Startsiden  |  Sidekart  |  Kontakt oss  |  Annonsering  |  Kjøpsbetingelser  |  Om Gamletrehus.no  |  Tips en venn
Gamletrehus.no

13 / 04 / 2007

Sveitserhus 1840-1920

Skrevet av: Roger Falldalen og Mikael Lillevold - EKS Design AS


Denne artikkel fokuserer i hovedsak på trearkitektur relatert til eksteriør og utemiljø relatert til det alminnelige sveitserhuset i Norge.

Sveitserstilen kom til Norge i 1840 årene. Industraliseringen nådde Norge rundt 1850 - noe som bl.a. effektiviserte sag- og høvleribransjen. Dette bidro bl.a til at forbruker kunne kjøpe bygningselementer 
som f.eks listverk og høvlet panel ferdig produsert til overkommelig priser - høykonjunktur ga i tillegg økt byggevirksomhet.

Den store utbygging av jernbanen i Norge foregikk i sveitserperioden og medførte at logistikken vedrørende frakt av bygningdeler til steder i Norge ble mye enklere enn tidligere.

Stilen ble godt mottatt i Norge og spesielt på landsbygda ble stilen populær og det ble her bygget svært mange sveitserhus. Selv om f.eks listverk, høvlet panel/trelast ble tilgjengelige salgsvarer ble mye utsmykking nok utført av huseier selv eller lokale snekkere.

Sveitserstilen innebar vesentlige stil- og bygningsmessige endringer i forhold til tidligere stilepoker:

  • Sveitserhus ble tidlig oppført i tømmer - etterhvert tok reisverk over.
  • Sveitserstilen fremhever treet og treets egenskaper i mosetning til tidligere stilperioder som alle
    hadde steinarkitektur som forbilde.
  • Ofte høy synlig grunnmur over bakken - som ga mindre fukttilgang til trevirket.
  • Kjellerommene ble mer brukervennlige og muligjorde oppbevaring av mat, redskaper etc.
  • Vanlig med saltak med bratte takvinkler - fra 38 til 45 grader.
  • Større vindusflater ga bedre lys -  krysspostvinduer ga mulighet til å lufte over lengre tid.
  • Montering av innervinduer var mer energiøkonomisk og bedret inneklimaet.
  • I gavlvegger og langvegger ble utheng større, og beskyttet panelet bedre.
  • Lukkede verandaer ga en høyere trivselsfaktor og forlenget sommersesongen.
  • Åpne verandaer ga bl.a mulighet for å lufte og tørke tøy også i ruskvær.

Bildet over: Gatemiljø i Torsnes, Fredrikstad (1900-30). Jugend preg ("det nye Norge") og sveitserstil.
Hvite hus og stakitt-gjerder er går igjen. Inspirasjon gir stilmessig samhørighet. Helhetlig og estetisk bomiljø
er resultatet! Foto: Gamletrehus.no)

 

Stilretninger i sveitserperioden:

  • Historismen / Dragestil (1860 - 1910):
    Historismen i seg selv er ingen absolutt stilretning, men benevnes ofte som "stilforvirringen". Dette skyldes klassemessige omveltninger og industrielle endringer i samfunnet - noe som ikke la grunnlaget for en entydig stilretning.

    Begrepet historisme i bygningsøyemed referer i stor grad til større murbygninger i byene da særlig relatert til bygårder og offentlige bygninger. Stilmessig ble tidligere stilarter kopiert - og vanlige stilbenevnelser var "nyrenessanse", "nybarokk" eller "nygotikk". 

    På det store antall hvite trekirker som ble oppført i perioden ble det særlig vanlig å kopiere gotiske stilelementer.

