• I stor grad diffusjonsåpen:
  - dvs at malingen gir luft fra overflate til treverket - noe som igjen medfører at nedbrytingen av malingen skjer fra overflaten og innover. Dette reduserer risiko for råtedannelser.

• Tyntflytende og lett å påføre: - tåler bevegelser. Kombinasjonen linoljekitt og linoljemaling på gamle vinduer. er også en svært god løsning. Linoljekitt kan også brukes i sprekker på både dører og panel. Linoljemaling har en god dekkevne og er lett å påføre.

• Drøy i bruk
  - selv om linoljemaling ofte koster mer en dagens maling er den svært drøy i bruk.
  Dette betyr at  bruk av linoljemaling på en husfasade kan falle rimeligere ut en dagens malingsprodukter.

• Lang holdbarhet/god forutsigbarhet
  - linoljemaling kan ofte holde i
  15 - 20 år på øst/vest fasader og 3 -5 år på syd og vest fasader. Når nedbrytningen i tillegg skjer fra overflaten er det lett å se når nytt strøk bør påføres.
  NB! Nytt strøk skal ikke påføres før eksisterende strøk er tilstrekkelig matt og nedbrutt, for mange lag kan medføre fukt og avflaking.

• Lang tørketid:
  - tidsmessig en ulempe - men kvalitetsmessig en fordel.
  Lang tørketid gir bedre inntregning i treverket.
  

• Dårlig bestandighet mot sur nedbør:
  - linoljemaling har ingen eller lavt innhold av løsemidler (avhengig av produsent) som gjør denne malingstypen miljøvennlig. Det er viktig å være ekstra påpasselig med å vaske huset med egnet husvask.
  

• Kan være vanskelig å få tak i
  - linoljemaling er ofte bestillingsvare på byggsentra. Ta derfor en ringerunde til lokale fargehandlere, byggesentra, mv. Det er få importører og produsenter i Norge, men f.eks www.gjoco.no har lands- dekkende forhandlernett med salg av Herregård Linoljemaling.

• Selvantennende
  -linolje medfører fare for selvantennelse. Fukt rikelig eller brenn filler e.l.

• Ulempe kritting
  - kritting kan være en ulempe ved linoljemaling på bruksgjenstander som f.eks hagebenker. Kritting på fasader medfører ingen ulempe.
  

Denne fargetypen ble og er mye anvendt i Sverige hvor "Falu Rødfarg" (merkebeskyttet), er en klassiker på svenske torp. I Sverige har denne type komposisjonsmaling røtter tilbake til ca 1600- tallet. I Norge ble "Falu Rød" og "Engelsk Rød" mye benyttet på låver og driftsbygninger og har vært benyttet like lenge som linoljemaling. Vanlige fargevarianter - foruten rød - var oker, umbra og hvitt.

Komposisjonsmaling kjennetegnes med en matt overflate, og har svært gode egenskaper i holdbarhet og inntregningsevne. Malingen er heller ikke avhengig av at underlaget er helt tørt ved påføring, bl.a. fordi den er diffusjonsåpen (tilfører luft til treverket). Malingstypen kan påføres underlag som er matte, nytt treverk eller overflater der malingen er slitt ned.

Ulempen med komposisjonsmaling er at malingen smitter lett ved berøring og følgelig kan den lett farge klær. Imidlertid går dette enkelt a v ved vask. Komposisjonsmaling ble derfor mye benyttet på sekundærbygninger som låver, uthus etc.

Komposisjonsmaling er billig og økonomisk i bruk. Du kan forholdsvis enkelt blande selv i større kvanta. Det er dessverre vanskelig å få tak i malingstypen i Norge men i Sverige er denne godt utbredt og også kommet ferdig blandet i enkelte dagligvarekjeder.
Malingstypen egner seg bedre til innlandsklima enn kystklima, da den ikke er så motstandsdyktig mot fukt som linoljemaling.

Bildet over:  Komposisjonsmalingen på veggen på denne verkstedbygningn er stedvis slitt ned til
bart trevirke. Inntrengningsevnen og de gode pusteegenskapene bidrar til at trevirket - første
gang malt ca 1850 - fremdeles er friskt (Foto: Gamletrehus.no).

En grundig fasadevask f.eks med salmiakk og vann i forhold 1:10 eller egnet husvaskprodukt for deretter å påføre nytt strøk komposisjonsmaling, vil gi et flott resultat!

Vindusrammen og den flotte empire-typiske "tempelomrammingen" på bildet over, innhar sine opprinnelige farger og er malt med linoljemaling. Lag din egen komposisjonsmaling ⇒