Startsiden  |  Sidekart  |  Kontakt oss  |  Annonsering  |  Kjøpsbetingelser  |  Om Gamletrehus.no  |  Tips en venn
Gamletrehus.no

29 / 06 / 2007

Linoljemaling - problemområder

Skrevet av: Roger Falldalen


Kort om linoljemaling

Linoljemaling har vært benyttet utvendig på hus i Norge frem til ca 1960. Deretter tok alkydoljemaling over som den mest benyttede malingstype.

Bruk av linoljemaling har vært gjennomprøvd i århundrer og har enkelte kvaliteter dagens moderne malinger ikke kan matche. Linoljemaling bør være førstevalget på gamle hus som tidligere har vært malt med linolje.

Linoljemaling er drøy i bruk, har lang bestandighet. På sør og vestvegg er det vanlig med nytt strøk etter 3-7 år mens øst og nordvegg kan det holde med nytt strøk etter 15 - 20 år.

Linolje inneholder lite eller ingenting av løsemidler. Interessen for malingstypen er
økende som følge av fremtidige direktiver fra EU om reduksjon av løsemidler i maling.

Som en tommelifingerregel kan linoljemaling påføres i måneder uten 'r' (mai-august) naturlig nok med klimatiske unntak, avhengig av hvor i landet du utfører arbeidet.

Det er viktig at malingen påføres i tynne strøk. Det er vanlig å tilsette f.eks noe white-sprit i første strøk på nytt panel eller på panel hvor opprinnelige maling er slitt bort.

Følg produsentens anvisninger ved påføring av maling. Avhengig av produsent kan linoljemaling kjøpes som rene naturprodukter eller med tilsetningsstoffer som f.eks soppdreper og forsterket med alkydolje.

Imidlertid er det viktig å påpeke at tilsettingsmidler som white-sprit/terpentin/balsamterpentin i  linoljemaling forringer malingens kvalitet og kan medføre at malingen brytes ned raskere og mindre klar farge enn i ren linoljemaling.

Vanlige problemområder - linoljemaling

Bildet over: Typiske problemområder i ulik stadier. Nordsiden av hus fra ca. 1850 - Vallset i Hedmark
(Foto/Illustrasjon: Gamletrehus.no)
  • 1. Treverket er friskt - men det er på tide å påføre maling..
  • 2. Antydning til algevekst - dette kan enkelt fjernes
  • 3. Begynnede fuktinntregning - trevirket har ingen beskyttelse - her er det viktig å undersøke om deler av panelet bør byttes.
  • 4. Mose og lav har fått gode vekstvilkår
  • 5. Gjennomgående fuktighet som følge av utvendig fuktpåvirkning - panel må byttes - antagelig må også deler av konstruksjonen (laftet tømmer) i dette partiet byttes
  • 6. Denne lille granbusken bidrar sterkt til skygge og utsondrer også fukt
  • 7. Nedfall fra f.eks løvtrær bidrar til konstant fuktmiljø som kan skade panelet
Bildet over: samme veggfasade (nordvegg) som forrige bilde - her fremgår det tydelig hvilke
fuktskader busker og trær kan påføre ytterveggen. Veggen forøvrig har ikke skader og flott
resultat oppnås ved å vaske bort alger, opptørking (Viktig! veggen skal være helt tørr)
og deretter påføring av linoljemaling. (Foto: Gamletrehus.no).

På bildet over ser vi tydelig viktigheten av å holde fuktkilder unna mur og trevirke.

Trevirket og steinmur er tørr uten fuktskader og mose ca 1,5 meter fra hjørnet. Dette skyldes at treverket har god avstand til bakken, løv og planterester har ikke blitt liggende og bakken har godt fall fra steinmuren. Antydningen til algevekst medfører ingen fare og kan enkelt fjernes
.

Litt lenger bort ligger løvavafall fra nærliggende tre samt en granbusk som bidrar til konstant fuktpåvirkning av steinmur, vannbord, og panel. Her er fuktskader omfattende og deler av utvendig panel og veggkonstruksjon må erstattes.

Avflaking/Avskalling

Avflaking innebærer at malingsfilm løsner helt inn til treverket i flak.

