Startsiden  |  Sidekart  |  Kontakt oss  |  Annonsering  |  Kjøpsbetingelser  |  Om Gamletrehus.no  |  Tips en venn
Gamletrehus.no

07 / 03 / 2009

Tilbygg på gamle hus

Roger Falldalen og Arkitektlaget AS


Tilbygg på gamle hus


Denne artikkelen fokuserer på tilbygg på gamle hus - utgangspunktet er sveitserstilen men prinsippet gjelder også for andre stilepoker.

Oppføring i andre stilepoker er ofte av enklere karakter da det ikke krever såvidt mye utsmykking som var
vanlig på sveitserhus.

Ett tilbygg kan i mange tilfeller være den beste løsningen. Den innebærer ofte en forandring av hvordan man bruker huset, i og med at man får en tilleggsfunksjon utenfor den gamle bygningskjernen. Men dette er en forandring som ikke forringer husets antikvariske verdi.

Fordelene med et tilbygg er at eksisterende bygg i stor grad kan forbli urørt, og autentisiteten her kan beholdes.

Utfordringen ved en utvidelse av huset ligger i å utforme tilbygget slik at det passer til det eksisterende, og dette gjelder form og plassering like mye som detaljer og overflater. Den samme utfordringen ligger i overgangen mellom nye og gamle overflater i interiøret, skal dette gli i ett eller skal det være en markert kontrast? Er det samme romfunksjon på begge sider, eller går man over fra for eksempel en gang til en spisestue? I så fall vil det være mer naturlig med en tydeligere overgang.
 
De forskjellige stilartene har forskjellig bygningsform og uttrykk, og denne forskjellen påvirker også i høy grad hvordan formen og plasseringen på tilbygget bør være. Et rektangulært hus kan fungere godt med en type tilbygg, mens et kvadratisk hus ikke ville fungere med samme tilbygg. På samme måte vil et bestemt tilbygg passe godt til et langt og smalt sveitserstilhus, men det behøver ikke passe godt til et langt og smalt empirehus eller midtkammershus. Alt må ses i en sammenheng.

Bildet over: Selve bygningskroppen er antagelig oppført tidlig 1800- tallet. Tilbygget i gavl (1.) samt bislag (2.)
ble oppført annen halvdel samme århundret. Tilbygg var vanlig i sveitserperioden og er en viktig del av
husets bygningshistorie (Foto: Gamletrehus.no)


6.6. Tilbygg sveitserstil spesielt


Sveitserstilhusene er først og fremst et "veranda- og gavlhus", og tilbygg kan gjerne forsterke og underbygge dette. Gavlmotivet er viktig i begge ender, men i sveitserstilen ble det også svært vanlig å legge en veranda-akse på tvers av lengderetningen, gjerne symmetrisk på fasaden. Karakteristisk er luftige konstruksjoner med søyler og store takutstikk.
Det er også verd å merke seg at takkonstruksjonen på sveitserstilhusene ofte var gitt av det frilagte gavlmotivet.

Konstruktivt måtte de ytterste sperrene og hanebjelken i gavlen bæres av to utkragede "bjønn-åser", som inne på loftet egentlig var overgurten i en form for fagverk. Synlig takkonstruksjon i tilbygg til sveitserstilhus, bør ha en avklart og logisk oppbygning, på samme måte som eksisterende hus. Verandaene var også bygget opp av synlig søyle - bjelkekonstruksjon, men her hviler sperrene på mønsåsen og på den utkragede toppsvilla øverst på søylene.

Bildet over: Takkonstruksjon sveitserlåve - samme prinsipp for våningshus (Fra "Bæresystem i eldre
norske hus)


I forbindelse med gamle hus kan det ofte være en utfordring å få til større uteplass i hagen. På moderne hus bygger man da gjerne en stor veranda på bakkeplan, gjerne med søyler opp fra bakken og rekkverk hele veien rundt.

Disse verandaløsningene kan det i mange tilfeller være vanskelig å få til å passe på gamle hus. Ser vi bort i fra svalgangsbygninger og sveitserstilhus, har de fleste stilperiodene relativt lukkede husvolumer, og moderne verandaløsninger vil fort virke "utenpåhengt". Svalgangsbygningene og sveitserstilen med sine gavlverandaer er mer oppløste i fasaden, men åpningene er klart definerte og begrenset i omfang, de har sin plass og sitt mål. Den beste løsningen er som regel å bygge en utepavilion, fristilt fra huset.

