Startsiden  |  Sidekart  |  Kontakt oss  |  Annonsering  |  Kjøpsbetingelser  |  Om Gamletrehus.no  |  Tips en venn
Gamletrehus.no

31 / 05 / 2007

Gamle dører

Skrevet av: Roger Falldalen


Gamle dører er viktig å bevare for ettertiden. Hver stileperiode har sine særegenheter og denne artikkelen belyser en rekke av disse.

Stilperioder nevnt i artikkelen:

  • Renessanse: før 1700

  • Barokk: 1650 - 1760

  • Rokokko: 1760 – 1790

  • Louis seize: 1780 - 1810

  • Klassisisme: 1780 – 1860

  • Empire: 1800 – 1835

  • Senempire: 1835 – 1870

  • Sveitserstil: 1840 – 1920

  • Historisme: 1860 – 1910

  • Jugend: 1890 – 1920

  • Det nye Norge: 1905 - 1930

1600 tallet/Renessanse og Barokk ( ca 1650 - 1760 )

 

Typiske kjennetegn:

  • ofte forskjellige utseende på dørens 2 sider og fyllinger

  • kraftige materialer.

  • dører i vanlige hus var ofte enkel labankdører med stabelhengsler, senere i perioden ramtre og fyllinger

  • flottere barokkdører var ofte mektige i utseende, ofte avrundede fyllinger og rik på profiler og utskjæringer

  • rikt smidde og vakre beslag, spesielt på stabbursdører,  laget i smiene på gårdene

  • mørk grå, brun og grønne farger var vanlige på dørene. Lister/omramming var ofte hvit eller lys grålig eller beige.

  • dører med "fiskebensmønster" var også vanlige.

 
   
 


 
  Bildene over: For og bakside på stabbursdør fra 1700 tallet. Labankdøren har trelås, nøkkelskilt , nøkkel  og reile (låsebolt) i jern. Trehåndtakene  er antagelig påmontert senere (Foto: Bengt Nordal) 

Trelåser er den eldste låsetypen og tidligste funn med jernnøkkel, "egyptisk lås", strekker seg tilbake til ca 5000 f.kr.
Tidligste eksemplar i Norge finnes i Raulandsstuen (ca 1240) på Norsk Folkmuseum. Låstypen er svært enkel - en nøkkel i jern som er en stang med ledd på midten, ble stukket gjennom et nøkkelhull og ved å vri på denne ble en låsepinne i tre med ulike hakk skjøvet tilside. 
 
     
   

 

 

 

 

 

 

 
 
Bildet over: Ytterdør antatt 1600 tallet -Glomdalsmuseet i Elverum `
(Foto: Gamletrehus.no)
Bildet over: Stabbursdør med kraftig materialbruk, typisk for barokken.
tidlig 1700 tallet - proveniens Øvre Rendalen (nå Løten) (Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 
 
 
Bildet over: Inngangsdører til buer (oppbevaring av mat, tekstiler etc.) Dører med "fiskebensmønster" var vanlige i sekundærbygninger på 1600 og 1700 tallet - Fra Eidsvoll Bygdtun (Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 
 
 
Bildene over: Dør (utside/innside) fra Dokka - antagelig medio 1700 tallet. Ulikheter i fylling og
dørens inn og utside (Foto: Ove Røbergshagen)
 
       
 









 
 
Bildet over: Vippeklinke dør (utside/innside) - Elverum (Glomdalsmuseet) antatt 1600 tallet.
Vippeklinke var vanlig på 1600 tallet og begynnelsen av 1700 tallet (Foto: Gamletrehus.no)
 
     
  Klikk på bildet for forstørrelse Klikk på bildet for forstørrelse  
 
Bildene over: Liggende stabelhengsler ble brukt til labankdører. Hengslene kunne dekke hele dørens bredde for å holde de vertikale bordene i døren sammen. Disse kunne festes i tverrgående bord eller direkte til dørpanelet (Foto: Gamletrehus.no)

Hengslene kunne ha en kreativ utforming fra dyreverdenen - krokodiller, salamandre, bukkehorn etc. Bøndene lagde låser og beslag og det finnes mange eksempler i bondekulturen på omfattende og vakre smijernsarbeider, spesielt beslag og låser på stabbursdører.

