GAMLE VINDUER

 ARTIKKELEN ER UNDER UTVIKLING.. (den kan derfor i en periode fremstå som noe uryddig..)



Gamle vinduer er "husets øyne", har som oftest en svært høy kvalitet og er viktig å bevare for ettertiden. Hver stileepoke har sine særegenheter og i denne artikkelen belyses tendenser i ulike stilperioder. Denne artikkelen tar for seg perioden ca 1650 - 1930.

"BAROKK-VINDUER" - CA 1650 - 1760

Typiske kjennetegn:

• Små ruter, svært ujevnt grønnlig glass ofte med markante luftblærer.
• Ramme i tre, av og til forsterket med jern.
• Glassene festet i blysprosser.
• Lik størrelse på glassene.
• 2 rams vinduer ble hengslet på midtposten.
• Mot slutten av perioden kom tresprosser på mer påkostede bygninger.

Før blyglassvinduene kom var det naturlig nok svært mørkt i rommene. Til tross for at denne vindustype hadde små glass og dårlig sikt er det lett å forestille seg hvilken endring vinduet gjorde med innemiljøet. Glassmesteren laget blysprossene, skjærte til glasset som ble felt ned i sprossene og deretter loddet igjen med en oppvarmet loddebolt.

Blyglassvinduer kunne forekomme på bygdene helt frem til 1800- tallet. Disse vinduene er sjeldne i dag og sees som regel på enkelte museum/bygdetun i landet.


Bildene over: Blyglassvinduer hadde svært ujevnt og grønnlig skjær i glassene - fra Glomdalsmuseet i Elverum. Siste bilde fra Fredrikshald festningi Halden viser vindu med tresprosser og midthengsling med rikt utformede stabelhengsler og hjørnejern. Dette indikerer at vinduet er fra sent barokk/tidlig rokkoko perioden - Foto: Gamletrehus.no

 
  Bildet over: Hjørnejern med håndsmidde spiker på blyglassvindu tidlig 1700 tallet - Foto: Gamletrehus.no


Bilden over: Gjenbruk! I denne låven i Ringsaker er det på denne låven i sveiserstil tydelig gjenbrukt vinduer fra ulike perioder. Det eldste vinduet som sees på bildet over, har tresprosser og kan være fra medio 1700- tallet. Det har flere svært gamle grønnlige glass som kan være gjenbruk fra tidlig 1700- tallet og klarere glass som ble vanlig utover 1700- tallet. Vinduet er fastmontert og har enkle smidde hjørnejern som var typisk for barokken. Den værslitte rammen har en grunn kittfals da vinduet antagelig har vært eksponert for vær og vind i over 270 år!  Vinduet er som nevnt gjenbrukt i låvebygningen, antagelig innsatt rundt år 1900 da kryssomrammingen på bildet var på moten. Vinduet skal restaureres og det jaktes på gammelt munnblåst glass. Dette kan være utfordrende, spesielt når det er såvidt gamle glass som på vinduet over. - Foto bildet øverst: Gamletrehus.no / Bildet nederst: Gunhild Bjørndal

"ROKOKKO-VINDUER" - ca 1740 - 1810

ROKOKKOPERIODEN: ca 1760 - 1790 (På kontinentet: ca 1730 - 1760) / LOUIS SEIZE: ca 1780 til 1810 (overgang rokokko til empiretiden)

Typiske kjennetegn

• smårutete vinduer.
• 4-10 vinduer i hver ramme - mest vanlig med 8 glass i hver ramme.
• betydelig ujevnt glass av og til med markante luftblærer/bobler, men klarere glass enn i barokkperioden.
•  lik størrelse på glassene.
• tykkelsen på rammene var ofte tynne som et resultat av at trevirket har blitt slitt ned av vær og vind gjennom lang tid

På bygdene ble rokkovinduer ofte benyttet frem mot annen halvdel 1800, smårutete vinduer ble også igjen populære i vanlige hus på begynnelsen av 1900 tallet med forbilde fra rokokkoperioden.

Bildet over: Tydelige luftblærer i dette munnblåste glasset, dette er i dag sjeldent glass som er viktig å ta vare på - Foto: Gamletrehus.no

I senbarokkperioden ca 1700 - 1750 var 2 rams vinduer med 3 glass i bredden og 3 -5 glass i høyden vanlig. Utover i rokokkoperioden ble det vanlig med 2 glass i bredden, 4 -8 glass i høyden og hengsling i karmen (sidehengasling).. I rokokkoperioden kom også tresprossene. Glassmesteren laget vinduskitt av linolje og kritt og monterte glassene i tresprossene.

