Å male med linoljemaling

30 / 11 / 2016

Roger Falldalen og Marit Odden

 

Villa Bergfall ny farge

Kort om linoljemaling
Fra 1600-tallet og frem til midten av 1900-tallet var linoljemaling den mest benyttede malingstypen for utvendig maling av panel, dører og listverk - spesielt på hovedbygning / våningshus  Bruk av linoljemaling har vært gjennomprøvd i århundrer og har enkelte kvaliteter dagens moderne malinger ikke kan matche. Linoljemaling bør være førstevalget på gamle hus som tidligere har vært malt med linolje. Linoljemaling er drøy i bruk og har lang bestandighet.
 

Valg av linoljemaling
Linoljemaling består i utgangspunktet kun av linolje og naturpigmenter. Det er også vanlig å tilsette kritt for konsistensens del. Det finnes store malingsprodusenter som kaller sine malingstyper linoljemaling, men allikevel benytter syntetiske pigmenter, en viss prosentdel av alkydolje og ulike former for løsemidler. Dette er ikke linoljemaling, men en hybridmaling, og resultatet blir ofte lite tilfredsstillende og varig.

Hva bør du se etter?

  • Tørrstoffinnhold: en god linoljemaling bør ha mellom 95 og 100 % tørrstoffinnhold
     
  • Pigmenter: velg maling med naturpigmenter
     
  • Ren maling: å spe ut maling med løsemidler som terpentin eller white-sprit er miljøfiendtlig og kan ha svært negativ effekt på malingens holdbarhet og utseende. Enkelte rimelige, moderne malingstyper inneholder opptil 70 % løsemidler (terpentin/white sprit o.l). Dette dunster bort og du betaler derfor dyrt for løsemidlene hvis disse malingstypene velges.
     
  • Innhold av sinkhvitt: Tilsetning av sinkhvitt (sinkoksid) i utendørs linoljemaling motvirker forekomster av svertesopp. Noen linoljemalinger inneholder sinkhvitt fra produsent, andre må du selv tilsette sinkhvitt i.
     

Noen råd for et vellykket resultat ved bruk av linoljemaling:

  • Underlaget må være rent og tørt når linoljemaling påføres. Det anbefales at det er maksimalt 15 % fuktighet i treverket. Fuktmålere er å få kjøpt for et par hundrelapper og er en enkel måte å sjekke om veggen er tørr nok for maling. Ta prøver flere steder og på alle sider av fasaden som skal males.
     
  • Salmiakk er ypperlig å vaske huset med før maling. Ikke bruk høytrykksspyler, vann kan trenge inn bak panel og listverk. Laveste trykk på hageslange er mye mer skånsomt.
     
  • Linoljemaling skal ikke påføres i direkte sollys (følg sola og værvarsling).
     
  • Ikke mal huset for ofte! Vent til at veggen er nedmattet og at gamle malingslag er slitt bort før huset males. For tykke malingslag er ikke bra for treverket.
     
  • Linoljemaling vil feste godt på moderne maling, men har kledningen for mange malingslag, vil du forsterke et problem som før eller senere vil medføre avflaking og fare for fuktinntrenging mot treverket som ikke tørker opp igjen. (Linoljemaling får ofte "skylden" for avflaking i disse tilfeller, men årsaken er som nevnt underlaget som er for tykt med maling). Derfor, vær sikker på at malingen trekker inn i underlaget og ikke bygger nye malingssjikt.
     
  • Bygg malingslagene fra magert til fett. Det beste resultatet og minst fare for oppsprekking og blæring fås ved å lage malingslag der det er mest olje i toppstrøket. Produsenter som Wibo har utviklet egne, ferdig blandede produkter for grunning, mellomstrøk og toppstrøk for å sikre dette. Andre produsenter oppfordrer til uttynning av grunning og mellomstrøk med white spirit, terpentin etc for å oppnå samme resultat. For fet grunning, særlig på sørvegg, kan skape problemer med blæring gjennom mange malingslag.
     
  • Ekte linoljemaling skal påføres tynt, i gamle dager brukte man å si "med et frimerkes tykkelse".
     
  • Bruk rund eller oval pensel i god kvalitet, gjerne med naturbust av svin, dette gir best resultat og gjør det enklere å påføre malingen tynt. Malingen må jobbes inn i treverket, rull er ikke egnet.
     
