|
09 / 06 / 2007
Taktekking - TakrennerSkrevet av: Roger Falldalen
Enkeltkrummet teglstein
|
|
Enkeltkrummet teglstein til taktekking overtok gradvis fra 1500 tallet for torv og spontekking på husene. Denne type stein til taktekking var vanligst på 1700 og 1800 tallet.
|
|
|
| |
|
|
| |
|
Bildet over: Skal ødelagt gammel takstein byttes ut bør gammel og brukt erstatningsstein
legges i adskilte felter - sekundærbygninger Rød Herrgård i Halden (Foto: Gamletrehus.no)
|
Falset teglstein
|
|
Vanlig fra annen halvdel av 1800 og et godt stykke inn på 1900 tallet . Falset teglstein legges i forband ("halvt om halvt" - se illustrasjon).
Steinen forekom også glassert, med ulik dekor og de tidligste steinene hadde ikke forhøyningen i midten nederst på steinen.Falset teglstein gir en svært holdbar og tett takløsning..
|
|
|
| |
|
Bildet over: Falset teglstein - Moss ca. 1910
(Foto: Gamletrehus.no)
|
| |
|
|
|
Bildet over: mønepannene var tilpasset førhøyningen i taksteinene. Denne typen mønepanner
kan være noe vanskelig å få tak i brukt men mønepanner til enkeltkrummet teglstein kan ofte benyttes.
|
Torvtekking
|
|
En svært gammel måte å tekke taket på. Vanlig metode var flere lag (opptil 20 lag) never på undertaket (taktroa) - deretter to lag med gresstorv. I raften (nederst på taket) ble torva holdt igjen med ulike lokale metoder (illustrert eksempel nedenfor).
Har du planer om å anlegge torvtak bør du forhøre deg ang. de lokale metodene. Skal du restaurere - kopieres den benyttede metoden med trevirke fra stedet.
|
| |
|
|
| |
|
Siste bilde over: Loftstue fra Alvdal 1841 ( flyttet til Løten) og restaurert av Odd Nybroen - Løten
(Foto: Gamletrehus.no)
|
Spontekking
|
Spontekking er en gammel metode benyttet på alle typer trehus men er kanskje mest kjent fra stavkirkene. Metoden strekker seg tilbake til våre stavkirkers tid på 1100 tallet. Mye brukt frem til 1600 tallet og i enkelte dalfører frem til 1800 tallet.
Bildet over: Spontak (Foto: Gamletrehus.no)
Stokken ble kløyvd med øks og det ble hugget jevnstore stykker. Sponen kunne ha ulike utforminger - fra de enkleste rektangulære til buede eller spisse i enden.
Bildet over: Legging av rektangulær spon - fra Odalstunet (Foto: Gamletrehus.no) |
Steintekking
|
|
Blir utbredt fra første halvdel av 1800 tallet samtidig med teglstein, men forfinnes som taktekking før den tid i områder med bruddstein. To typer var var vanlige:
Heller: mest utbredt på Vestlandet og ble hugget ut av stein med lokal karakter i mønsteret. Helletak var svært tungt og gjenkjennes med tildels eller svært ujevne former på hellene. Skal du etablere eller restaurere et helletak er det viktig at lokale tradisjoner følges. Gir ett svært solid og holdbart tak.
Bildet over: Villheller (Foto: Gamletrehus.no)
Skifer: den mest utbredte type steintekking - tidligere var det skiferbrudd nesten over hele landet. Skifer tok over for torvtak og spontekking. Skifer muligjorde vesentlig brattere tak - ikke uvanlig med 40 grader helling (torvtak var vanlig med ca 23 grader helling).
Tyngden på skifertak kan sidestilles med tyngden på teglsteinstak. Til taket ble benyttet leirskifer eller glimmerskifer. Gir ett svært solid og holdbart tak. Utformingen på takskiferen var i begynnelsen villskifer men fikk etterhvert ulike fasonger:
|
| |
| |
|
|
|
|
| |
Bilde 1: rektangel
|
Bilde 1: ruteskifer / firkantskifer
|
Bilde 1: lappeskifer
|
|
Illustrasjon over: Hovedutforminger av skifer - variasjoner innefor disse forekommer. |
| |
|
|
Bildet over: Sveitservilla med lappeskifer - Gaupne - bygget i 1905 (Foto: Ruben Kvalsøren).
|
|
|
 |
| Bildet over: Firkantskifer lagt i forband (halvt om halvt) (Foto: Ukjent) |
| |
|
|
|
Bildet over: Ruteskifer fra et eldre skoletak i Vesterålen ca 70-80 år gammelt
(Foto: Gunnar Aase).
|
Takrenner
|
 |
|
|
Takrenner i tre
|
En gammel løsning som var tilknyttet torvtak og spontak. Hvis du innehar eller har planer om å tekke taket med torv bør det følges lokale teknikker som også innbefatter takrenne- løsninger knyttet til lokale tradisjoner. Lokale løsninger kopieres der tak og renner er synlige, kombinert med moderne produkter (som skjules) eks impregnerte bord kan resultatet bli både godt og holdbart .
Ta evt. kontakt med antikvariske myndigheter eller lokale bedrifter som har erfaring med torvtekking og tretakrenner. |
|
Bildet over: Rennekroker i jern. Disse kan evt. restaureres og
benyttes på nytt.(Foto: Gamletrehus.no)
|
Sinkrenner og stålrenner
|
|
Sinkrenner var tidligere det mest benyttede materiale til takrenner. I skjøtene ble det loddet med vanlig tinnlodding hvilket gir en god og holdbar loddeskjøt. Sinkrenner hadde en forventet levetid, ved riktig vedlikehold, på mellom 40 og 50 år, deretter, som følge av korrosjon og forvitring ble disse så tynne at utskifting ble nødvendig - men det er også en rekke eksempler på at disse har holdt betydelig lengre.
For å oppnå forventet levetid var det viktig å male sinkrennene med linoljemaling. Sinkrenner ruster forholdsvis lett og maling av disse forlenger levetiden betraktelig. Det kan oppstå korrosjon hvis ulike metaller er i nærheten av hverandre - dette gjelder spesielt sink og kobber.
Sinkrenner har vært borte fra markedet en stund men er nå gledelig nok på vei tilbake i handelen. Sinkrenner er nok et eksempel på at gamle bygningsdeler i stor grad overgår mer modere produkter både i levetid og kvalitet.
Stålrenner ruster forholdvis raskt og er følgelig ikke egnet i kystnære strøk og områder i landet med mye nedbør.
|
|
|
|
Tips en venn
|
|
Bli medlem du også !
Medlemskap hos Gamletrehus.no er gratis og uforpliktende !
|
.jpg)