Rokokkovinduet gikk gradvis over til empirevinduet på begynnelsen av 1800- tallet. På bygdene kunne allikevel rokokkovinduer være vanlige på begynnelsen av 1800- tallet. Det er ikke uvanlig å se en blanding av rokokko og empirevinduer på hus fra 1800- tallet. Vindusstilen ble igjen vanlige på begynnelsen av 1900 tallet, omtalt som nyrokokko-vinduer. Dette var ofte kopier av 1700- talls vinduer og forskjellen kan ofte sees på hjørnejernene som på 1700- tallet som oftest var hjørnejern og hengsler (stabelhengsel) i et beslag.

Medio 1800 tallet og fremover ble hengsler og hjørnejern montert separate, i prinsippet samme løsning varte frem til ca 1960 . Sammenføyningen i vindusrammen og tykkelsen på vindusrammen røper også alderen.

Bildet over: Krysspostvindu med 4 rammer med hhv. 4 og 6 glass  i hver ramme, vinduene har rokokkoutformede stabelhengsler, fra Bærums verk - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: 2 rams med 6 glass i hver ramme - fra Glomdalsmuseet 1796 /  2 rams med 8 glass i hver rammer - den mest vanlige vindustypen i deler av perioden, fra Hytjanstorpet/Grue i Finnskog tidlig 1800- tallet. - Foto: Gamletrehus.no

Bildet over til venstre: Denne type utforming i vindusrammen og omrammingen rundt vinduer er sjeldent, fra Vibe Gård, Steinkjer 1796 - Foto: A.J.Kjensli Bildet over til høyre: Fra Oddentunet, Os i Østerdalen, rokokkovinduer fra ca. 1810, klare stiltrekk fra empiren på omramming med markant tempelutforming og marmorering i trekantfeltet samt tannsnittbord som forekom på begynnelsen av 1800-tallet. Lemmene har flotte trelukkere og ett av vinduene er fastmontert og ett kan åpnes med midthengslet smidd stabelhengsel.  De blå fargene ble laget av et dyrt pigment og fargen skal være påvirket fra 1700- tallets mote - Foto: Marit Odden

 
Illustrasjoner over: rikt smidde hjørnebånd og hjørnebåndshengsler laget på lokale smier ble ofte benyttet på store deler av 1700 tallet.


Bildet over: Dette rokokkovinduet fra ca. 1780, Vang i Innlandet, har et flertall av flott originalt glass. Vinduet er overmalt med et tykt lag moderne akrylmaling (plastmaling) slik at det originale stabelhengselet knapt nok er synlig. NB! Moderne akrylmaling og akrylkitt kan være svært skadelig for vinduet da treverket ikke får puste. Det må fjernes.. - Foto: Gamletrehus.no

 

Illustrasjon over: Typiske hasper og stormkroker annen halvdel 1700 tallet - formet som fugler /  "Fuglehaspe" - Romedal sent 1700 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fuglehaspe tidlig 1800- tallet, Vang i Innlandet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over til venstre: Smidde stabelhengsler og smidde hjørnebåndshengsler, Åsetbygningen fra 1895, nå Glomdalsmuseet - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: separat smidde hjørnejern og mindre stabelhengsler forekom også i rokokkoperioden, Elverum 1796 - Foto: Gamletrehus.no

---

"EMPIRE-VINDUER" - (ca 1800 - 1880)

EMPIRE ( ca 1800 - 1835 ) / SENEMPIRE( ca 1835 - ca 1870 )

Typiske kjennetegn

• Betydelig større vindusglass enn rokokkovinduer.
• Uklart glass men som regel uten luftbobler.
• Lik størrelse på glassene.
• Vanligst med 3 ruter i hver ramme ( forekom også med 2 el. 4 ruter pr ramme ).
• Krysspostvinduer (øverste vinduer kunne åpnes adskilt) mest brukt i byene og på større bygninger.
• Overlysvinduer ble utover i perioden mer vanlig over dører

Bildet over: Det typiske empirevinduet - 2 rams med 3 ruter i hver, også typisk omramming. - Halden ca 1880 /  Bildet til høyre: Topphengslet vindu med bladhengsel, tempelomramming som var vanlig i empire-perioden, Jømna ca 1850 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Empirevindu med to glass i hvert fag, typisk tempelomramming og munnblåst glass, ca 1880. en hengslet og en fastmontert vindusramme - Foto: Gamletrehus.no