Senere i perioden kom dører med ramtre for alvor og fyllinger og kanthengsler ble da tatt i bruk.
 
 
 
 
 
Bildet over: Fra Løten andre halvdel 1700 tallet (Foto: Gamletrehus.no)
Bildet over: Mektig inngangsdør - fra gården Smithestrøm i Drammen datert 1778.  
     
 

 
 
Bildet over: Fra Cappelengården i Drammen bygget i 1697
og modernisert i 1767, da denne døren kom på plass.
 
       
 

 
 
Bildet over: Inngangsparti - Skrivergården i Drøbak (Foto: Gamletrehus.no)
Bildet over: Inngangsparti Drøbak kirke 1776
(Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 



 
 
Bildene over: I rokkokoperioden kunne dørhengsler være rikt smidde, ofte utformet som bukkehorn, med eller uten dekor og også helt enkle bladhengsler i alminnelige hus
(Foto venstre: Gamletrehus.no - Foto høyre: Terje Kværhellen).
 
       
 


 

 


 
 
Bildet over: Innstukket hengsel ble vanlig utover i rokokkoperioden - Jølsrud Løten sent 1700 (Foto: Gamletrehus.no)
Bildet over: Låsekasser var gjerne rikt på dekorer, ofte med blomstermotiver - Elverum annen halvdel 1700 tallet (Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 




 
 
Bildene over: viser utenpåliggende, åpen lås og dørvrideren på andre siden av døren - Jølsrud i Løten sent 1700 (Foto: Gamletrehus.no)
 
 

Louis seize ca 1780 til 1810 / Klassisisme 1780 - 1860

 
 
Klassisismen deles i to stilperioder - Louis seize og empire. Louis seize markerte overgangen fra barokk og rokokko til empire. Louis seize perioden har en rekke særtrekk:
 
 
  • søyler, buer, kvister el  blomsterranker (girlandre), sløyfer, medaljonger og vasemotiver (antikke urner) var typiske trekk.

  • klarere og rettere linjer enn i rokokkoperioden og/eller buede linjer i speil og overlysvinduer.

  • Listverk hadde ofte vertikale rifler (kanelyrer) og overdekking over vinduer og dører kunne ha "tannsnitt" - border.
 
 
 
 
Bildet over: Tøfløyet dør - proviense Åmot i Østerdalen ca 1800 - nå Glomdalsmuseet
i Elverum (Foto: Gamletrehus.no)
Bildet over: Inngangsparti -Ringgården i Drøbak - sterk påvirkning av Louis seize
(Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 

 
 
Bildet over: Klassisistisk dør - skolebygningen i Drøbak -
elementer fra Louis seize med typisk linjeføring i dørspeil,
listverk på begge sider av overlysvinduene har verikale rifler
og tannsnittbord øverst i døroverstykke . Listverk på begge
sider av døren imiterer steinblokker og er typisk for empiren
(Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 

Klikk på bildet for forstørrelse

 
 
Bildet over: Langskilt med karakteristisk urne og ranker (Foto: Gamletrehus.no)
Bildet over: Karakteristisk vrider og langskilt
i messing. (Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 

Empireperioden:   Empire 1800 - 1835 / Senempire 1835 - 1870

 
 

Typiske kjennetegn 

  • få speilfyllinger tidlig i perioden, opptil 6 stk senere i perioden.

  • glatte enkle flater uten dekor og utsmykking

  • firkantete speil med rette linjer.

  • få eller ingen profiler på listverk rundt dørene.

  • dørene gjerne lave og brede  i begynnelsen av perioden.

  • fargene var ofte lyse og jordnære.