    Mest kjent og særegent på vanlige hus innen trearkitekturen er kanskje dragestilen som var preget av drager fra vikingsskip og ornamenter fra stavkirker. Disse trebygningene hadde ofte mektige tårn i bygningskroppen. Dragestilen kan karakteriseres som en fornorsket videreføring av sveitserstilen.
  • Jugend (1890 - 1920):
    Jugendstilen i Norge hadde en radikal tilnærming - opprinnelsen hadde sitt utspring i Frankrike og Belgia, der stilarten "Art nouveau" oppsto mot slutten av 1800 tallet. Navnet "jugend" oppsto i Tyskland i 1896 - etter tidsskriftet "die jugend". Stilen var kortvarig i Norge - de mest markante bygningene finnes i Ålesund - hovedsakelig murbygninger oppført i perioden etter bybrannen i 1904. 

    Når det gjelder bygningsdeler i tre , er jugendvinduene karateristiske med småruter i øverste rammer - ofte buer i tverrpost på vinduet - sammen med kreativ belistning. Jugendvinduer kunne også bli montert i bygninger med andre stilpåvirkninger i denne perioden.

    Jugend har en organisk utrykksform i dekor - f.eks planter, stengler, blomster, dyr og innsekter, der slyngende linjer er karakteristisk.
  • "Det nye Norge" / Nyklassisisme (1905 - 1930):
    Til grunn for denne stilretningen lå et behov for en egen nasjonal arkitektur, med utgangspunkt i de nye industraliserte tidene og unionsoppløsningen med Sverige. Impulser ble hentet fra den gamle norske stav og laft tradisjonen men også hentet fra europeisk middelalder og kontinental byggeskikk. Nyklassisisme benyttes også som benevnelse for trearkitekturen i perioden da mange bygninger hadde detaljer fra denne perioden, hvor bl.a symmetri og strenghet i arkitekturen var vesentlig. Typisk er også bratte takformer, gjerne med et knekk i takflaten. I velstående boligområder fra den tiden er det fortsatt en rekke eksempler på nyklassisistiske bygninger.
    Innen murarkitekturen var nybarokk utbredt med en tung og massiv stil gjerne med klassisitiske søyler og jugendvinduer.

    Med unntak av sveitserstilen, ser en sjelden rene stilhus fra perioden 1900 - 1930, men ofte en sammenblanding av stiler - både i bygninger og utemiljø.

 

 
Bildet over: Parti fra "Villa Fredheim" - Krødsherad i Buskerud - oppført 1890-92. "Villa Fredheim" var opprinnelig et landsted for trelasthandler Svend Haug og hans kone Thea fra Drammen. Bygningen - en av Norges best bevarte trebygninger - er stilmessig påvirket av historismen. I de 40 rommene, møter man kjente og kjære skikkelser fra norske folkeeventyr - derav navnet "Eventyrslottet (Foto: Gamletrehus.no).

Denne typen "ekstrem-bygninger", som vises på bildet over, finnes sporadisk i Norge - dragestilen og ornamenter fra stavkirker, er  kjente temaene på denne bygningstypen. Til tross for særegenhetene, finner vi mange detaljer fra sveitserstilen i disse husene.

Bildet til høyre: Sveitserhus fra Tangen i Hedmark - byggeår 1917. Verandatilbygg mot hagen. Utformingen
av krysslistene rundt krysspostvinuene var typiske for begynnelsen av 1900-tallet.
Krysspostvinduer (sveitservindu) var typiske for sveitserstilen.
Skifer på taket gav en svært holdbar tekking. Liggende panel i begge etasjer. (Foto:
Gamletrehus.no)


Bildet til høyre:
Stor bygning i sveitserstil med empirevinduer. Empire/ Senempire var stilperioden før sveitsertiden
(Foto:
EKS-Design)



Bildet til høyre: Glassveranda mot hagen - med åpen terrasse i 2. etasje. Dette var en løsningen som ble vanlig i  sveitserperioden(Foto: EKS-Design)