Bildet over til venstre: 2 rams vindu med 2 ruter i hver, gammelt orginalt glass - kanthengsler - Halden ca 1870.  Bildet over til høyre: Halvbudet overlysvindu tilknyttet empirevinduet, Gamlebyen i Fredrikstad ca 1890 - Fotos: Gamletrehus.no


Bildet over: Krysspostvindu historisme/empire - ofte benyttet i byer og større hus - Gamlebyen i Fredrikstad ca 1880.  Bildet over til høyre: Typisk empirevindu og omramming samt små overlysvinduer, Løten ca 1870 - Fotos: Gamletrehus.no


Bildene over: Vinduslukker - Åsetbygningen Elverum 1895 / Vinduslukker 1 halvdel 1800, fra Grue i Finnskog / Stormkork,  Grue i Finnskog ca 1800 - Fotos: Gamletrehus.no

  

Bildet over til venstre:  Stabelhengsel - markant/spiss ender, dråpe formet stabel, 1. halvdel 1800 tallet Grue i Finnskog - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: Sent i empireperioden, 2. halvdel 1800 tallet kom adskilt hengsel og hjørnejern. På bildet utenpåliggende avrundet hjørnejern som forekom i Norge men var mer vanlig i Sverige. Det var en løsning som ble benyttet i ulike utforminger i lang tid utover 1900 tallet, Gamlebyen i Fredrikstad - Foto: Gamletrehus.no

VINDUER I SVEITSERPERIODEN  (ca 1860 - 1920
Sveitserperioden var preget av en rekke endringer i Norge. Overgang til industriell produksjon og unionsoppløsningen med Sverige var viktige begivenheter som også påvirket utforming av bygninger og bygningsdeler. Sveitserstilen, som tildels var påvirket av land rundt alpene, holdt seg i perioden men kunne ha innslag fra andre stilmessige påvirkninger:


Illustrasjon over: Krysspostvinduer var svært vanlig i sveitserperioden. "T-vinduer" ble vanlig i bygårder mot slutten av 1800 tallet men ble også benyttet på større hus. Farget glass ble også utbredt i vanlige hus gjerne i forbindelse med kreative sprosseløsninger.

FØLGENDE VINDUSTYPER VAR TYPISK I SVEITSERPERIODEN:

• Empire/Senempirevinduer (omtalt tidligere i artikkelen)
• Sveitservindu (krysspostvinduer)
• Historisme, hvor nygotiske vinduer og dragestil var mest vanlig
• Verandapartier, vinduer med farget glass
• Jugendvinduer
• T-vinduer (mest vanlig i bygårder i murarkitektur)
• Nyrokkokovinduer

SVEITSERVINDUER
 
Bildene over: Krysspostvinduet - den mest vanlige vindustypen i sveitsertiden.Med sveitsertiden kom innvendige varevinduer som ga forbedret isolering og mulighet for større vindusflater, bilder fra Halden - Foto: Gamletrehus.no

   
Bildet til venstre: Vinduer med farget glass ble vanlig i perioden rundt 1900 og gikk ut av mote ca 1910. Kryssbelistningen rundt vinduet var svært typisk i perioden rundt tiden huset ble bygget, i 1905. - Råholt i Akershus. / Bildet  til høyre over:  På større hus og offentlige bygninger ga høye vinduer godt med lys og en bedring av innemiljøet .  Større vindusflater ble ofte delt med tynne sprosser - store vindusglass var svært dyrt på den tiden, Gamlebyen i Fredrikstad - Foto: Gamletrehus.no

SVEITSERPERIODEN DRAGESTILEN (ca 1890 - 1905):
Dragestilen varte en kort periode hvor søken etter et norsk stiluttrykk var sentralt - forbildet var i hovedsak vikingtiden, ornamenter fra stavkirker og middelalderbygninger som f.eks stabbur og loft. Vinduer relatert til dragestilen var ofte krysspostvinduer med sveitseromramming, buede overlysvinduer eller omramming relatert til dragestilen.


Bildet over: Skreia stasjon var ferdig oppført i 1902 i dragestil. De flotte vinduene henter uttrykket fra detaljer på bygningen med bl.a flotte buer, utskjæringer og kryssbelistning. Markante og synlige bjelker ga et kraftig uttrykk på fasaden, typisk for dragestilen .Arkitekt var Paul Due (1835-1919) - Foto: Marit Odden.

