Navigere: Start » Historie » Gamle trehus - Historie artikler » Gamle jernovner - historie

16 / 04 / 2007

Gamle jernovner - historie

Skrevet av: Roger Falldalen

På 1500 tallet kom de første ovnene til Norge. Jernovner, grue og pipe markerte da en
ny epoke innen ildsteder og matlaging. Ovner tok over for røykstuer og årestuer som
i prinsippet hadde et åpent bål i huset med hull/ljore i taket.

Tidligere var huset konstruert rundt ildstedet men innføring av jernovnene og gruer
muliggjorde også etablering av rom innendørs - og til eksempel 3 roms stuer ble etterhvert
vanlig og avløste den lille 1 roms årestua.

Produksjonen av ovner i Norge startet antagelig mellom 1622 og 1632. I begynnelsen
foregikk produksjonen ved at man støpte i åpne former. Arbeidet med modellen ble
utført av treskjærere (bilthuggere) som utformet modellene i tre. Modellplatene
ble deretter presset i sand og fylt med flytende jern.

Dette ga tykke plater og en tids-karakteristisk grov og porete mønsterstruktur.
Etterspørselen etter jernovner begynte for alvor ca 1660 med en glansperiode frem til
midten av 1800 tallet.

Ovnsproduksjonen i Norge er et svært viktig kapittel i norsk jernverksindustri.
Ovnene holdt internasjonalt en høy kvalitet , både i produksjon og i utforming.

Bildet over: "Kongeovn"/Jubileumsovn - Kværner Brug
nr. 105 fra 1905 -Høyde 194 cm.(Samme type ovn gikk
på auksjon tidlig 2005 for 167 000,-)

Bilegger og Vindovn - 1600 og 1700 tallet

De første ovnene var bilegger og vindovn. Disse ovnene er realtivt sjeldne og verdifulle
både som antikviteter og nasjonale kulturminner.

Bilegger

Bilegger var den første ovnstypen og er i prinsippet en enkel ovnskasse gjerne rik på dekor,
som ble varmet opp fra peisen i tilstøtende rom. En bilegger-ovn hadde av den grunn ikke ovnsdør.


Bildet over: Bilegger	llustrasjon: Bilegger - en løsning hvor ovnen ble varmet opp fra peisen i tilsøtende rom.

Vindovn

Enkel ovn (støpjern, rik på dekor) med røykrør til pipe, i hovedsak samme prinsipp som brukes den dag i dag.

Bildet over: Vindovn fra 1699 laget hos Bærums Værk. Motivet viser
Fredrik IV `s og dronning Louises (brystbillede som kronprinspar i profil).
Dette motivet var det mest poulære under barokken og ble først laget hos
Fritzøe Verk i 1698 (etter dansk modell). Legg merke til understellet som er
etterligning av murstein i tre. En vanlig løsning på den tiden .

Bildet over: Vindovn med motiv «Rigernes Våben» og Frederik IV til hest.
Modellen er skåret av Johan Jørgen Schram, og står på Rosenborg Slott i
København, samme type har antagelig stått på Kongsvinger Festning.
Stor størrelse på vindovn - høyde 110 cm.

Etasjeovner (ca 1700 - ca 1940)

Etasjeovnen, (også kalt berlinerovn eller blondeovn), kom tidlig på 1700 tallet.
Tidligere ovnstyper hadde en svakhet i at varmen trakk direkte til pipa. Etasjeovne holdt bedre på varmen ved at fyringen var nederst med flere etasjer el. brennkamre som holdt godt på varmen.

Utformingen favnet en rekke stilperioder: Rokokko, Louis Seize, empire, senempire/bidermeier og sveitser/historismen. I begynnelsen av perioden var ovner med 2 etasjer mest vanlig men på storgårder, større bygninger kunne etasjeovnene ha 3 etasjer el. flere.

Som det fremgår av billedserien under ble det tidlig produsert en rekke varianter med portaler og triumfbuer senere på 1800 tallet vanlig i helt utseende med gitter mellom rektangulære brennkammere.

Bildet over: Etasjeovn Fritzøe Værk fra 1775 -
sjelden ovn med sideinnlegg (Foto:Ove Røbergshagen)


Bildet over: 2 etasjers ovn fra Odals (Oudals) verk ca 1770 / 144 cm høy (nystøpt understell etter gammel modell)	Bildet over: 3 etasjers ca 10 år gammel kopiovn: "Ulefos nr. 179 årsmodell 1766". Høyde 168 cm	Bildet over: Ulefos nr. 69 mod. 1777, den største toetasjes ovn, som Ulefos har produsert. Høyde 140 cm


Bildet over: 2 etasjers ovn fra Bærums verk ca 1830. Fyring fra front. Høyde 160 cm.	Bildet over: 3 - etasjeovn Laxevaags Værk no 37 fra 1920 - 137 cm høy	Bildet over: 3 etasjeovn Trondheim Mek. Verksted nr 204 ca år 1900 - 85 cm høy


Bildet over: Vestalinneovn - 1829. Arkitekturovn, tempelformet etter tegning av Hans Michelsen i 1817. (Vesta = hjemmets gudinne, Vestalinnene var i sin 30 års tjenestetid forpliktet til ubrytelig kyskhet..) (Foto: Gamletrehus.no)	Bildet over: Etasjeovn - Ulefos Verk nr. 210 - fra ca 1900. 195 cm høy


Bildet over: 3 etasjeovn - Laxevaags Værk no 156 ca 1920 - 112 cm høy	Bildet over: Etasjeovn ("støttebeiner") Drammen Jernstøberi 1880 - 1900 / 170 cm høy med kronen.