Bildet til høyre: Sveitserhus i bymiljø, med typisk ark - uten veranda (Halden 1899) Vi ser fasade gateplan.
Huset har høy grad av opprinnelighet - bl.a med opprinnelig fargevalg, takstein (enkeltkrummet), sinktakrenner / nedløp og krysspostvinduer. Legg merke til at huset har stående kledning uten etasjeskiller
(liggende delingsbord mellom etasjene). Bordene mot gateplan har ikke skjøter.
(Foto: Gamletrehus.no)

 

 

 

Bildet til høyre: Huset , i Narvik ,har en bratt takvinkel -noe som var vanlig på sveitserhus - 
vanligvis fra 38 til 45 grader. Utradisjonell bygningskropp er typisk for sveitserhus, hvor
asymmetriske arker var vanlig for stilen. Foto: Jon Arne Østvik)


Bildet over: Sveitservilla i Gaupne - bygget 1905 som doktorbolig. Legg merke til den karakteristiske "knekken" på taket til verandapåbygget  i front - en elegant løsning som forkom på sveitserhus
(Foto: Ruben Kvalsøren) 

Stilblanding 

Det finnes en rekke eksempler på hus med sveitserstil, der bygningskonstruksjonen stammer fra tidligere perioder- og da vesentlig empire/senempireperioden (ca 1800-1870).

Det er viktig å ikke rendyrke disse stilblandingene i den ene eller annen retning. Stilblandingen fra nevnte perioder forteller mye om husets historie - og er viktig å bevare.


Bildet til høyre:
Huset fra Løten - antagelig fra ca 1800 - har rokkovinduer i gavlveggen og empirevinduer på langveggen. Påbyggene har kommet i sveitserperioden - annen halvdel av 1800 tallet. Her finner vi mye viktig bygningshistorie!
(Foto: Gamletrehus.no)




Bildet til høyre:
Nylig revet  hus fra Gjersrud i Oslo - antaglig fra empireperioden - noe før midten av 1800 tallet. Huset har et mektig verandapåbygg fra sveitserperioden.  Legg også merke til panelet - både stående og liggende.
(Foto: Bjørndal Historielag).

UTSMYKKING AV SVEITSERHUS

Sveitserhus er en kjent og karakteristisk husstil i Norge. Dette har ikke minst sammenheng med de særegne og flotte utsmykkingene og snekkerdetaljer (til datidens arkitekters store fortvilelse), utført med bl.a løvsagarbeide.

Typiske utsmykking- og profilområder:
Mønepynt - mønekryss - mønespir - vindskier - etasjeskillere - terrasser - vindusommramming - inngangsparti - stolper og rekkverk.


Bildet til høyre:
(Illustrasjon: EKS-Design)
Bildet til høyre: Utskjæringene kunne være iderike og var
ofte hentet fra dyreriket. På bildet til høyre ser vi
innslag av salamandere. (Foto: Gamletrehus.no)  


Bildet til høyre: Mønepynt var vanlig - også over inngangsparti. (Foto: EKS-Design)







Bildet til høyre: (Illustrasjon: EKS-Design)
  
     


Bildet til høyre:
(foto: EKS-Design) 






Bildet til høyre:
(foto: EKS-Design)







Bildet til høyre: 
Et morsomt mønespir - Malungen i Hedmark ca 1900
(Foto: Gamletrehus.no)








Bildet til høyre:
(foto: EKS-Design)





Bildet til høyre:

Mønespir, Tangen 1917.
(Foto: Gamletrehus)

VINDUER I SVEITSERHUS

Med sveitserstilen kom de karakteristiske krysspostvinduene, hvor de øverste smårammene kunne åpnes separat. Dette innebar en rekke fordeler fordi vindusløsningene erstattet empirevinduene (foregående stilepoke/sprossevinduer). Empirevinduene hadde som oftest ikke denne utluftingsmuligheten.
Det ble også vanlig med innervinduer, noe som ga en betydelig fobedring av inneklima. I tillegg kom jo også den økonomiske gevinsten med rduserte fyringskostnader.

