilken endring vinduet gjorde med innemiljøet. Glassmesteren laget blysprossene, skjærte til glasset som ble felt ned i sprossene og deretter loddet igjen med en oppvarmet loddebolt.

Blyglassvinduer kunne forekomme på bygdene helt frem til 1800- tallet. Disse vinduene er sjeldne i dag og sees som regel på enkelte museum/bygdetun i landet.

Blyglassvinduer 1600 1700 tallet   Blyglassvinduer 1600 1700 tallet

Klikk på bildet for forstørrelse  Klikk på bildet for forstørrelse
Bildene over: Blyglassvinduer hadde svært ujevnt og grønnlig glass - fra Glomdalsmuseet i Elverum. Foto: Gamletrehus.no



Bildene over: Midthengsling - fra Fredrikshald Festning - frem til ca 1750 var det vanlig å hengsle vinduer i midposten (Foto: Gamletrehus.no) / Bildet til høyre: hjørnejern med håndsmidde spiker på blyvindu tidlig 1700 tallet. Foto: Gamletrehus.no

 


"ROKOKKO-VINDUER"  - ca 1740 - 1810


ROKOKKOPERIODEN: ca 1760 - 1790 (På kontinentet: ca 1730 - 1760) / LOUIS SEIZE: Ca 1780 til 1810 (overgang rokokko til empiretiden)

 


Typiske kjennetegn
 

  • smårutete vinduer.
  • 4-10 vinduer i hver ramme - mest vanlig med 8 glass i hver ramme.
  • betydelig ujevnt glass av og til med markante luftblærer/bobler, men klarere glass enn i barokkperioden.
  •  lik størrelse på glassene.
  • tykkelsen på rammene var ofte tynne

På bygdene ble rokkovinduer ofte benyttet frem mot annen halvdel 1800, smårutete vinduer ble også igjen populære i vanlige hus på begynnelsen av 1900 tallet med forbilde fra rokokkoperioden.

 


Bildet over: tydelige luftblærer i dette munnblåste glasset, dette er i dag sjeldent glass som er viktig å ta vare på. Foto: Gamletrehus.no
 


I senbarokkperioden ca 1700 - 1750 var 2 rams vinduer med 3 glass i bredden og 3 -5 glass i høyden vanlig. Utover i rokokkoperioden ble det vanlig med 2 glass i bredden og hengsling i karmen. I rokokkoperioden kom også tresprossene. Glassmesteren laget vinduskitt av linolje og kritt og monterte glassene i tresprossene.

Rokokkovinduet gikk gradvis over til empirevinduet på begynnelsen av 1800 tallet. På bygdene kunne allikevel rokokkovinduer være vanlige frem mot 1900 -tallet. Det er ikke uvanlig å se en blanding av rokokko og empirevinduer på hus fra 1800 tallet. Vindusstilen ble igjen vanlige på begynnelsen av 1900 tallet, omtalt som nyrokokko-vinduer. Dette var ofte kopier av 1700- talls vinduer og forskjellen kan ofte sees på hjørnejernene som på 1700 tallet som oftest var hjørnejern og hengsler (stabelhengsel) i et beslag mens sent på 1800 tallet og fremover var hengsler og hjørnejern separate. Sammenføyningen i vindusrammen røper også alderen.



Bildet over: Krysspostvindu med 4 rammer med hhv. 4 og 6 glass  i hver ramme, vinduene har rokokkoutformede stabelhengsler  - Bærums verk. Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: 2 rams med 6 glass i hver ramme - fra Glomdalsmuseet 1796 /  2 rams med 8 glass i hver rammer - den mest vanlige vindustypen i deler av perioden, fra Hytjanstorpet/Grue i Finnskog tidlig 1800. Foto: Gamletrehus.no

 


Bildet over: Denne type utforming rundt vinduer er sjeldent.. flott bekroning og buet linjeføring som forekom på finere vinduer fra den tiden - fra Vibe Gård - Steinkjer 1796. Foto: A.J.Kjensli


Bildet over: Fra Oddentunet, Os i Østerdalen, rokokkovinduer fra ca. 1810, klare stiltrekk fra empiren på omramming med markant tempelutforming. Lemmene har flotte trelukkere og ett av vinduene er fastmonterte og ett kan åpnes med midthengslet smidd stabelhengsel.  De blå fargene ble laget av et dyrt pigment og fargen skal være påvirket fra 1700- tallets mote - Foto: Marit Odden



Smidde hjørnebåndshengsler 1700 tallet  Hjørehengsler 1700 tallet smidd
Illustrasjoner over: rikt smidde hjørnebånd og hjørnebåndshengsler laget på lokale smier ble ofte benyttet på store deler av 1700 tallet.