  • Gå gjerne over den malte flaten med en fordriverpensel mens malingen ennå er våt for å få et jevnere malingslag.
     
  • Kast alle filler du bruker i en bøtte vann fortløpende når du maler – linolje kan selvantenne.
     

Gammelt hus linoljemaling Hjellum
Bildet over: Denne bygningen har ikke vært vedlikeholdt på mange, mange år.. Faspanelet på bygningen, antagelig oppført mellom 1910-1920,  er fortsatt inntakt og med skraping og påføring med ekte linoljemaling kan dette vare i 100 år til. Sopp og forurensning har ikke fått feste da dette forsvinner gjennom kritting og nedbør. Ekte linoljemaling har meget god inntregning/beskyttelsesevne!  Tømmermannskledningen på bildet over er svært sopp/råteangrepet og skyldes nok bruk av moderne maling hvor denne ikke har trengt inn i treet  (malingen er diffusjonstett dvs "ikke pustende")  og følgelig gitt et svært tett og fuktig miljø under malingslaget som har sprukket opp og falt av. Kledningen har da i prakis stått ubehandlet i mange år. Det hjelper lite med tilsetting av soppdreper i malingen da denne har begrenset varighet (dunster bort) og kan forringe beskyttelsesevnen. Foto: Gamletrehus.no


 

FORDELER LINOLJEMALING
 

   

ULEMPER LINOLJEMALING
 

  • I stor grad diffusjonsåpen:
    det vil si at malingen gir luft fra overflate til treverket - noe som igjen medfører at nedbrytingen av malingen skjer fra overflaten og innover (offersjikt). Dette reduserer risiko for råtedannelser.
     

  • Tyntflytende og lett å påføre:
    Ekte linoljemaling har en svært god dekkevne og er lett å påføre.
     

  • Tåler noe bevegelser:
    Kombinasjonen linoljekitt og linoljemaling på gamle vinduer er en svært god løsning. Linoljekitt kan også brukes i sprekker på både dører og panel
     

  • Drøy i bruk
    Selv om linoljemaling ofte koster mer enn moderne maling er den svært drøy i bruk. Dette betyr at bruk av linoljemaling på en husfasade kan falle rimeligere ut enn moderne malingsprodukter som kan inneholde opp til 70 % løsemidler, som igjen fordamper.
     
  • Lang holdbarhet / god forutsigbarhet
    Linoljemaling kan holde i
    15 - 20 år på øst/nordfasader og 3 -7 år på syd/vestfasader. Når nedbrytningen i tillegg skjer fra overflaten er det lett å se når nytt strøk bør påføres.
     

  • Kan regenereres
    Linoljemaling mattes når den eldes. Er det ikke skader i form av avflassing eller lignende, kan malingen regenereres. Man påfører et strøk med kokt linolje og gir overflaten tilbake sin gamle farge og glans. På denne måten kan det bli lange intervaller mellom hver gang man behøver nye strøk maling.

   
  • Lang tørketid:
    tidsmessig en ulempe - men kvalitetsmessig en fordel. Lang tørketid gir bedre inntrenging i treverket. Vanlig tørketid utvendig ved døgntemperatur på 18 grader er ca 24 timer.
     

  • Dårlig bestandighet mot sur nedbør:
    Linoljemaling har ingen eller lavt innhold av løsemidler (avhengig av produsent), noe som gjør denne malingstypen miljøvennlig. Bestandighet mot sur nedbør avhenger av innhold i malingen hos de ulike produsentene. Det er viktig å være ekstra påpasselig med å vaske huset med egnet husvask –helst årlig.
     

  • Svertesopp:
    Klimaendringene er en utfordring når det gjelder forekomst av svertesopp. Velg en linoljemaling som inneholder sinkhvitt. Hvit og lys maling er mer utsatt enn mørke farger. Svertesopp er ikke farlig og fjernes med vask, men bør ikke males over.
     

    Selvantenning:
    Linolje medfører fare for selvantennelse av filler og papir. Fukt rikelig, ha filler i et spann med vann, eller brenn fillene!
     

  • Ulemper ved kritting
    kritting kan være en ulempe ved linoljemaling på bruksgjenstander som f.eks hagebenker. Kritting på fasader medfører ingen ulempe utover det estetiske.


     




     

 

 
 


RELATERTE EMNER HOS GAMLETREHUS.NO
 


 

Wibo linoljemaling