02 / 05 / 2010

Restaurering av ytterdør

Kjell Kristen Sæternes og Roger Falldalen


 

I dette prosjektet ser vi nærmere på antikvarisk restaurering av en tofløyet ytterdør som hadde tildels store råteskader. Arbeidet er utført av Kjell Sæternes som er dagllig leder i firma Vindusbevaring på oppdrag fra Museet Midt i Nord - Trøndelag. I tillegg til dør- og vindusrestaurering utfører han også andre snekkertjenester relatert til gamle bygningsdeler.

Restaureringsarbeide på ytterdøra til butikken i  Berggården i Rørvik (Nord-Trøndelag) som er et handelssted bygd av Johan og Betzy Berg på slutten av 1870-årene. Anlegget har vært et viktig element i framveksten av Rørvik som et handelssted. Berggården er i dag en avdeling av Museet Midt .

Eldre fotografier viser at ytterdørene har endret seg med årene, og museets arkiver viser at dørene ble skiftet ut med kopier laget  i 1978. Etter studier av foto fra 1920 ble det ved museet bestemt at man ønsket å tilbakeføre dørene til sitt «1920-utseende».


Bildet over: Gamle fotografier er svært verdifulle i restaureringsøyemed. Bilde viser Betzy Berg ved hoveddøra i Berggården ca 1915 – 1920. Hovedmålet med arbeidet var å få den restaurerte døra til å ligge nært opp til det opprinnelige utseende fra 1920 tallet. (Foto: Museet Midt)

Stilarten på døra er innspirert av sen empirestilen , som har lysfelt oppe, «pyramidefylling» og enkel og stram "tempel" - omramming . Tidsperiode fra 1800 – 1870.


Bildet over: Døra, slik den framstod i 2009 hadde tildels omfattende skader (Foto: Kjell Kristen Sæternes)
 


Bildet over: Butikkdøra har, som bildet viser, en del råteskader på frisen i nedre del av fyllingen. Dette skyldes i hovedsak måten fyllingene er montert på, i et notspor i sideramtreet og tappstykkene, men også det faktum at døra står mot vest og er svært værutsatt i et hardt kystklima. I nedre kant av fyllingen har ikke vanninnsig blitt drenert ut, men blitt stående i notsporet og forårsaket  råteskader (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

Ved demontering ble store skader avdekket, verre enn man først trodde. Enkelte steder i treverket hadde brunråten fått tak. En årsak til skadene var at fyllingene og tappstykkene på den ene døra var laget av pløyd bord, noe som vanskeliggjør en god nok limfuge og dermed øker mulighetene for fuktinnsig. Når en skal følge prinsippene for restaurering, der skadene ikke skal overstige 50%, ble det  avgjort at det ikke var aktuelt å restaurere dørbladet. Originaldøra hadde malmfuru med 50 – 70% innslag av malm.

Konklusjon: Høyre dørblad blir laget nytt.


Bildet over:  Rester av notsporet i tappstykket  vises,  vannet blir stående, og skade på endeved i fyllingen oppstår. Her må det lages ny utforming av tappstykke for å unngå dette problemet i framtiden (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

 
Bildene over: Ny og gammel pyntelist. Liming av nye tappstykker og fyllinger. Årringbredde 1- 1,5 mm (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

For å utforme pyntelist med stor bue, ble det laget en list som ble skrudd fast med tvinger på tvers over sagbladet ( 90 gr vinkel ). Emnet ble dratt forsiktig på tvers over bladet, hvorpå bladet ble hevet ca 1- 2 mm hver gang. Deretter ble det finpusset med sandpapir.
 

 
Bildene over: Stor fylling limes. Årringbredde 0,5 – 1,5 mm. Mest mulig stående vedretning. Bildet til høyre viser sidekarm ned mot dørstokken, sterkt råteskadet som føge av konstant fuktpåvirkning (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

Utvelging av riktige materialer og stående vedretning er meget viktig i produksjon av ei ytterdør som skal stå vestvendt i et værhardt kystklima. Materialutvalget kan være ei utfordring i dag. Første utgangspunkt var naturtørket malmfuru, men med mye svartkvist i. Dette var uaktuelt å bruke. Deretter kom det et parti med maskintørket malmfuru levert fra Alvdal via Spillum Dampsag på Spillum (en del av Museet Midt).

Aller helst skal det være naturtørket materiale som har ligget til tørk i minst 2 år, og deretter akklimatisert inne på snekkerverkstedet i 1 år, men vi måtte bruke det som var tilgjengelig.

Det partiet var levert etter «Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for kjerneved», - sitat: "Kravet til årringbredde er gjennomsnittlig maks. 3 mm. Årringbredden måles over den lengst mulige rette linjen som går vinkelrett på årringene. Gjennomsnittlig årringbredde vil da være lengden av linjen dividert med antall årringer langs denne linjen. De innerste 25 mm fra margen skal sees bort fra hvis de forekommer".