 
 
Illustrasjon over: typiske hasper og stormkroker annen halvdel 1700 tallet - formet som fugler /  "Fuglehaspe" - Romedal sent 1700. Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Smidde stabelhengsler og smidde hjørnebåndshengsler - Åsetbygningen fra 1895, nå Glomdalsmuseet - Foto: Gamletrehus.no





Bildet over: separat smidde hjørnejern og mindre stabelhengsler forekom ofte i rokokkoperioden - Elverum 1796. Foto: Gamletrehus.no


 

"EMPIRE-VINDUER" - (ca 1800 - 1880)


EMPIRE ( ca 1800 - 1835 ) / SENEMPIRE( ca 1835 - ca 1870 )

 


 

Typiske kjennetegn

  • Betydelig større vindusglass enn rokokkovinduer.
  • Uklart glass men som regel uten luftbobler.
  • Lik størrelse på glassene.
  • Vanligst med 3 ruter i hver ramme ( forekom også med 2 el. 4 ruter pr ramme ).
  • Krysspostvinduer (øverste vinduer kunne åpnes adskilt) mest brukt i byene og på større bygninger.
  • Overlysvinduer ble utover i perioden mer vanlig over dører


  
Bildet over: Det typiske empirevinduet - 2 rams med 3 ruter i hver, også typisk omramming. - Halden ca 1830 / Topphengslet vindu. Tempelomramming som var vanlig i empire-perioden - Jømna ca 1850. Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Karakteristisk empirevindu med typisk omramming og munnblåst glass på tre glass. 1 hengslet og 1 fastmontert vindusramme - Foto: Gamletrehus.no


Empire vindu 1800 talls  Buet overlysvindu empire
Bildet over: 2 rams vindu med 2 ruter i hver, gammelt orginalt glass - kanthengsler - Halden ca 1830 Bildet til venstre: Halvbudet overlysvindu tilknyttet empirevinduet - Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: Gamletrehus.no


 
Bildet over: Krysspostvindu historisme/empire - ofte benyttet i byer og større hus - Gamlebyen i Fredrikstad / Typisk empirevindu og omramming samt små overlysvinduer - Løten ca 1840. Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: Vinduslukker - Åsetbygningen Elverum 1895 / Vinduslukker 1 halvdel 1800 - fra Grue i Finnskog. Foto: Gamletrehus.no

 

 
Bildene over: Stormkrok Åsetbygningen Elverum 1795 / Stormkork Grue i Finnskog ca 1800 - Foto: Gamletrehus.no

 

 
Bildene over: Liten stormkrok - Romedal tidlig 1800 - Foto: Gamletrehus.no
 
 
   
Bildene over:  Stabelhengsel med hjørnejern - Grue i Finnskog - markant/spiss ender, dråpe formet stabel -  1. halvdel 1800 tallet. Foto: Gamletrehus.no
 

 
Bildet over: Sent i empireperioden, 2. halvdel 1800 tallet  kom adskilt hengsel og hjørnejern. På bildet utenpåliggende avrundet hjørnejern som forekom i Norge men var mer vanlig i Sverige. Det var en løsning som ble benyttet i ulike utforminger i lang tid utover 1900 tallet - Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: Gamletrehus.no

 

VINDUER I SVEITSERPERIODEN  (ca 1860 - 1920)

 

Sveitserperioden var preget av en rekke endringer i Norge. Overgang til industriell produksjon og unionsoppløsningen med Sverige var viktige begivenheter som også påvirket utforming av bygninger og bygningsdeler. Sveitserstilen, som tildels var påvirket av land rundt alpene, holdt seg i perioden men kunne ha innslag fra andre stilmessige påvirkninger:



Illustrasjon over: Krysspostvinduer var svært vanlig i sveitserperioden. "T-vinduer" ble vanlig i bygårder mot slutten av 1800 tallet men ble også benyttet på større hus. Farget glass ble også utbredt i vanlige hus gjerne i forbindelse med kreative sprosseløsninger.