 
 

Klikk på bildet for forstørrelse

Klikk på bildet for forstørrelse

 
 
Bildene over: 1 og 2 speilsdører fra empireperioden (Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 

 
 
Bildene over: de mest typiske empire innedører - 3 speil - fra Hytjanstorpet i Grue og Løten. Dørene som avbildet er fra 1 halvdel av 1800 tallet. På den tiden var dørene i alminnelige hus som oftest lave og brede (Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 

 
 
Bildet over: Tofløyet ytterdør - Hytjanstorpet i Grue - medio 1800 tallet.
Forfallet er i gang men det er ikke for sent å sette i stand døren.
Øverst i dørkassen er det antydning til en lys grønn farge som var typisk
for empiretiden , både i interiør og eksteriør. Dørbladene har antagelig
vært malt i en lys grå  sandsteinsfarge som også var typisk typisk for
empiretiden ( Foto: Gamletrehus.no)

Les mer om historiske farger  ⇒  
 
       
 
 
 
Bildene over: Tofløyet inngangsdører med 4 og 6 speil pr dørblad - typiske overlysvinduer og typisk "stram" omramming som var vanlig i empireprioden. - fra Halden (Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 
Klikk på bildet for forstørrelse
(Foto: Terje Kværhellen)










(Foto: Gamletrehus.no)
 
 
 
Bildene over: Pyramideform i speilene var typisk i empireperioden.
 
       
 



 
 
Bildene over: Tette dørportaler i empirestil med en integrert dør - Halden. (Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 

 
 

Bildet over:  ådringsmalt empiredør med strekdekor
var utbredt fra annen halvdel av 1800 tallet og var vanlig
i sveitserperioden. Disse kunne være svært gode etterligninger
av eksklusive treorter som f.eks mahogny og eik.
(Foto: Gamletrehus.no)

 
 
 
   
 

 
 
Bilde over: vriderklinke på innerdører var vanlig første halvdel av 1800 tallet -
fra Hytjanstorpet i Grue (Foto: Arne-Jonny Kjernsli)
 
     
 

 
 
Bildet over: Vriderklinke Løten, innedør innside/utside - i halvdel 1800 tallet
(Foto: Gamletrehus.no)
 
     
 

 
 
Bildene over: T-formet vridere med symmetriske langskilt var vanlig på midten av 1800 tallet
(Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 

 
 
 
 
 
 
 
 








 
 
Bildene over: eksempler på T - vridere i jern og messing fra empireperioden
(Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 
 

 
 
Bildet over: Dørvriderene antok etterhvert en mer
usymmetrisk form i senempireperioden
(Foto: Gamletrehus.no)
 
       
 





 
 
Bildene over: Utover i senempireperioden fikk dørvridere en utforming som vi kjenner igjen i dag.
Foto: Gamletrehus.no)
 
 
 
 


 







Bildet til høyre:
Langskilt var vanlig i empireperioden
(Foto: Gamletrehus.no)

 
 









Bildet til høyre:
Separate skilt ble vanlig i senempire-perioden/ tidlig sveitserperiode
(Foto: Gamletrehus.no)

 
 
Bildet til høyre: Innstukket dørhengsel var vanlig i empireperioden (Foto: Gamletrehus.no)

Klikk på bildet for forstørrelse

 
Bildet over: Eksempler på innstukkede dørhenglser fra 1. halvdel av 1800 tallet (Foto: Gamletrehus.no)
   

Bildet til høyre: vanlig kanthengsel i
senempireperioden - Hytjanstorpet i Grue
- prinsippet kjenner vi igjen i dag.
(Foto: A.J.Kjernsli)

   

Les mer om gamle dører på neste side...

1 2 »


Tips en venn

Bli medlem du også ! Medlemskap hos Gamletrehus.no er gratis og uforpliktende !
Facebook Gamletrehus.no Stokk & Stein AS Vindsperre.no Stil tre AS Fortidsminneforeningen EKS Design AS Vindusbevaring.no - Kjell K. Sæternes Byggvernlosen Bygg og Bevar Norsk Arv serien Gamletrehus.no Tradisjon Tro Lev Landlig Grindland Trevarefabrikk AS Viggja dør og vindusrestaurering Arkitektlaget AS Cristiania Tapetverksted Disen Kolonial Sjur Harby Vakre hjem og interiør Bergen Håndtverksenter As Kystsnekker'n Rever og Drage arkitektur Speedheater System Gustavsen AS Einar Stange AS Norsk Handverksutvikling Schadler logo Enova Kulturhåndverkerne Stålegård Dekkerhus Gamle Ovner Villa Fridheim Villbring Landskap Kagge_forlag_bøker DAMM Gyldendal Forlag Pax Forlag Trefokus Eirik Dyrop