Dette
kan komme av fukteksponering fra lekkasjer, gjennom vegg fra fuktige miljøer som f.eks vaskerom og bad. Andre årsaker kan være fuktig treverk ved maling eller at treoverflaten har vært nedbrutt før maling.

Avskalling innebærer at maling løsner fra underliggende strøk.

Avskalling mellom malingssjiktene skyldes dårlig vedheft mellom strøkene. Årsaken til avskalling kan f.eks være luftfo
rurensing (viktig å rengjøre vegg før maling), ulike malingsprodukter herunder f.eks fet maling på mager maling.

Av
skalling på gamle hus kan også ha sin årsak i ulike spenninger i malingslagene som følge av påføring av ulike malingstyper gjennom tidene.

Begroing

Begroing av alger, lav og mose har sammenheng med fuktige miljøer. En rekke forhold kan utløse begroing f.eks. planter, busker og trær som er for nær panelet samt kort avstand fra bakken til treverket.

Trevirket bør ha en avstand fra bakken på ca 30 cm og en avstand fra mur på ca 8 cm.

Bildet over: Nordsiden av et hus fra midten av
1800 tallet. Her skaper skygge, vegetasjon og treverkets nærhet til bakken gode vilkår for
begroing og fuktskader..
(Foto: Gamletrehus.no)

Bildet over: Denne nordveggen har i lang tid vært utsatt for begroing som følge av høy fuktiget. Løv og planteavfall som har ligget i flere år langs muren har medført mosedannelse på steinmuren og deretter på panelet. Dette absorberer kontinuerlig fukt som tydelig kan sees 20 - 30 cm oppover panelet.
(Foto: Gamletrehus.no)

Bildet over: på nedbørutsatte områder på dette empire-vinduet fra
ca 1850 har mose fått godt feste. Nederste list og vannbordet over
vinduet må byttes. Utover dette er lister rundt vinduer og veggpanelet i
kke malt på mange år - til tross for dette er treverket friskt og det er
derfor en enkel oppgave å male med linoljemaling. Panel hvor malingen
er borte bør stålbørstes i treets lengderetning før tynne lag med linoljemaling
påføres. (Foto: Gamletrehus.no) .


For å sjekke om treverket er frisk kan du stikke en kniv i panelet - hvis det møter motstand før 2- 4 mm i veggpanelet er det ok. For vinduer bør motstand møtes før 2 mm
Det er også mulig å leie en fuktmåler - snakk med et malingsfirma. Hvis fuktigheten er under 18% er det ingen fare - optimalt bør det være under 15%.

Blæring

Maling med tykke lag linolje eller andre tradisjonelle produkter som fet olje og tran kan medføre en karakteristisk blæring i overflaten.

Lyse farger reduserer faren for blæring fordi disse har lavere overflatetemperatur enn mørke farger. Linoljemaling har lang tørketid og eksponering av sterk sol ved påføring av maling kan medføre solblæring.

Fuktig treverk ved påføring av maling kan gi fuktblærer.


Bildet over: Linoljeblæring har et lett gjenkjennelig og karakteristisk utseende
(Foto: Gjøco AS).

Falming/Kritting

Mange tror at kritting av linoljemaling er et dårlig tegn - dette medfører ikke riktighet.

Dette har ingen betydning for treverket, og det gir en karakteristisk overflate som er estetisk helt riktig på gamle hus.

Kritting av linoljemaling kan faktisk være en fordel i den forstand at evt. smuss og alger eroderer fra overflaten dvs. ikke får godt feste. Kritting har også en annen fordel - det gir et tydlig signal på når det er behov for nytt malingsstrøk.

Linoljemaling kritter raskere enn oljemalinger.

Kritting har sammenheng med at linoljen trenger inn i trevirket og blottstiller pigmentene i malingen. Kritting oppstår ved lengre tids soleksponering som medfører at malingen mister noe av elastisiteten og følgelig vil det forekomme først på sydveggen.