FØLGENDE VINDUSTYPER VAR TYPISK I SVEITSERPERIODEN:
 

 

  • Empire/Senempirevinduer (omtalt tidligere i artikkelen)
  • Sveitservindu (krysspostvinduer)
  • Historisme, hvor nygotiske vinduer og dragestil var mest vanlig
  • Verandapartier, vinduer med farget glass
  • Jugendvinduer
  • T-vinduer (mest vanlig i bygårder i murarkitektur)
  • Nyrokkokovinduer

 


SVEITSERVINDUER

 
Bildene over: krysspostvinduet - den mest vanlige vindu i sveitsertiden .Med sveitsertiden kom innvendige varevinduer som ga forbedret isolering og mulighet for større vindusflater - bilder fra Halden . Foto: Gamletrehus.no
 

 


Bildet over: Krysspostvinduer med nyrokokko vinduer i nederste rammer. Vi finner en rekke eksempler på sveitserhus oppført rundt sekelskiftet hvor tidligere vinudusstil fra annen halvdel av 1700 tallet, ble på nytt benyttet. Ofte var dette enkeltvise vinduer og ikke innsatt på alle fasader på bygningen. Fra forsamlingshuset Framnes, oppført 1898, Østby i Trysil Kommune - Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: sveitsertiden var preget av snekkerglede. Her en "ekstrem" omramming rundt et lite vindu -"Villa Fridheim" -Krødsherad i Buskerud ca 1892  /  Med sveitsertiden kom også større glasstilbygg som flotte glassverandaer - fra Halden. Foto: Gamletrehus.no
 

 

   

 

Bildet til venstre: Vinduer med farget glass ble vanlig i perioden rundt 1900 og gikk ut av mote ca 1910. Kryssbelistningen rundt vinduet var svært typisk i perioden rundt tiden huset ble bygget, i 1905. - Råholt i Akershus. / Bildet  til høyre over:  På større hus og offentlige bygninger ga høye vinduer godt med lys og en bedring av innemiljøet .  Større vindusflater ble ofte delt med tynne sprosser - store vindusglass var svært dyrt på den tiden - Gamlebyen i Fredrikstad - Foto: Gamletrehus.no
 




Historismen (ca 1860 - 1910): Historismen i seg selv er ingen absolutt stilretning men benevnes ofte som "stilforvirringen". Dette skyldes de klassemessige omveltninger og industrielle endringer i samfunnet som ikke la grunnlaget for en entydig stilretning. For vinduer ble tidligere stilarter kopiert, spesielt gotisk stil og norsk dragestil. Gotisk stiltilnærming var også en stilretning som ble stedvis benyttet i utsmykking og relatert til vinduer, med spissbuer i vindusfeltene f.eks i verandapartier.

Bildet over: Sagatun Folkehøyskole i Hamar oppført i perioden 1864 - 1866. Villaen er et tidlig eksempel på en markant sveitserbygning. Stilmessig er det sveitserstil med nygotiske vindu- og døromramminger med gavlpreg. - Foto: Gamletrehus.no

 


 


Dragestilen (ca 1890 - 1905): Dragestilen varte en kort periode hvor søken etter et norsk stiluttrykk var sentralt - forbildet var i hovedsak vikingertiden, ornamenter fra stavkirker og middelalderbygninger. Vinduer relatert til dragestilen var ofte krysspostvinduer med sveitseromramming eller omramming relatert til dragestilen.


Bildet over: Skreia stasjon var ferdig oppført i 1902 i dragestil. De flotte vinduene henter uttrykket fra detaljer på bygningen med bl.a flotte buer, utskjæringer og kryssbelistning. Arkitekt var Paul Due (1835-1919) - Foto: Marit Odden.
 

