|
13 / 04 / 2007
Sveitserhus 1840-1920Skrevet av: Roger Falldalen og Mikael Lillevold - EKS Design AS
HAGEN I SVEITSERPERIODEN
|
1800-talls hagen - (1850-1900) også kalt "gartnerstil" eller "viktoriansk hagestil"
|
| Denne stilen hentet impulser fra flere tidligere epoker, men kjennetegnet framfor noe var blomstrene. Det kunne dreie seg om teppebed, plassert midt ute i plenflater med fargerike blomster i finurlige komposisjoner. |
Trær og busker med iøyenfallende vekstform ble populært. Plantesamling kunne være en del av hagebruket. Dette var en folkelig hagestil, med utpreget hageglede der gartneren fikk boltre seg -
derav navnet. Stiltrekk fra denne epoken kan fortsatt gjenfinnes i dagens hager. |
Stilen omtales ofte litt nedlatende og den kjente norske hagehistoriker Schnitler uttalte - på begynnelsen av 1900-tallet - at det ikke var rart at hagene forfalt, siden de var overtatt av
gartnere og kvinnfolk! |
 |
| Bildet over: 1800-talls hagen var kjennetegnet med slyngende stier, lysthus og eksotisk utseende planter på plenene. (Fra The Gardeners Catalogue, 1974) |
| |
 |
Bildet over: Fra Skøyen hovedgård der parken er restaurert.
(Foto: Grindaker AS - landskapsarkitekter) |
| |
Nyformalisme - (1900-1930)
|
| ...var en reaksjon mot den utglidende stilen som hadde dominert. Singelgangene ble rette, hekkene klippet og det ble laget geometriske dammer og terrasser. |
| Slik ble det også definert tydelige ”rom” i hagen. Dette stramme grepet ble myket opp av store bugnende staudebed. Denne stilen kan gjenfinnes i mange hager i dag. |
 |
| Bildet over: Restaurert sveitservilla med tilnærming til historisme/dragestil på Flisa i Hedmark. Huseier har i restaureringsprosessen også tatt tidsmessig hensyn til utemiljøet i nyformalistisk stil med rette singelganger og bugnende staudebed. .(Foto: Gamletrehus.no) |
| |
Porter og gjerder
|
 |
| Bildet over: Stakittgjerde, stakittport og stolper - gjerne med finish i dreiet tre - var vanlig i sveitserperioden på 1800 tallet, her fra Drøbak (Foto: Gamletrehus.no). |
| |
 |
Bildet over: Smijernsrekkverk hvor håndlisten er gjennomført gjennom et "øye" i rekkverkstolpene.
En elegant løsning som ofte ble benyttet før sveising ble vanlig på begynnelsen av 1900 - fra Halden.
(Foto: Gamletrehus.no) |
| |
 |
| Bildet over: Hvitt stakittgjerde fungerer flott som omramming mot en velstelt hage i nyformalistisk stil. Portstolpene er rikt utskåret i sveitserstil, med typisk pyramideformet avslutning fra Torsnes i Fredrikstad. (Foto: Gamletrehus.no) |
| |
 |
Bildet over: Granittstolpe - en holdbar stolpeløsning - her med innpreget husnummer
- Torsnes i Fredrikstad 1920 tallet. (Foto: Gamletrehus.no) |
| |
 |
| Bildet over: En kreativ utforming av gangport - med spiler og kryss i ramtreet - delvis buet overstykke med hull, Klemetsrud i Oslo (Foto: Gamletrehus.no) |
| |
Historiske farger i sveitserperioden
|
SVEITSERPERIODEN 1850 - CA. 1910 (OGSÅ NYGOTIKK, DRAGESTIL, JUGENDSTIL)
|
| På 1800-tallets siste halvdel var det viktig å fremheve tre som bygningsmateriale. Panel og undersiden av takutstikket ble derfor malt i farger som skulle imitere nytt treverk. |
| Blek gul oker og blek rødlig oker dominerte som panelfarge, men lyse gråfarger var også i bruk. Lys brunlige og gråfiolette forekom også blant husfargene. |
| |
| Hovedfarge - blek gul oker |
 |
 |
 |
|
 |
 |
|
|
| |
| Hovedfarge - blek rødlig oker |
 |
 |
 |
|
 |
 |
|
|
| |
| Hovedfarge - lyse grå farger |
 |
 |
 |
|
 |
 |
|
|
| |
| Hovedfarge - lys brunlig |
 |
 |
 |
|
| |
| Hovedfarge - gråfiolett |
 |
 |
 |
|
| |
| Listverk og synlige konstruksjoner ble malt i en kontrastfarge som var mørkere enn det bleke panelet. Rødlig oker, gråbeige og grå nyanser var vanlige. |
| |
| Listverk og synlige konstruksjoner - rødlig oker |
 |
 |
|
|
| |
| Listverk og synlige konstruksjoner - gråbeige |
 |
 |
|
|
|
| Listverk og synlige konstruksjoner var også vanlige i grålige farger |
| |
| Vinduer og dører ble som regel malt ganske mørke. Rå, brent og grønn umbra eller varm grønn, var vanlig. |
| |
| Vinduer og dører - umbra |
|
 |
 |
|
| |
| Vinduer og dører - varm grønn |
 |
 |
|
|
| |
| Dørene ble ofte malt slik at fyllingene fikk en lysere variant av ramtreets farge. |
| |
SVEITSERPERIODEN 1910 - 1930 (OGSÅ NYKLASSISISME, NYBAROKK)
I begynnelsen av perioden 1910 - 1930 forekom helt hvite hus.