 










Bildet til høyre: (Illustrasjon: EKS-Design)




Bildet til høyre: (Illustrasjon: EKS-Design)









Bildet til høyre: Krysspostvindu Halden 1899 (Foto: Gamletrehus.no)




Bildet til høyre: Krysspostvinduer
Halden 1899 (
Foto: Gamletrehus.no)



Bildet til høyre: Sveitsertiden var preget av snekkerglede. Her ser vi en "ekstrem" omramming rundt et lite vindu -
"Villa Fridheim" -Krødsherad i Buskerud ca 1892.
(Foto: Gamletrehus.no) 







Bildet til høyre:  Med sveitsertiden kom også større glasstilbygg - som flotte glassverandaer.
(Foto: Gamletrehus.no)





Bildet til høyre: Vinduer med farget glass ble vanlig i perioden. Kryssbelistningen rundt vinduet var svært typisk i perioden rundt tiden huset ble bygget, i 1905.
- Råholt i Akershus.

 






Bildet til høyre:  På større hus og offentlige bygninger ga høye vinduer godt med lys og en bedring av innemiljøet . Større vindusflater ble delt med tynne sprosser -Gamlebyen i Fredrikstad (Foto: Gamletrehus.no)

EKSEMPLER INNGANGSPARTI OG BISLAG

Sveitserperioden hadde ofte rikt utsmykkede inngangspartier eller bislag som ønsket gjester velkommen på en flott måte. I bislag/inngangspartier var det også vanlig med sittebenker.

 
(Illustrasjon: EKS-Design)









Bildet til høyre: Inngangsparti Tangen 1917 ( foto: Gamletrehus.no)   
 











Bildet til høyre: Bislag - Halden 1899. (foto: Gamletrehus.no) 





Bildet til høyre: (Foto: EKS-Design)








Bildet til høyre: Bislag - Våler i Solør 1865 (nå Glomdalsmuseet).
(Foto: Gamletrehus.no)








Bildet til høyre: Innglasset veranda over hageveranda,
Halden 1910. (Foto: Gamletrehus.no)







Bildet til høyre: Åpen veranda over inngangsparti
(Foto: EKS
-Design)








Bildet til høyre: Åpen veranda over inngangsparti - Tangen 1917
(Foto: Gamletrehus.no )  








Bildet til høyre: (Foto: EKS- design)
Bildet til høyre:

Detalj fra utskjæring på terrasse - Sveitserhus, Gaupne (1905). I tiden rundt unionsoppløsningen var nasjonalfølelsen sterk. Mange utskjæringer var inspirert av norrøn mytologi, våre stavkirker, norske eventyr, dragemotiver e.l. (Foto: Ruben Kvalsøren)



 

REKKVERK - SØYLER






Bildet til høyre: Eksempler på flotte profilerte bord med endeprofil. (Illustrasjon: EKS-Design)   
       
   
 
 











Bildene til høyre: Detaljer av rekkverk og søyler fra samme bislag - Halden 1899. (Foto: Gamletrehus.no)

       








Bildet til høyre: (Foto: EKS- design)










Bildet til høyre: (Foto: EKS- design)





Bildet til høyre: (Foto: EKS- design)





Bildet til høyre: (Foto: EKS- design)





Bildet til høyre: (Foto: EKS- design)








Bildet til høyre: (Foto: EKS- design)






Bildet til høyre: (Foto: EKS- design)
   

ETASJESKILLER

 

 
(Illustrasjon: EKS-Design)   
  
  





Bildet til høyre: Takkekantlist - Halden 1910
(Foto: Gamletrehus.no)  
Bildet til høyre:  To separate vannbord på profillist med stjerner mellom ga et mektig inntrykk.
(Foto: Arne Jonny Kjernsli)
Bildet til høyre:  Vannbord - profilert list og tannbord ga en elegant delingsskille mellom etasjene.
(Foto: EKS-Design)

UTVENDIG KJELLERNEDGANG

Kjellernedgangen var ofte plassert utvendig, noe som ga bedre innvendig plassutnyttelse. Hvis grunnmuren hadde tilstrekkelig nettohøyde over bakkeplan, kunne døren til inngangen plasseres direkte i grunnmuren.