Bildet over: Gedigen etasjeovn fra Kværner Brug nr. 45 - også omtalt som "kirkeovn" - /260 cm høy/40 cm bred/75 cm dyp	Bildet over: Såkalt "Ridderovn" for hjørne (220 cm høy) Drammens Jernstøperi ca 1865. Rikelig romantisk dekor med blanding av middelalder-romantikk og nyrokokko.	Bildet over: Etasjeovn Gjøvik nr. 2 - 1880 - 1890 / 220 cm høy

Gamle ovner: Rundovner (sylinderovner) / Magasinovner
Populære flerbruksovner som muligjorde å rundbrenne ved, kull og koks i opptil et halvt døgn uten etterfylling. Ga en svært god varme og store utgaver kunne benyttes i større forsamlingsrom. Forbilde ofte i empirens søyler. Løsninger med sylinderovner tilknyttet kobbertank ga de første varmtvannsberedere i Norge.

Bildet over: Rundovn Hamar Jernstøperi nr. 11 ca 1900 - 1920, 160 cm høy	Bildet over: Rundovn Bærums Verk nr. 158 - fra ca 1890-1920. 165 cm høy.	Bildet over: Rundovn Bærums Verk nr. 161 ca 1890-1920 / 160 cm høy


Bildet over: Rundovn (pigekammerovn/ kahyttovn)Hamar Jernstøberi no 23. Ca 1900. 74 cm høy.	Bildet over: Rundovn O.Mustad & Søn nr.63-ca 1900/- 90 cm høy Hette på toppen løftes av for koking	Bildet over: Eidsfos verk nr. 130. Rundovn fra ca 1920-1930. På toppen løs hette til å løfte av, ringer under til koking. 110 cm høy.

Bildet over: Vakker grønn/gull emaljefarget sylinderovn - Med en fagmessig god utført restaurering vil dette bli et staselig innslag i stuen. Drammen Jernstøberi nr.12 - Ca 1880 /203 cm høy (Foto: Torbjørn Antonsen)


Bildet over: Magasinovn Aadals Brug nr. 92 A. N Nyrenessanse ca 1880-1890. Eget uttak bak for å koke kaffe. 190 cm høy	Bildet over: Firkantet ovn beregnet for mindre rom Koksovn Jøtul nr 507.	Bildet over: Bærums Verk nr. 205. Magsinovn/Kokeovn fra cirka 1920-30. Høyde 160 cm


Bildet over: Magasinovn/ kokeovn - Brann nr. 23 - fra ca. 1930. Høyde 160 cm.	Bildet over: Med sylinderovner kom også de første varmtvannbeholdere - Drammens Jern - ca 1930

Småovner: Peisovner, vedovner


Bildet over: Eidsfos Jernverk nr. 1 Dekorert peisovn fra cirka 1910 med avtakbar frontdør for åpen peis.	Bildet over: Peisovn fra ca 1910 med avtagbar frontdør - for åpen peis


Bildet over: Flott dekorert peisovn - Drammen nr. 6 - fra ca 1910 Avtagbar frontdør for åpen peis - høyde 90 cm.


Bildet over: Kværner Brug nr 175 - vedkomfyr fra cirka 1920.	Bildet over: Jøtul nr 118 - fra 1940 Vedovn for 60 cm ved - høyde 79 cm

Gamle ovnsdeler

Bildene over: Ovnsdeler er viktige kulturminner vel verdt å ta vare på. Bildet til venstre: sideplate til etasjeovn. Bildet til høyre: Ovnsplate til etasjeovn Odals verk fra ca 1770. Motivet er fra gresk mytologi som var typiske motiver på etasjeovner i rokokkoperioden.

Bildet over: I begynnelsen av norsk jernovnproduksjon hadde ovnsplatene karakteristisk grove og porete mønster. Bildet viser viser Fredrik IV `s og dronning Louises (brystbillede som kronprinspar i profil). Sideplaten (høyde 70 cm, bredde 51 cm ) tilhører en vindovn fra Bærumsverk 1699.

Ovnsplaten ble funnet innmuret i en gammel gruve/peis i en gammel bygård i Kongsvinger.
Det var ganske vanlig , når gamleovnene ble kastet ut, at sideplatene ble murt inn i gruvene.

Bildene over: Ta vare på ovnsplatene - profesjonelle ovnsrestauratører har gjerne et rikholdig lager av ovnsdeler. Det kan defor være mulig å istandsette en gammel jernovn selv om den mangler deler
(Foto: Anders Lous)