Startsiden  |  Sidekart  |  Kontakt oss  |  Annonsering  |  Kjøpsbetingelser  |  Om oss  |  Tips en venn
Gamletrehus.no

31 / 05 / 2007

Gamle dører

Skrevet av: Roger Falldalen


Dører i sveitserperioden - 1860 - 1920


Typiske kjennetegn

  • svært vanlig med krysspostdører inne

  • riklig med profiler på lister

  • glass på ytterdører opptil 2/3 deler av dørbladet

  • dørene var gjerne mer fargerike enn i empireperioden.

  • fyllingene i dørene fikk ofte en lysere farge enn ramtreet.

  • kanter på stolper og dørspeil ofte avfaset i 45 grader.
  • ofte prismeutforming i dørspeil på ytterdører
  • dører med "fiskebensmønster" forekom også.
  • betydelig høyere dører enn i empireperioden

I sveitserperioden var det flere stilretninger: Historisme, Jugend og "Det nye Norge". Disse retningene hadde ofte en sterk tilnærming til sveitserstilen. Innslag av disse stilarter forkom gjerne på større bygninger og herregårder.



Bildet over: Sveitserdøren (krysspostdør) fra Hytjanstorpet i Grue. fargesetting på dørbladet er antagelig opprinnelig (Foto: Gamletrehus.no)

Den typiske innerdør i vanlige hus ble også mye benyttet som ytterdør i vanlige småhus på landsbygda og mindre tettsteder. I begynnelsen av sveitserperioden hadde ofte dørene mye av empirens stramme linjer uten markante avfasinger i kantene på dørspeil og lister.



Bildet over: Tofløyet utgangsdør med sprosseglass i øverste dørspeil - fra Glomdalsmuseet (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: utover i sveitserperioden ble det etter hvert mer vanlig med bruk av glass i dørspeil og overlysvindu. Glassene kunne dekker opptil 2/3 deler av dørbladet. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Typiske utskjæringer i dørspeil - yttedører med sidefelt fra Halden. (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: hele 9 speil i denne enkeltdøren fra Halden - buer, prismeutforming i dørspeil -  45 graders avfasing i listverk og dørspeil (Foto: Gamletrehus.no)


Bildene over: Ytterdører uten glass - fra Halden. Sveitserperioden var kjent for flotte utsmykkinger og løvsagarbeide - bildet over viser et omfattende arbeide som pryder hjørneinngangen, integrert i etasjeskillerbordet .(Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: Flott dørportal i sveitserstil  med 1 dør- Gamlebyen i Fredrikstad. Speilene er vertikale med markant prismeutforming som er typisk for stilen. Kantene i stolper og speil er avfaset i 45 grader som også er særegent og karakteristisk trekk fra sveitserperioden. (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: Tofløyet innerdør - "Villa Fridheim" Krødern ca. 1892. Denne dørtypen benyttet innvendig var gjerne høy, og ble ofte benyttet i større privatboliger samt i bygårder med større leiligheter, f.eks mellom to stuer. (Foto: Gamletrehus.no)


 

Bildet over: Ubrukt tofløyet krysspostdør laget i Tistedal ca 1900 - stempel fra Tistedalen Trevarefabrikk er fortsatt synlig (Foto: Gamletrehus.no)




Bildet over: Ytterdør flott integrert i veggpanelet, fra Halden. Dører med fiskebenmønster forekom også i sveitserperioden, spesielt rundt sekelskiftet 1900 . (Foto: Gamletrehus.no)




Bildet over: innfelt vannbord med knekter og tannsnitt border finner man flere eksempler på spesielt rundt sekelskiftet 1900 (Foto: ukjent)


farget glass sveitserdør ca 1905  Sveitserdør med farget glass Råholt ca 1905

Bildene over:
Ytterdør til venstre og terrassedør til høyre - Råholt i Akershus - 1905. Kryssbelistning (bildet til venstre) var typisk for dører og vinduer i tiden rundt unionsoppløsningen. Utstrakt bruk av glass, gjerne farget glass kom også i vanlige hus.


Farget glass var speiselt populært rundt sekelskiftet 1900 men gikk noe ut av mote etter uninonsoppløsningen 1905.



Bildene over: Dør med tilnærming til jugendstil typisk uten utsmykkinger på dørblad eller omramming. Brevinnkast i dørfellt. Jugendstil i dører hadde ofte enkeltvise fyllinger som kunne dekke 2/3 deler av dørbladet (Foto: Gamletrehus.no)




Bildet over: Døren på bildet er en av et tyvetalls dører i en bygård fra Frogner i Oslo ca 1910. Disse dørene ble dessverre nylig byttet ut.. Flotte stildører som denne inngangsdøren i eik med tilnærming til jugendstilen, var kostbare og forekom gjerne i bygårder destinert i finere strøk - (Foto: Gamletrehus.no)

Eik var en dyr tresort  hvor materialet ofte måtte importeres. Dette hadde årsak i at de drivverdige norske eikeskogene i all hovedsak ble hugget ned under seilskuteperioden - eikedører er viktige å bevare.



