13 / 04 / 2007

Sveitserhus ca 1840-1920

Skrevet av: Roger Falldalen (oppdatert mars 2017)




Bildet over: Fra Skøyen hovedgård der parken er restaurert - Foto: Grindaker AS - landskapsarkitekter



NYFORMALISME - (ca 1900-1930)

Nyformalisme var en reaksjon mot den utglidende stilen som hadde dominert. Singelgangene ble rette, hekkene klippet og det kunne i flotte anlegg bli laget geometriske dammer og terrasser. Slik ble det også definert tydelige ”rom” i hagen. Dette stramme grepet ble myket opp av store bugnende staudebed. Denne stilen kan gjenfinnes i mange hager i dag.
 


Bildet over: Restaurert sveitservilla med tilnærming til historisme/dragestil på Flisa i Hedmark. Huseier har i restaureringsprosessen også tatt hensyn til utemiljøet i nyformalistisk stil med rette singelganger og bugnende staudebed.- Foto:Gamletrehus.no



PORTER OG GJERDER


Bildet over: Stakittgjerde, stakittport og stolper - gjerne med finish i dreiet tre - var vanlig i sveitserperioden på 1800 tallet, her fra Drøbak (Foto: Gamletrehus.no).



Bildet over: Smijernsrekkverk hvor håndlisten er gjennomført gjennom et "øye" i rekkverkstolpene. En elegant løsning som ofte ble benyttet før sveising ble vanlig på begynnelsen av 1900 - fra Halden. - Foto:Gamletrehus.no



Bildet over: Hvitt stakittgjerde fungerer flott som omramming mot en velstelt hage i nyformalistisk stil. Portstolpene er rikt utskåret i sveitserstil, med typisk pyramideformet avslutning fra Torsnes i Fredrikstad. - Foto:Gamletrehus.no



Bildet over: Granittstolpe - en holdbar stolpeløsning - her med innpreget husnummer - Torsnes i Fredrikstad 1920 tallet.- Foto:Gamletrehus.no



Bildet over: En kreativ utforming av gangport - med spiler og kryss i ramtreet - delvis buet overstykke med hull, Klemetsrud i Oslo - Foto:Gamletrehus.no
 


HISTORISKE FARGER - TENDENSER UTVENDIG I SVEITSERPERIODEN
Nb!
Fargegjengivelser kan variere på ulike pc'er. (Kilder til historiske farger: Boken Gamle Trehus, Fortidsminneforeningens Gode Råd om farger, Gjøco tradisjons fargekart i samarbeide med Riksantikvaren)
Husk også at panelkledde sveitserhus utvendig hadde høvlet kledning i høy kvalitet.
 

BRUK LINOLJEMALING!
Moderne maling har problemer med å trenge inn i underlaget på høvlet virke men snarere legger seg utenpå for så etter noen år å sprekke opp. Det vil da ofte medføre en temmelig stor og omfattende jobb med å skrape overflaten. Dette er en kjent problemstilling på mange bygninger i Norge. Det anbefales derfor, for en optimal beskyttelse, å påføre ekte linoljemaling. Malingstypen trenger godt inn i underlaget og tillater trevirket "å puste".

Ekte linoljemaling har høyt tørrstoffinnhold og det benyttes naturpigmenter. Den bør inneholde sikhvitt som gir en naturlig soppbeskyttelse.  Sjekk derfor med malingsprodusenter hva linoljemalingen inneholder - det finnes etterhvert endel "hybridmalinger" som inneholder stor mengde white-sprit, terpentiner, syntetiske pigmenter og ulike tilsetninger. Mye innhold vil derfor fordampe, det må av den grunn påføres tykkere strøk og resultatet er ofte høyst varierende. Ekte linoljemaling er benyttet i generasjoner, skal påføres tynt "med en frimerkes tykkelse" og det er lett å se når det skal påføres et nytt fornyelsestrøk med linoljemaling. Alternativt kan kokt linolje påføres for å fornye linoljemalingen med dette gir et kortere tidintervall før nytt strøk må påføres. Les mer om linoljemaling her.