|
| I det hele tatt var hvitt og gråhvitt svært utbredt som panelfarge. Typisk ble panelfargen kombinert med rødlig oker, brunt, kjølig grått blått og grønt på gerikter og dører. |
| Gerikter og dører - rødlig oker |
|
 |
 |
|
| |
| Gerikter og dører - brunt |
 |
 |
|
|
| |
| Gerikter og dører - kjølig grått |
 |
 |
 |
 |
| |
| Gerikter og dører - blått |
 |
 |
 |
 |
| |
| Gerikter og dører - grønt |
 |
 |
 |
 |
|
| |
| Vindusrammene ble som oftest malt med panelfargen. En vanlig variant var å male hele huset gråhvitt eller hvitt og dørene i kontrastfarge. |
| Mot slutten av perioden ble det mer og mer vanlig med kraftige panelfarger som markerer overgangen til funksjonalismen. |
Kort om sveitserhuset i det moderne Norge
|
|
Dagens eneboliger er i praksis enkle og funksjonalistiske. Mange vil karakterisere dagens stil som kjedelig, standardisert (lite individuell) men det er tegn i tiden som viser at flere ønsker mer stil og
personlige særtrekk på sitt hus.
På moderne boliger finnes ofte endel utsmykkinger med elementer fra sveitsertiden, f.eks: rekkverk, mønepynt samt krysspostvinduer med profilert omramming og vindusknekter.
Imidlertid kreves det mye av håndverker, både fagmessig og ikke minst av kunnskaper i historisk øyemed hvis det skal oppføres en ny bolig i sveitserstil.
Altfor mange sveitserhus står for fall i Norge. Heldigvis er det også mange som ser de miljømessige, estetiske og historiske verdier i å bevare og istandsette sitt sveitserhus, i stedet for å rive og oppføre f.eks et nytt typehus.
|
|
|
|
Bildet over: En ny bolig i sveitserstil med empirevinduer tegnet av firma EKS-Design i Askim.
|
| |
|
|
|
Bildet over: Orginaltegning til sveitserbolig Flisa i Hedmark bygget i 1897. Arkitekttegningene var gjerne
svært detaljerte og er en særdeles viktig dokumentasjon hvis en sveitserbolig skal restaureres. I tillegg er gamle fotografier og samtaler med eldre folk som kjenner husets historie, verdifulle kilder.
(Foto: Gamletrehus.no)
|
| |
|
|
|
Bildet over: østfasaden på huset som vist på tegningen. Huseier har gjort en imponerende jobb med å restaurere huset som fremstår med høy grad av opprnnelighet, også innvendig. Okerfagen var svært vanlig på sveitserhus. (Foto: Gamletrehus.no)
|
| |
|
|
|
|
Bildene over: Dette huset i Lillestrøm sto ferdig bygget i 1900. Eternittplatene ble lagt i 1955.
Huseier er i gang med en imponerende jobb med å tilbakeføre husets fasade til sine opprinnelig flotte sveitserstil.
|
|
|
|
|
|
|
Tips en venn
|
|
Bli medlem du også !
Medlemskap hos Gamletrehus.no er gratis og uforpliktende !
|