Bildet over: Inngangsdør påvirket av klassisismen - Drøbak ca 1920. Mot slutten av sveitserperioden hentet mange husbyggere, spesielt ifbm oppføring av større bygninger, inspirasjon fra tidligere stilarter hvor tilnærminger til f.eks klassisismen, empire og barokken var vanlig.(Foto: Gamletrehus.no)


Litt om  serieproduksjon av dørvridere, dørlåser og hengsler  i Norge:

 

Serieproduksjon av dørvridere, dørlåser og hengsler  i Norge kom så smått i gang tidlig i sveitserperioden. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik (CDF) etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 sammen med CDF og bedriften A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, Varemerket ble registrert i 1908. Dette kan være viktig å merke seg at dørhåndtak merket "Trio" er etter denne tiden. Selv etter denne tiden merket ikke Trio alle produktene.

Trio ble i 1964 kjøpt opp av Christiania Spigerverk. Senere ble Mossebedriften Ving også kjøpt av Spigerverket, og i 1971 ble de to bedriftene slått sammen til TrioVing. Svenske Assa hadde eierskap i TrioVing og eide Grorud Industrier, som var assosiert med TrioVing. I 1999 ble Grorud og Trio Ving slått sammen, og fra 2004 var Trio Ving et rent datterselskap av Assa Abloy. (kilde: Industrimuseum, "50 år Trio : 1902-1952" )

Grorud Jernvarefabrik ble etablert 1920 og ble etterhvert markedsledende og hadde en stor produksjon av bl.a henglser til vinduer og dører. I 1997 ble selskapet solgt til Trio Ving og de ble slått sammen i 1998.



dørvrider_christiania_1800_sent  Dørvrider med trehåndtak 1800 sent
Bildene over: Eksempler på vanlige dørvridere i messing fra sent 1800 tallet. Vrider og nøkkelskiltene var gjerne runde og på finere dører var det gjerne lukker på nøkkelskiltet. Grepene på håndtaket var gjerne litt "pæreformet" og kunne være i dreid tre, bein eller ibenholt. (Foto: Gamletrehus.no)


Dørhåndtak sveitserperioden
Bildet over: Typiske dørvridere som var bestselgere i perioden ca 1890 - 1920. Dørvridere var vanligst i messing elller forniklet messing. Nikkel kom til Norge ca 1880 - krom ca 1925 (Foto: Gamletrehus.no)


Trio dørhåndtak med perlerand tidlig 1900 tall
Bildet over: Perlerand var typisk for litt finere dørvridere i sveitserperioden på begynnelsen av 1900 tallet (Foto: Gamletrehus.no)


Dørhåndtak ca 1910  Dørhåndtak ca 1910 2
Bildene over: Det finnes en rekke eksempler på flotte og kreativt utformede dørvridere i sveitserperioden spesielt i perioden 1920 - 1920  - gjerne utformet i relasjon til husets byggestil . Disse var ikke representative for alminnelige boliger men forekom gjerne i større bygninger og bygårder. (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: Messingvrider med firkantet vrider- og nøkkelskilt. Fra ca 1915 og i mange år fremover fikk dørhåndtakene mer slanke og ble enklere i formen enn tidligere.

Klikk på bildet for forstørrelse  Gammel låsekasse trio tildig 1900 tallet
Bildet over: Kanthengsel var den vanligste dørhengsel i sveitserperioden - prinsippet benyttes også i dag.. / Alminnelig låsekasse merket "Trio" mot slutten av sveitserperioden (Foto: Gamletrehus.no)


Relaterte emner hos Gamletrehus.no



 

-------------------------------------------------










« 1 2


Tips en venn

Bli medlem du også ! Medlemskap hos Gamletrehus.no er gratis og uforpliktende !
Facebook Gamletrehus.no Villa Bergfall Bygningsvern Blogg Stokk & Stein AS Vindsperre.no Stil tre AS Fortidsminneforeningen BS Sveitserdesign Vindusbevaring.no - Kjell K. Sæternes Byggvernlosen Magasinet Norske Hjem Bygg og Bevar Norsk Arv serien Gamletrehus.no Tradisjon Tro Lev Landlig Viggja dør og vindusrestaurering Arkitektlaget AS Cristiania Tapetverksted Disen Kolonial Sjur Harby Vakre hjem og interiør Kystsnekker'n Rever og Drage arkitektur Speedheater System Gustavsen AS Einar Stange AS Schadler logo Enova Kulturhåndverkerne Stålegård Dekkerhus Gamle Ovner Villa Fridheim Kagge_forlag_bøker DAMM Gyldendal Forlag Pax Forlag Trefokus Eirik Dyrop