Bildet til høyre: Kjellernedgang i panelhøyde
- Halden 1899.
(Foto: Gamletrehus.no) 






Bildet til høyre: Kjellernedgang -
i grunnmur/panel
Tangen 1917.
(Foto: Gamletrehus.no)

KJELLER

Kjeller i sveitserhus ble benyttet til oppbevaring av mat, blomsterknoller, redskaper etc. Kjellermiljøet var ofte fuktig og egnet seg i lite grad som oppholdsrom. Det var også vanlig med en ovn som kunne gi en viss grad av oppvarming.

 







Bildet til høyre:
Et typisk kjellermiljø i sveitserhus med kraftige steinmurer og typisk kjellervindu med jernsprosser.
(Foto: Gamletrehus.no)

DØRER I SVEITSERHUS



Bildet til høyre: Krysspostdøren (også kalt sveitserdøren) - Hytjanstorpet Grue i Finnskog, tidl. i sveitserperioden. Sveitserdøren var den mest vanlige innerdør - også benyttet som utgangsdør - gjerne med glass i øverste speil. Døren på bildet har orginal maling (å overmale denne vil være ensbetydende med å ødelegge døren..)
(Foto:Gamletrehus.no)
  








Bildet til høyre: Sjelden ubrukt  tofløyet krysspostdør, laget i Tistedal ca 1900. Stempel fra trevarefabrikk er fortsatt synlig .
(Foto:Gamletrehus.no)









Bildet til høyre: Tofløyet utgangsdør med glass - Løten, tidlig i perioden - denne dørtypen var typisk tidlig i sveitsertiden.
(Foto:Gamletrehus.no)
 






Bildet til høyre: Ytterdør fra Halden. Utskjæringer i dørspeil ble etterhvert vanlige, spesielt i byene, når sveitserstilen  for alvor begynte å gjøre sitt inntog -  mot slutten av 1800 tallet. Det ble vanlig med mer bruk av glass i dørspeil - og overlysvindu. (Foto:Gamletrehus.no)




Bildet til høyre: Ytterdør uten glass - fra Halden.
Speilene er vertikale med markant prismeutforming, noe som er typisk for stilen. Kantene i stolper og speil er avfaset i 45 grader -  som også er et særegent og karakteristisk trekk fra sveitserperioden.
(Foto:Gamletrehus.no)  





Bildet til høyre: Sveitserperioden var kjent for flotte utsmykkinger og løvsagarbeide - bildet  viser eksempel på et omfattende arbeid som pryder hjørneinngangen.
(Foto:Gamletrehus.no)

DØRVRIDERE

Nøyaktige tidsangivelser for dørvridere er utfordrende, noe som skyldes at produsentene ikke eller i liten grad merket håndtaket med logo, nummer eller firmanavn.

Seriproduksjon av dørhåndtak i Norge kom så smått i gang tidlig i sveitserperioden ca 1850. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 - bemerk forøvrig at Trio ikke merket dørvriderne på dette tidspunktet. Trio ble i 1908 registrerte varemerket, men selv etter dette ble ikke alle Trio's produkter merket.