Forutsetningene er selvfølgelig at det er plass i hagen. Man kan her stille friere både når et gjelder størrelse og form, i og med at det er et nytt bygg. Men det bør stilles samme krav til å finne former som passer sammen, og som gjør at uteplassen blir et tilskudd til våningshuset. Men det går an å velge en enklere løsning på større uteplass, stein- eller betongheller rett på bakken er mindre problematisk, og passer i grunn alle typer bygg.


Fyrstikkmodeller


Vi skal se på noen forskjellige prinsipper for å legge til nye bygningsvolumer, og vi tar utgangspunkt i en tenkt standardmodell. Det må understrekes at dette kun er ment som eksempler på hvordan et tilbygg kan forandre hele husets uttrykk. Men før man tenker på husets fasader, så må man gå grundig gjennom ny planløsning i huset (hvilke nye rom man trenger og hvordan disse ligger i forhold til hverandre), og hvordan huset ligger på tomta (adkomst, parkering, uteplass, morgen- og ettermiddagssol etc.) Først plan- så fasade!


Bildene over: Teoretisk modell som utgangspunkt (Illustrasjon: Arkitektlaget AS)







Sekundær-inngang bislag (bildene over)

Her er et lite tilbygg lagt til i en etasje på enden av 2 etasjes hus, gjerne i forbindelse med nytt vaskerom/WC. Det kan være en fordel å lage tilbygget smalere enn hovedbygningen, da framstår det klarere som eget tilbygg, dessuten blir forkantbord og takrenner mer beskyttet og mindre fremtredende inn mot eksisterende hus. Tilbygget forstyrrer ikke hovedformen eller skalaen på huset.

Gavl på gavl fungerer generelt godt på sveitserstilhus, takrøsting denne veien kan dog gi problemer med vinduene 12. etg. Det kan vurderes takskjegg eller gavloppløft over dør. Tilbygget kan gjerne utføres med egne, moderne detaljer (som passer). 

 



Sekundær-inngang m/pulttak og takoppløft (bildene over)

I dette eksemplet er et pulttak lagt til i enden av 2 etasjes hus hvor det i liten grad påvirker vinduer i 2. etg, men det har mye i seg av jærhusets "gavl - skute" - uttrykk. Skuten kan sitte bedre på sveitserstilhus med et takoppløft/verandatak foran inngangsdøra, men en balansegang må til her for at det ikke skal bli overlesset av detaljer.

Det kan også her være en fordel å trekke tilbygget inn fra eksisterende veggliv. Man skal i alle tilfeller være forsiktig med å lage skuta for bred, da den lett blir "tung og uten spenst". Tilbygget kan gjerne ha egne, moderne detaljer.

Tilbygget i seg selv påvirker ikke husets skala.

 



Tilbygg til lite hus i en etasje (bildene over)


Tilbygget legges på gavlen til en en-etasjes stue, og vegger og tak trekkes litt inn i forhold til eks. veggliv, sammen framstår de som "lite hus med tilbygg". Tilbygget påvirker ikke husets nette skala, heller underbygger den). Bruk helst moderne detaljer, og gjerne enkelt takskjegg på veggknekter over bislagsdøra.

MER OM TILBYGG NESTE SIDE...

 

1 2 »


Tips en venn

Bli medlem du også ! Medlemskap hos Gamletrehus.no er gratis og uforpliktende !
Facebook Gamletrehus.no Villa Bergfall Bygningsvern Blogg Stokk & Stein AS Vindsperre.no Stil tre AS Fortidsminneforeningen EKS Design AS Vindusbevaring.no - Kjell K. Sæternes Byggvernlosen Bygg og Bevar Norsk Arv serien Gamletrehus.no Tradisjon Tro Lev Landlig Grindland Trevarefabrikk AS Viggja dør og vindusrestaurering Arkitektlaget AS Cristiania Tapetverksted Disen Kolonial Sjur Harby Vakre hjem og interiør Bergen Håndtverksenter As Kystsnekker'n Rever og Drage arkitektur Speedheater System Gustavsen AS Einar Stange AS Norsk Handverksutvikling Schadler logo Enova Kulturhåndverkerne Stålegård Dekkerhus Gamle Ovner Villa Fridheim Villbring Landskap Kagge_forlag_bøker DAMM Gyldendal Forlag Pax Forlag Trefokus Eirik Dyrop