 


 


Jugend (ca 1890 - 1920): Jugendstilen i Norge hadde en radikal tilnærming og opprinnelig sitt utspring fra Frankrike og Belgia hvor stilarten "Art nouveau" oppsto mot slutten av 1800 tallet. Navnet "jugend" oppsto i Tyskland i 1896 oppkalt etter tidsskriftet "die jugend". Stilen var kortvarig på bygninger i Norge. Ålesund har de mest markante bygninger fra perioden da byen ble gjenoppbygget i jugendstil etter bybrannen i 1904, det var utelukkende murbygninger som ble oppført i Ålesund etter brannen. Av bygningsdeler er jugendvinduene karateristiske med småruter i øverste rammer, ofte buer i tverrpost på vinduet og kreativ belistning særegent. Jugendvinduer kunne også bli benyttet på bygninger med andre stilpåvirkninger i perioden. Jugend har en organisk utrykksform i dekor f.eks planter, stengler, blomster, dyr og innsekter hvor slyngende linjer er karakteristisk - dette er mest å finne i interiørsammenheng og benevnes da ofte som art noveau.



Illustrasjon over: Jugendvinduer kjennetegnes med småruter i øvre ramme gjerne med myke buer i tverrposten.




Bildet over: omrammingen rundt vinduene i nyrokokkostil er laget i flott jugendstil. Vinduet befinner seg på Jevnaker stasjon som ble åpnet 1909  Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due (1870 - 1926) Foto: Gamletrehus.no




Bildene over: bildet øverst viser typiske jugendvinduer. I dette gatemiljø på Torsnes i Fredrikstad ble husene bygget i perioden ca 1900 - 1930. Her finnes hus med jugendpreg og tidstypiske jugendvinduer. Foto: Gamletrehus.no

 


 

 

 

"Det nye Norge" (1905 - 1930): Til grunn for denne stilretningen lå et behov for en egen nasjonal arkitektur med utgangspunkt i de nye industraliserte tidene og unionsoppløsningen med Sverige. Impulser ble hentet fra europeisk middelalder, kontinental byggeskikk og inspirasjon fra tidligere stilretninger som barokk, rokokko, empire og klassisismen.

 



Illustrasjon over: behovet for en egen nasjonal identitet ga også utslag på vinduer hvor utformingen ble hentet fra tidligere stilarter.



Bildene over: fra Drøbak. Husene i denne gaten er oppført i perioden ca 1910 - 1930 og preget av "det nye Norge" arkitektur. Stiltilnærminger til barokk, klassisisme og sveitser. Her sees både jugendvinduer og typiske empirevinduer. Foto: Gamletrehus.no
 

 


 

 

 

 

 

Farget glass veranda sveitserhus
Bildene over:  Orginalt frostglass og farget glass på veranda i 1.etasje, stolper har tidstypisk 45 graders avfasing - flotte ventilasjonsfelt øverst i konstruksjonen - Hamar tidlig 1900. Foto: Gamletrehus.no

 

 


Bildet over: vindu fra 1910 med spisse sprosser i nygotisk stiltilnærming. Foto: Gamletrehus.no
 

 


Bildet over: Typiske hjørnejern i sveitserstil med profil ble populært på slutten av 1800-tallet til ca 1910 - deretter ble samme type benyttet men uten profil. Hengsler som vist på bildet kom også på markedet og tok over for stabelhengsler. Disse hadde gjerne samme utforming som dørhengsler. Foto: Gamletrehus.no


   
Bildene over: eksempler på bygårder med T-vinduer fra sentrum i Oslo oppført i perioden for "historismen" 1860 - 1910. T-vinduer forekom oftest i bygårder men også i større villaer i perioden. Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra forsamlingshuset "Granly" oppført på 1920- tallet, Nesvoldberget i Trysil Kommune. På 1920 tallet hentet man gjerne igjen uttrykk fra tidligere stil perioder. På disse vinduene er det nyrokkouttrykk på øverste rammer og empireuttrykk med tynn sprosse på nederste rammer.
Legg også merke til at nederste rammer ikke er hengslet mens øverste rammer kan åpnes for lufting. På 1920- tallet var, med få unntak,  alle sveitserutsmykking ute av mote. Foto: Gamletrehus.no

 

 

 


 

 


 

RELATERTE EMNER HOS GAMLETREHUS.NO
 

 

 

Tradisjon Tro  Stil tre AS  Vindusbevaring.no - Kjell K. Sæternes