Startsiden  |  Sidekart  |  Kontakt oss  |  Annonsering  |  Kjøpsbetingelser  |  Om oss  |  Tips en venn
Gamletrehus.no

01 / 06 / 2007

Gamle vinduer

Skrevet av: Roger Falldalen


Gamle vinduer har som oftest en svært høy kvalitet og er viktig å bevare for ettertiden. Hver stileperiode har sine særegenheter og i denne artikkelen belyses stiltendenser i ulike stilperioder. Denne artikkelen tar for seg tendenser i perioden 1650 - ca 1920.


Stilperioder nevnt i artikkelen:

  • Renessanse: før 1700

  • Barokk: 1650 - 1760

  • Rokokko: 1760 – 1790

  • Louis seize: 1780 - 1810

  • Klassisisme: 1780 – 1860

  • Empire: 1800 – 1835

  • Senempire: 1835 – 1870

  • Sveitserstil: 1840 – 1920

  • Historisme: 1860 – 1910

  • Jugend: 1890 – 1920

  • Det nye Norge: 1905 - 1930



Gamle vinduer er viktige å istandsette når en gammel bygning skal restaureres eller istandsettes i gammel stil. Hver stilepoke har sine kjennetegn og/eller variasjoner i listverk, hengsler og hjørnejern.

En blanding av stilarter med gamle og nyere vindustyper vil forringe estetikken og opprinneligheten i husets fasade. Dette forholdet  gjelder også hvis nye kopi-vinduer innsettes eller kanskje spesielt hvis vinduer med løse sprosser settes inn i et gammelt hus. På 1800 tallet var det til eksempel vanlig med en blanding av empire og rokokkovinduer ofte etasjevis eller ulikheter på fasadesidene. Den nyeste type vinduer ble ofte innsatt når et tilbygg/påbygg ble oppført.

Samme forhold gjelder mellom øvrige beslektede stilepoker og det vil derfor i disse tilfeller være historisk riktig å fortsatt beholde ulikhetene i vindusstilene.



Bildet over: eksempel på rokokkovinduer (på gavlveggen) og empirevinduer (på langveggen). Variasjonene i disse beslektede stiler er viktig å ta vare på - vinduene forteller en viktig del av husets historie (Foto: Gamletrehus.no)

 


1600 tallet/Renessanse, Barokk ( ca 1650 - 1760 ) - Rokokko 1760 - 1790



"BAROKK-VINDUER" - CA 1650 - 1760





Typiske kjennetegn:

  • små ruter, svært ujevnt grønnlig glass ofte med markante luftblærer.
  • ramme i tre, av og til forsterket med jern.
  • glassene festet i blysprosser.
  • lik størrelse på glassene.
  • 2 rams vinduer ble hengslet på midtposten.

Før blyglassvinduene kom var det naturlig nok svært mørkt i rommene. Til tross for at denne vindustype hadde små glass og dårlig sikt er det lett å forestille seg hvilken endring vinduet gjorde med innemiljøet. Glassmesteren laget blysprossene, skjærte til glasset som ble felt ned i sprossene og deretter loddet igjen med en oppvarmet loddebolt.


Blyglassvinduer kunne forekomme på bygdene helt frem til 1800 -tallet. Disse vinduene er svært sjeldne i dag og sees som regel på enkelte museum/bygdetun.

Blyglassvinduer 1600 1700 tallet Blyglassvinduer 1600 1700 tallet


Klikk på bildet for forstørrelse  Klikk på bildet for forstørrelse
Bildene over (fra Glomdalsmuseet i Elverum):  Blyglassvinduer hadde svært ujevnt og grønnlig glass. (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: Fra Fredrikshald Festning - Frem til ca 1750 var det vanlig å hengsle vinduer i midposten (Foto: Gamletrehus.no) .






"ROKOKKO-VINDUER"  - ca 1740 - 1810


ROKOKKOPERIODEN: ca 1760 - 1790 (På kontinentet: ca 1730 - 1760) /
LOUIS SEIZE: Ca 1780 til 1810 (overgang rokokko til empiretiden)



Typiske kjennetegn

  • smårutete vinduer.
  • 4-10 vinduer i hver ramme.
  • svær vanlig med 8 glass i hver ramme.
  • betydelig ujevnt glass av og til med markante luftblærer/bobler, men klarere glass enn i barokkperioden.
  •  lik størrelse på glassene.
 
På bygdene ble rokkovinduer ofte benyttet frem mot annen halvdel 1800, smårutete vinduer ble også igjen populære i vanlige hus på begynnelsen av 1900 tallet med forbilde fra rokokkoperioden.




Bildet over: tydelige luftblærer i glasset, dette er i dag sjedent glass som er viktig å ta vare på  (Foto: Gamletrehus.no)

 

I perioden ca 1700 - 1750 var 2 rams vinduer med 3 glass i bredden og 3 -5 glass i høyden vanlig. Utover i rokokkoperioden ble det vanlig med 2 glass i bredden og hengsling i karmen. I rokokkoperioden kom også tresprossene. Glassmesteren laget vinduskitt av linolje og kritt og monterte glassene i tresprossene.