Bildene til høyre: Eksempler på vanlige dørvridere i messing, tidlig sveitser/senempire i siste halvdel av 1800 tallet - grepet på håndtaket var gjerne litt "pæreformet" - og kunne være dreid i tre, bein eller ibenholt.
(Foto: Gamletrehus.no)
   
       
   
 
  

         

 
Bildet over: Typiske dørvridere som var bestselgere i perioden ca 1890 - 1920. Dørvridere var typisk i messing eller forniklet messing. Nikkel kom til Norge ca 1880 , krom ca 1925. (Foto: Gamletrehus.no)









Bildet til høyre:
  Kanthengsel var det vanligste dørhengsel
i sveitserperioden - prinsippet benyttes fortsatt i dag.
(Foto: Gamletrehus.no)
  










Bildet til høyre:
  Typisk låsekasse i sveitserperioden - 
denne mot slutten av perioden (Foto: Gamletrehus.no)

TAKKONSTRUKSJON - TAKTEKKING - YTTERVEGGER



Illustrasjon over:
EKS-Design




Illustrasjon til høyre:
Knebukk er en elegant løsning som kom med sveitserstilen. Denne bidro til høyere loftsutnyttelse.(Illustrasjon:
Gamletrehus.no)

Karakteristisk for sveitserhuset var også store overheng utenfor ytterveggen med profiler på taksperrene. Dette var vanlig på nær sagt alle synlige bærebjelker (se bildene under).



Bildet til høyre:
Taksperre (uthengssperrer og sperreføtter) med profiler, noe som var vanlig på sveitserhus.
(Foto EKS-Design)






Bildet til høyre:  Utskjærte bjelker i buslag med malte avfasinger.
(Foto EKS-Design)


Bildet til høyre:
Staffpanel var hyppig brukte i sveitserperioden. Den kunne monteres både stående og liggende. (Foto:Gamletrehus.no)








Bildet til høyre:
Parti av sveitserhus - sent 1800 (Flisa) med pløyd staffpanel  med endeprofil(stående) og falset panel (liggende).
Synlig utskjært bjelkelag.
Nederst utvendig brystning som forekom ganske ofte på større sveitser-hus. (Foto: Gamletrehus.no)
Illustrasjon til høyre: Reisverk overtok for laftet tømmervegg og ble den dominerende vegg-konstruksjonen i sveitsertiden. Dette ble utført i plank som var både billigere, og tørket lettere enn tidligere løsning; bindingsverk. Bindingsverk hadde tilnærmet samme prinsippet, men grovt tilhogd tømmer som medførte lenger tørketid.



 

TAKTEKKING





Bildet til høyre:
 
I sveitserperioden -annen halvdel av 1800 tallet, var enkeltkrummet teglstein på taket vanlig.
(Foto:Gamletrehus.no)  




Bildet til høyre:
  Falset teglstein tok over for enkeltkrummet teglstein og ga et svært tett tak. (Foto:Gamletrehus.no)


Bildet til høyre:  Lappeskifer - Malungen i Hedmark ca 1900. Skifer på tak ble ogte benyttet på sveitserhus. Dette ga et svært holdbar og solid tak. (Foto:Gamletrehus.no)
 

Les mer om sveitserhuset på neste side..

1 2 3 »


Tips en venn

Bli medlem du også ! Medlemskap hos Gamletrehus.no er gratis og uforpliktende !
Facebook Gamletrehus.no Villa Bergfall Bygningsvern Blogg Stokk & Stein AS Vindsperre.no Stil tre AS Fortidsminneforeningen EKS Design AS Vindusbevaring.no - Kjell K. Sæternes Byggvernlosen Magasinet Norske Hjem Bygg og Bevar Norsk Arv serien Gamletrehus.no Tradisjon Tro Lev Landlig Grindland Trevarefabrikk AS Viggja dør og vindusrestaurering Arkitektlaget AS Cristiania Tapetverksted Disen Kolonial Sjur Harby Vakre hjem og interiør Bergen Håndtverksenter As Kystsnekker'n Rever og Drage arkitektur Speedheater System Gustavsen AS Einar Stange AS Norsk Handverksutvikling Schadler logo Enova Kulturhåndverkerne Stålegård Dekkerhus Gamle Ovner Villa Fridheim Villbring Landskap Kagge_forlag_bøker DAMM Gyldendal Forlag Pax Forlag Trefokus Eirik Dyrop