SVEITSERPERIODEN 1850 - CA.1920 (OGSÅ NYGOTIKK, DRAGESTIL, JUGENDSTIL)
På 1800-tallets siste halvdel var det viktig å fremheve tre som bygningsmateriale. Panel og undersiden av takutstikket ble derfor malt i farger som skulle imitere nytt treverk. Blek gul oker og blek rødlig oker dominerte som panelfarge, men lyse gråfarger var også i bruk. Lys brunlige og gråfiolette forekom også blant husfargene

 HOVEDFARGE - BLEK GUL OKER
 


 HOVEDFARGE - BLEK RØDLIG OKER

 

HOVEDFARGE - LYSE GRÅ FARGER
 


  HOVEDFARGE - LYS BRUNLIG

  

HOVEDFARGE - GRÅ FIOLETT



Listverk og synlige konstruksjoner ble malt i en kontrastfarge som var mørkere enn det bleke panelet. Rødlig oker, gråbeige og grå nyanser var vanlige.

LISTVERK OG SYNLIGE KONSTRUKSJONER - RØDLIG OKER

 

 LISTVERK OG SYNLIGE KONSTRUKSJONER - GRÅBEIGE



 Listverk og synlige konstruksjoner var også vanlige i grålige farger Vinduer og dører ble som regel malt ganske mørke. Rå, brent og grønn umbra eller varm grønn, var vanlig.

 VINDUER OG DØRER - UMBRA


   
 VINDUER OG DØRER - VARM GRØNN


 Dørene ble ofte malt slik at fyllingene fikk en lysere variant av ramtreets farge.


SVEITSERPERIODEN 1910 - 1930 (OGSÅ NYKLASSISISME, NYBAROKK)
I begynnelsen av perioden 1910 - 1930 forekom helt hvite hus. I det hele tatt var hvitt og gråhvitt svært utbredt som panelfarge. Typisk ble panelfargen kombinert med rødlig oker, brunt, kjølig grått, blått og grønt på gerikter og dører.


GERIKTER OG DØRER - RØDLIG OKER



GERIKTER OG DØRER - BRUNT




GERIKTER OG DØRER - KJØLIG GRÅTT



     
GERIKTER OG DØRER - BLÅTT



 
GERIKTER OG DØRER - GRØNT



 
SE VÅRE FARGEKART

Vindusrammene ble som oftest malt med panelfargen. En vanlig variant var å male hele huset gråhvitt eller hvitt og dørene i kontrastfarge. Mot slutten av perioden ble det mer og mer vanlig med kraftige panelfarger som markerer overgangen til funksjonalismen.
 


KORT OM SVEITSERHUS I DET MODERNE NORGE

Dagens eneboliger er i praksis enkle og funksjonalistiske selv om det oppføres boliger med en sveitsertilnærming. Mange vil karakterisere dagens stil som kjedelig, standardisert (lite individuell) men det er tegn i tiden som viser at flere ønsker mer stil og personlige særtrekk på sitt hus. På moderne boliger finnes ofte endel utsmykkinger med elementer fra sveitsertiden, f.eks: rekkverk, mønepynt samt krysspostvinduer med profilert omramming og vindusknekter.

Imidlertid kreves det mye av håndverker, både fagmessig og ikke minst av kunnskaper i historisk øyemed hvis det skal oppføres en ny bolig i sveitserstil. Ikke minst gjelder dette bruk av materialer i høy kvalitet til eksempel på utvendig kledning, i utsmykking, på vinduer, veranda m.m. Skal uttrykket være mest mulig identisk gamle sveitserbygninger er også synlige konstruksjoner, bruk av opprinnelig taktekking, identiske f.eks krysspostvinduer, dører i heltre m.m viktige elementer for å gi et historisk riktig uttrykk.

Altfor mange sveitserhus er riivningstruet i Norge. Heldigvis er det også mange som ser de miljømessige, estetiske og historiske verdier i å bevare og istandsette sitt sveitserhus, i stedet for å rive og oppføre f.eks et nytt typehus.


Bildet over: En ny bolig i sveitserstil med empirevinduer tegnet av firma EKS-Design i Askim.



Bildet over: Orginaltegning til sveitserbolig Flisa i Hedmark bygget i 1897. Arkitekttegningene var gjerne svært detaljerte og er en særdeles viktig dokumentasjon hvis en sveitserbolig skal restaureres. I tillegg er gamle fotografier og samtaler med eldre folk som kjenner husets historie, verdifulle kilder. - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: østfasaden på huset som vist på tegningen. Huseier har gjort en imponerende jobb med å restaurere huset som fremstår med høy grad av opprnnelighet, også innvendig. Ulike okerfarger forekom ganske ofte på sveitserhus.- Foto: Gamletrehus.no


 
Bildene over: Dette huset i Lillestrøm sto ferdig bygget i 1900. Eternittplatene ble lagt i 1955. Huseier er i gang med en imponerende jobb med å tilbakeføre husets fasade til sine opprinnelig flotte sveitserstil.





    



 







 

« 1 2