Gamle dører

Skrevet av: Roger Falldalen

Dører i sveitserperioden - 1860 - 1920
Typiske kjennetegn svært vanlig med krysspostdører inne riklig med profiler på lister glass på ytterdører opptil 2/3 deler av dørbladet dørene var gjerne mer fargerike enn i empireperioden. fyllingene i dørene fikk ofte en lysere farge enn ramtreet. kanter på stolper og dørspeil ofte avfaset i 45 grader. ofte prismeutforming i dørspeil på ytterdører dører med "fiskebensmønster" forekom også. betydelig høyere dører enn i empireperioden
I sveitserperioden var det flere stilretninger: Historisme, Jugend og "Det nye Norge". Disse retningene hadde ofte en sterk tilnærming til sveitserstilen. Innslag av disse stilarter forkom gjerne på større bygninger og herregårder.


Bildet over: Sveitserdøren (krysspostdør). Den typiske innerdør i vanlige hus og ble mye benyttet som ytterdør i vanlige småhus på landsbygda og mindre tettsteder (Foto: Gamletrehus.no)

Tofløyet utgangsdør - fra Øyer i Gudbrandsdalen (Foto: Ola Rise)	Tofløyet utgangsdør med sprosseglass i øverste dørspeil - fra Glomdalsmuseet (Foto: Gamletrehus.no)
Bildene over: I begynnelsen av sveitserperioden hadde ofte dørene mye av empirens stramme linjer


Bildene over: Typiske utskjæringer i dørspeil - yttedører fra Halden. Disse ble etterhvert vanlige, spesielt i byene, når sveitserstilen begynte for alvor å gjøre sitt inntog mot slutten av 1800 tallet. Det ble vanlig med mer bruk av glass i dørspeil og overlysvindu. Glassene kunne dekker opptil 2/3 deler av dørbladet. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildene over: Ytterdører uten glass - fra Halden. Sveitserperioden var kjent for flotte utsmykkinger og løvsagarbeide - bildene over viser enkelt vannbord med profilerte knekter og mer omfattende arbeide som pryder hjørneinngangen, integrert i etasjeskillerbordet .(Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Flott dørportal i sveitserstil - Gamlebyen i Fredrikstad. Speilene er vertikale med markant prismeutforming som er typisk for stilen. Kantene i stolper og speil er avfaset i 45 grader som også er særegent og karakteristisk trekk fra sveitserperioden. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Tofløyet innerdør - "Villa Fridheim" Krødern ca. 1892. Denne dørtypen benyttet innvendig var gjerne høy, og ble ofte benyttet i større privatboliger samt i bygårder med større leiligheter, f.eks mellom to stuer. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Ubrukt tofløyet krysspostdør laget i Tistedal ca 1900 - stempel fra trevarefabrikk er fortsatt synlig (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: Ytterdør integrert i veggpanelet, fra Halden. Dører med fiskebenmønster forekom også i sveitserperioden (Foto: Gamletrehus.no)


Bildene over: Ytterdør til venstre og terrassedør til høyre - Råholt i Akershus - 1905. Kryssbelistning (bildet til venstre)var typisk for dører og vinduer i tiden rundt unionsoppløsningen. Utstrakt bruk av glass, gjerne farget glass kom også i vanlige hus.(Foto: Gamletrehus.no)


Bildene over: I sveitserperioden kunne dørene ha innslag fra andre stilretninger som historismen (til venstre) og tilnærming til jugendstil i vinduene i dørspeilene (til høyre). Disse utforminger av dører var ofte ofte å finne på større privatboliger eller bygninger i byene. Jugendstil på dører hadde ofte enkeltvise fyllinger som kunne dekke 2/3 deler av dørbladet (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Døren på bildet er en av et tyvetalls dører i en bygård som dessverre nå blir byttet ut..Flotte stildører som denne inngangsdøren i eik med tilnærming til jugendstilen, forekom gjerne i bygårder i finere strøk - fra Frogner i Oslo ca 1910 (Foto: Gamletrehus.no) Eik var en dyr tresort hvor materialet ofte måtte importeres. Dette hadde årsak i at de drivverdige norske eikeskogene i all hovedsak ble hugget ned under seilskuteperioden - eikedører er viktige å bevare.


Bildet over: Inngangsdør påvirket av klassisismen - Drøbak ca 1925. Mot slutten av sveitserperioden hentet mange husbyggere, spesielt ifbm oppføring av større bygninger, inspirasjon fra tidligere stilarter hvor tilnærminger til klassisismen, empire og barokken var vanlig. (Foto: Gamletrehus.no)

Tidlig produksjon av dørvridere i Norge:
Seriproduksjon av dørhåndtak i Norge kom så smått i gang tidlig i sveitserperioden ca 1850. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik (CDF) etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 og registrerte varemerket i 1908. Dette kan være viktig å merke seg at dørhåndtak merket "Trio" er etter denne tiden. Selv etter denne tiden merket ikke Trio alle produktene.

Bildene over: Eksempler på vanlige dørvridere i messing, tidlig sveitser/senempire i siste halvdel av 1800 tallet - grepet på håndtaket var gjerne litt "pæreformet", kunne være i dreid tre, bein eller ibenholt. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Typiske dørvridere som var bestselgere i perioden ca 1890 - 1920. Dørvridere var vanligst i messing elller forniklet messing. Nikkel kom til Norge ca 1880 - krom ca 1925 (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Perlerand var typisk for litt finere dørvridere i sveitserperioden på begynnelsen av 1900 tallet (Foto: Gamletrehus.no)


Bildene over: Det finnes en rekke eksempler på flotte og kreativt utformede dørvridere i sveitserperioden på 1900 tallet - gjerne utformet i relasjon til husets byggestil . Disse var ikke representative for alminnelige boliger men forekom gjerne i større bygninger og bygårder. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Messingvrider med skilt i stilmessig tilnærming til sen-empire perioden - Halden ca 1920


Bildet over: Kanthengsel var den vanligste dørhengsel i sveitserperioden - prinsippet benyttes også i dag.. (Foto: Gamletrehus.no)	Bildet over: alminnelig låsekasse mot slutten av sveitserperioden (Foto: Gamletrehus.no)