Dette holdt mål mht bransjenormen, men ble sortert slik at vi kunne finne tettvokst materiale etter vårt ønske. Gammeldøra  hadde fra 0,5 – 1,5 mm årringbredde, med bra stående vedretning. Skal helst være fra 70 grader og oppover. Når døra skulle lages på ny måtte det følgelig brukes like tettvokst materiale også denne gang.




Bildene over: Øverst ser vi snitt av den gamle fyllingen på gammeldøra, som viser årringbredde fra 0,5 – 1,5 mm. Vinkel på årringene varierer , den ene ser vi er over 70 grader i forhold til overflaten. I nederste bilde ser vi snitt av den nye fyllingen til gammeldøra som viser årringbredde fra 0,5 – 1,5 mm. Vinkel på årringene er over 70 grader på en del av lamellene, jo større vinkel, jo større styrke er det mot vær og vind (Foto: Kjell Kristen Sæternes)
 


Mulige årsaker til fuktinnsig, hva gjøres med det ?

 
Bildene over: Som bilde til venstre viser har det vært brukt  bord med not og fjær, dette kan være en medvirkende årsak til at midtre tappstykke og fyllinger fort ble skadet. Nytt tappstykke har fått en skrå (bildet til høyre) som skal drenere vekk vanninnsig. Samtidig heves fylling fra topp av tappstykke ved hjelp av avstandsklosser slik at evt vann ikke forårsaker råte i endeveden på fyllingen. Pyntelista til fylling blir skråskjært tilsvarende på baksiden (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

Alt utvendig treverk vil være utsatt for fukt , derfor blde det endret på øvre del på midterste og nederste  tappstykke. Dette vil ikke være synlig på ferdig restaurert dør, da denne skråen vil ligge sjult under pyntelistene..

 
Bildene over: Øvre tappstykke måtte også lages nytt. Døra prøvemonteres uten lim, delene passer bra (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

Nå begynner jobben med å lime resterende fyllinger, og  arbeidet med det andre dørbladet som skal restaureres. 

 
Bildene over: Her limes det fylling til «gammeldøra». Nedre fylling måtte freses løs med håndoverfres.(Foto: Kjell Kristen Sæternes)

Som bildet over til høyre viser så har råten fått tak på fyllingen. Nå skulle dørene tilbakeføres til et 1920- utseende.

 
Bildene over: Nedre tappstykke var det mye råttenskap på, det ble bestemt å frese vekk det som var dårlig. Nytt stykke blir felt inn i tappstykket (Foto: Kjell Kristen Sæternes)


Bildet over: Nytt innleggstykke limes slik at det har stående ved retning både ut og oppover, mht vær og vind (Foto: Kjell Kristen Sæternes)


Bildet over: Nytt stykke blir felt inn i sideramtreet (Foto:Kjell Kristen Sæternes)

 
Bildene over: Å lage fyllingen med «pyramideform» var en tidskrevende prosess. Fyllingen ferdig montert med pyntelister, - arbeidet med «nydøra» går videre! (Foto:Kjell Kristen Sæternes)

 
Bildene over: Litt reparasjon på en kvist og døra satt til liming (Foto: Kjell Kristen Sæternes)
 


Restaurering av dørkarmen .

Som bildene under viser, er råteskadene på karmen massive,  det er antakelig to grunner til  det:

1.  Døra slår innover og har det brede stykket på dørstokken vendt ut, slik at vann blir stående. 
2.  Mangelfullt vedlikehold, og muligens feil malingstype?

 
Bildene over: Sterkt råteskadet dørstokk og sidekarm. På bildet til høyre er en ny dørstokk laget (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

 
Bildene over: Det måtte legges inn  nye stykker  i  sidekarmen. Bildet til høyre viser ferdig innfelte stykker med tette årringer (Foto: Kjell Kristen Sæternes)


Bildet over: Dørbladene ble malt med linoljemaling som er drøy i bruk, har lang bestandighet og oppnår en karaskteristisk matthet over tid, som er typisk for gamle dører (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

 
Bildene over: Døren før og etter restaurering. Det ble tatt fargeprøve av malingen for å få rett nyanse på fargen (Foto: Kjell Kristen Sæternes)

Kjell Sæternes, som har utført dette imponerende restaureringsarbeidet, forteller at arbeidet med dette dørprosjektet har vært omfattende. Dette skyldes i hovedsak store råteskader som følge av at vann har blitt stående og gitt tilnærmet konstant fuktpåvirkning på deler av døren. Kunnskaper om gamle håndverkteknikker er helt avgjørende for et godt og varig resultat, ikke minst er valg av trevirke svært viktg.
 



RELATERTE EMNER HOS GAMLETREHUS.NO
 



Vindusbevaring.no - Kjell K. Sæternes