Rokokkovinduet gikk gradvis over til empirevinduet fra begynnelsen av 1800 tallet. På bygdene kunne allikevel rokokkovinduer være vanlige frem mot 1900 -tallet. Det er ikke uvanlig å se en blanding av rokokko og empirevinduer på hus fra 1800 tallet. Vindusstilen ble igjen vanlige på begynnelsen av 1900 tallet, omtalt som nyrokokko-vinduer. Dette var ofte kopier av 1700- talls vinduer og forskjellen kan ofte sees på hjørnejernene som på 1700 tallet som oftest var hjørnejern og hengseler, stabelhengsel,  i et beslag mens på 1900 tallet var hengsler og hjørnejern separate.

Bildet over: Krysspostvindu med 4 rammer med hhv. 4 og 6 glass  i hver ramme, vinduene har rokokkoutformede stabelhengsler  - Bærums verk (Foto: Gamletrehus.no)




 
Bildet over: 2 rams med 6 glass i hver ramme - fra Glomdalsmuseet 1796 /  2 rams med 8 glass i hver rammer - den mest vanlige vindustypen i deler av perioden, fra Hytjanstorpet/Grue i Finnskog. (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: Denne type utforming rundt vinduer er sjeldent.. flott bekroning og typisk buet linjeføring som var mer vanlig på dører fra den tiden - fra Vibe Gård - Steinkjer 1796. (Foto: A.J.Kjensli).




Smidde hjørnebåndshengsler 1700 tallet  Hjørehengsler 1700 tallet smidd
Illustrasjoner over: rikt smidde hjørnebånd og hjørnebåndshengsler var vanlig på store deler av 1700 tallet.


 
Illustrasjon over: typiske hasper og stormkroker annen halvdel 1700 tallet - formet som fugler /  "Fuglehaspe" - Romedal sent 1700 (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: separat smidde hjørnejern og hengsler forekom også i rokokkoperioden - Elverum 1796. (Foto: Gamletrehus.no)



"EMPIRE-VINDUER" - (ca 1800 - 1880)

EMPIRE- ( 1800 - 1835 ) / SENEMPIRE- ( 1835 - ca 1870 )




Typiske kjennetegn

  • Betydelig større vindusglass enn rokokkovinduer.
  • Uklart glass men som regel uten luftbobler.
  • Lik størrelse på glassene.
  • Vanligst med 3 ruter i hver ramme ( forekommer også med 2 el. 4 ruter pr ramme ).
  • Krysspostvinduer (øverste vinduer kunne åpnes adskilt) mest brukt i byene og på større hus.

  
Bildet over: Det typiske empirevinduet - 2 rams med 3 ruter i hver, også typisk omramming. - Halden ca 1830 / Topphengslet vindu. Tempelomramming som var vanlig i empire-perioden - Jømna ca 1850. (Foto: Gamletrehus.no)


Empire vindu 1800 talls   Buet overlysvindu empire
Bildet over: 2 rams vindu med 2 ruter i hver - kanthengsler - Halden ca 1830 / Halvbudet overlysvindu tilknyttet empirevinduet - Gamlebyen i Fredrikstad. (Foto: Gamletrehus.no)


 
Bildet over: Krysspostvindu historisme/empire - ofte benyttet i byer og større hus - Gamlebyen i Fredrikstad / Typisk empirevindu og omramming samt små overlysvinduer - Løten ca 1840. (Foto: Gamletrehus.no)


 
Bildene over: Vindushaspe - Romedal tidlig 1800 / Vinduslukker 1 halvdel 1800. Fra Grue i Finnskog (Foto: Gamletrehus.no)



 
Bildene over: Vindushaspe - Romedal tidlig 1800 / Stormkrok 1 halvdel 1800 - Fra Grue i Finnskog (Foto: Gamletrehus.no) 

  
   

Bildene over: Smidde hjørnejern og stabelhengsel med hjørnejern (linoljebrent) - avrundede ender - vanlig tidlig 1800 /  Stabelhengsel med hjørnejern - Grue i Finnskog - markant/spiss ender - vanlig utover 1800 tallet. (Foto: Gamletrehus.no)



Bildet over: Sent i empireperioden kom adskilt hengsel og hjørnejern. Det var en løsning som ble benyttet i ulike utforminger lang tid utover 1900 tallet - Gamlebyen i Fredrikstad. (Foto: Gamletrehus.no)



Les mer om gamle vinduer på neste side..

1 2 »


Tips en venn

Bli medlem du også ! Medlemskap hos Gamletrehus.no er gratis og uforpliktende !
Facebook Gamletrehus.no Villa Bergfall Bygningsvern Blogg Stokk & Stein AS Vindsperre.no Stil tre AS Fortidsminneforeningen BS Sveitserdesign Vindusbevaring.no - Kjell K. Sæternes Byggvernlosen Magasinet Norske Hjem Bygg og Bevar Norsk Arv serien Gamletrehus.no Tradisjon Tro Lev Landlig Viggja dør og vindusrestaurering Arkitektlaget AS Cristiania Tapetverksted Disen Kolonial Sjur Harby Vakre hjem og interiør Kystsnekker'n Rever og Drage arkitektur Speedheater System Gustavsen AS Einar Stange AS Schadler logo Enova Kulturhåndverkerne Stålegård Dekkerhus Gamle Ovner Villa Fridheim Kagge_forlag_bøker DAMM Gyldendal Forlag Pax Forlag Trefokus Eirik Dyrop