Bildet over: Panel, lister og vindusramme malt med linoljemaling. De hvite feltene er karakteristisk
kritting.Her har det ingen hast med å male på nytt. Malingen bør være godt nedslitt før det males
på nytt slik at det ikke bygges opp for tykke lag.
Legg også merke til mattheten i overflaten - glinsende overflater, som dagens malingstyper gir,
er ikke riktig på gamle hus. Linoljemaling er svært lett å arbeide med. OBS! Bruk en god pensel -
ikke rulle når du skal male med linoljemaling. (Foto: Gamletrehus.no)

Råte

Råte kommer av råtesopp som angriper fuktig treverk. Råte synliggjøres ved f.eks avflaking av maling, mørkt og fuktig treverk, porøst treverk samt sopp og/eller mosedannelser på panel. Er fuktigheten i treverket for høy, over 20%, er det fare for råtesopp.

Typiske områder som blir angrepet er f.eks: panelbord som er for langt ned mot bakken eller blir eksponert for planter og vegetasjon, etasjeskiller og vannbord i tilknytning til dører, vinduer og tak.


Bildet over: Her har fuktig miljø over lengre tid bidratt til større
råteproblemer. Fuktproblemer blir naturlig nok mindre lenger opp
på panelet som her er stående. Blir panelet eksponert for fukt over
lengre tid kan det medføre skader i konstruksjonen innenfor.

(Foto: Gamletrehus.no)

Krakelering

Krakelering (oppsprekking) kan oppstå hvis det påføres for tykke malingslag eller at malingsfilmen er blitt for sprø. Ved mange lag linoljemaling får vi et karakteristisk "krokodilleskinn" med små rektangler og kvadrater.


Bildet over: Her er panelet sterkt krakelert - en enkel sak å skrape
bort med en god håndskrape. Unngå engangsskraper, benytt en
skrape hvor bladene kan byttes ut eller slipes (Foto: Bjørndal Historielag).

 


Bildet over: lettere krakelering i "krokodilleskinnmønster" er vanlig
etter en tid ved bruk av linoljemaling. Dette kan behandles med rå
linolje. Ikke la det gå for lenge før behandlingen utføres. (Foto: Gjøco AS).

Luftforurensing

Luftforurening fra biler, fyring, svevestøv etc. skitner til ytre overflater og må vaskes bort før linoljemaling. Dette er viktig fordi skitt og støv kan medføre at nytt malingslag hefter dårlig.
Svertesopp er ufarlig men må vaskes bort før ny maling påføres.


Bildet over: Svertesopp (Foto: Gjøco AS)

Kvae (harpiks)

På nyere hus med synlig heltømmer kan kvae være et problem. På eldre tømmerhus har ofte kvaen størknet (harpikslommene har tømt seg ) og følgelig er det ofte få eller ingen foekomster av kvae.
Dette gjelder også på gammelt panel hvor kvae forekommer i mindre grad enn på heltømmer.
Kvae forekommer i treverk av gran og furu.


Bildet over: kvae er lett synlig og skjemmende
(Foto:Gjøco AS)

Relaterte sider hos Gamletrehus.no:

 


 



Tips en venn

Bli medlem du også ! Medlemskap hos Gamletrehus.no er gratis og uforpliktende !
Facebook Gamletrehus.no Villa Bergfall Bygningsvern Blogg Stokk & Stein AS Vindsperre.no Stil tre AS Fortidsminneforeningen EKS Design AS Vindusbevaring.no - Kjell K. Sæternes Byggvernlosen Bygg og Bevar Norsk Arv serien Gamletrehus.no Tradisjon Tro Lev Landlig Grindland Trevarefabrikk AS Viggja dør og vindusrestaurering Arkitektlaget AS Cristiania Tapetverksted Disen Kolonial Sjur Harby Vakre hjem og interiør Bergen Håndtverksenter As Kystsnekker'n Rever og Drage arkitektur Speedheater System Gustavsen AS Einar Stange AS Norsk Handverksutvikling Schadler logo Enova Kulturhåndverkerne Stålegård Dekkerhus Gamle Ovner Villa Fridheim Villbring Landskap Kagge_forlag_bøker DAMM Gyldendal Forlag Pax Forlag Trefokus Eirik Dyrop