SVEITSERPERIODEN JUGEND (ca 1890 - 1920):
Jugendstilen i Norge hadde en radikal tilnærming og opprinnelig sitt utspring fra Frankrike og Belgia hvor stilarten "Art nouveau" oppsto mot slutten av 1800 tallet. Navnet "jugend" oppsto i Tyskland i 1896 oppkalt etter tidsskriftet "die jugend". Stilen var kortvarig på bygninger i Norge. Ålesund har de mest markante bygninger fra perioden da byen ble gjenoppbygget i jugendstil etter bybrannen i 1904, det var utelukkende murbygninger som ble oppført i Ålesund etter brannen.

Av bygningsdeler er jugendvinduene karateristiske med småruter i øverste rammer, ofte buer i tverrpost på vinduet og kreativ belistning særegent. Jugendvinduer kunne også bli benyttet på bygninger med andre stilpåvirkninger i perioden. Jugend har en organisk utrykksform i dekor f.eks planter, stengler, blomster, dyr og innsekter hvor slyngende linjer er karakteristisk - dette er mest å finne i interiørsammenheng og benevnes da ofte som art noveau.


Illustrasjon over: Jugendvinduer kjennetegnes med småruter i øvre ramme gjerne med myke buer i tverrposten.



Bildet over: Omrammingen rundt vinduene i nyrokokkostil er laget i flott jugendstil. Vinduet befinner seg på Jevnaker stasjon som ble åpnet 1909  Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due (1870 - 1926) - Foto: Gamletrehus.no



Bildene over: Bildet øverst viser typiske jugendvinduer. I dette gatemiljø på Torsnes i Fredrikstad ble husene bygget i perioden ca 1900 - 1930. Her finnes hus med jugendpreg og tidstypiske jugendvinduer - Foto: Gamletrehus.no

"DET NYE NORGE" (1905 - 1930):
Til grunn for denne stilretningen lå et behov for en egen nasjonal arkitektur med utgangspunkt i de nye industraliserte tidene og unionsoppløsningen med Sverige. Impulser ble hentet fra europeisk middelalder, kontinental byggeskikk og inspirasjon fra tidligere stilretninger som barokk, rokokko, empire og klassisismen.

Sveitser innslag, spesielt utsmykking/"snekkerglede" på bygninger, ble utover i perioden sterkt redusert.


Illustrasjon over: behovet for en egen nasjonal identitet ga også utslag på vinduer hvor utformingen ble hentet fra tidligere stilarter.


Bildene over: fra Drøbak. Husene i denne gaten er oppført i perioden ca 1910 - 1930 og preget av "det nye Norge" arkitektur. Stiltilnærminger til barokk og klassisisme. Her sees både jugendvinduer og typiske empirevinduer - Foto: Gamletrehus.no

Bildene over:  Orginalt frostglass og farget glass på veranda i 1.etasje, stolper har tidstypisk 45 graders avfasing - flotte ventilasjonsfelt øverst i konstruksjonen, Hamar tidlig 1900. Foto: - Gamletrehus.no

Bildet over: vindu fra 1910 med spisse sprosser i nygotisk stiltilnærming - Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Typiske hjørnejern i sveitserstil med profil ble populært på slutten av 1800-tallet til ca 1910 - deretter ble samme type benyttet men uten profil. Hengsler som vist på bildet kom også på markedet og tok over for stabelhengsler. Disse hadde gjerne samme utforming som dørhengsler - Foto: Gamletrehus.no

   
Bildene over: eksempler på bygårder med T-vinduer fra sentrum i Oslo oppført i perioden for "historismen" 1860 - 1910. T-vinduer forekom oftest i bygårder men også i større villaer i perioden - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra forsamlingshuset "Granly" oppført på 1920- tallet, Nesvoldberget i Trysil Kommune. På 1920 tallet hentet man gjerne igjen uttrykk fra tidligere stil perioder. På disse vinduene er det nyrokkouttrykk på øverste rammer og empireuttrykk med tynn sprosse på nederste rammer. Legg også merke til at nederste rammer ikke er hengslet mens øverste rammer kan åpnes for lufting. På 1920- tallet var, med få unntak, alle sveitserutsmykking fraværende og ute av mote - Foto: Gamletrehus.no

ARTIKKELEN ER UNDER UTVIKLING.. (den kan derfor i en periode fremstå som noe uryddig..)